Helt enig med deg der Atle. En debatt om roller og makt er helt klart på sin plass når det gjelder støtteordningene og hvem som fordeler/vurderer.

Dessuten; Jeg vet om flere musikere som er uenig med Bjerkestrand om fordeling versus størrelsen på beløpet. Bjerkestrand mener at musikerne selv vil ha større beløp, men da kan man spørre: Hvem er musikerene her? Kurt Nilsen, plateselskapet til Maria Mena? Eller musikere som jobber innen smalere sjangre? Det er vanskelig å snakke om musikere som en homogen gruppe her. Mange plateutgivelser i dag koster mindre penger enn før, ikke minst fordi musikere og produsenter har tilgang til egne studio/nettverk. Snart slutter folk å gi ut fysiske cdplater, og gir heller ut mp3/FLAC/24-bit (j.fr Gubemusic). Det betyr at en produksjon kan bli langt billigere. Jeg mener at mindre støttebeløp til smalere sjangre/artister vil være veldig bra for både disse musikerene, men også musikknorge i sin helhet. Selve analysen og vurderingen av avkastning og suksess må foretas på bakgrunn av å studere sammenhengen mellom støttebeløpet, hva beløpet bidro til og i hvilken grad støtten hjalp artisten. At kjente og store kommersielle artister får store beløp er sikkert bra for satsingen, langsiktigheten og et høyt utgiftsnivå, men småbeløp i størrelsen 20 - 40.000 kan bidra til veldig mye hos en artist som jobber innen smalere sjangre (som ofte verdsettes av publikum i utlandet). Kanskje man kan se nærmere på fordelingen av midlene? Med tanke på et relativt lavt beløp som innsats kan en musiker innen smalere sjangre oppnå mer med et lite støttebeløp enn dersom vedkommende ikke får noen støtte. Spørsmålet er om hun/han oppnår mer med dette støttebeløpet enn hva større artister gjør, sett i forhold til betydningen av selve støtten og beløpet.