Susanna og det magiske

Susanna Wallumrød og hennes "Magical Orchestra" har nettopp sluppet sin debutplate " List of Lights and Buoys" på plateselskapet Rune Grammofon til ellevill mottagelse fra et samlet kritikerkorps. I dette intervjuet forteller hun om arbeidet med utvidelsen, hennes samspill med pianist Morten Qvenild og om planene hennes fremover. - Det viktigste for meg er å bli hørt, det verste er å bli møtt med likegyldighet, sier hun til Ballade.

02.03.2004 | Av: Kyrre Tromm Lindvig

Av Kyrre Tromm Lindvig

På " List of Lights and Buoys" innehar pianist og keyboardist Morten Qvenild en meget sentral rolle. Qvenild, som blant annet er kjent som musiker med Jaga Jazzist, Nils Petter Molvær og Shining har jobbet sammen med Susanna Wallumrød i fire år.
- Jeg var på utkikk ettter en pianist og lette lenge. Jeg har prøvd å jobbe sammen med mange forskjellige, men det funket ikke bra før jeg begynte å arbeide sammen med Morten. Alle jeg prøvde ut var meget flinke, men det handler jo om å finne en som man har en god kjemi med, sier Wallumrød.

Duoen hadde sin debutkonsert på Nattjazz i Bergen i 2001. De har også opptrådd på Blå i Oslo og på Kongsberg Jazzfestival, blant mange andre steder. Men før de gjorde noe som helst tilbrakte de et år på øverommet.

- Det tok tid å bli samspilte og å finne et uttrykk som funker. Særlig er duoformatet meget krevende, det er veldig nakent. Imidlertid er det også god plass til å gjøre mye, poengterer hun.

Plateinnspillingen startet for et og et halvt år siden. Prosessen tok litt tid, ikke minst fordi Qvenild hadde sine forpliktelser på Musikkhøyskolen mens Wallumrød studerte musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. - Det har vært en lang prosses, men den har vært viktig. Vi har jobbet sammen med Andreas Mjøs og Audun Bormann og senere kom Helge Sten og Rune Kristoffersen inn som aktører. Det var veldig fint å kunne få innspill fra flere kanter, forteller Wallumrød.

Den lange veien før utgivelsen var et faktum tok imidlertid på noen ganger, kan hun fortelle.

- Ja, det var ganger jeg lurte på om det noensinne ville bli en plate. Morten er veldig mye ute på veien, så vi måtte jobbe mye innimellom. Vi har også forkastet masse underveis, så det har tatt sin tid. Men det er blitt en plate jeg står for, det er ikke viktig for meg å bare utgi noe for å utgi noe, sier hun.

Som kjent for de fleste årvåkne Balladelesere er navnet Wallumrød en gjenganger i Norges musikkliv, og Susannas brødre, Christian og Fredrik er godt etablerte som henholdsvis jazz/samtidsmusikkpianist og trommeslager. I tillegg har hun også en keyboardspillende fetter, David Wallumrød, som dukker opp i diverse sammenhenger i norsk musikkliv. Jobber hun noe sammen med sine slektninger?

- Jeg spiller ikke med mine brødre. Ikke av prinsipp, men rett og slett fordi vi er forskjellige steder musikalsk. Jeg har selvfølgelig fått mye inspirasjon men det føles naturlig for meg å gjøre mine egne ting. Kanskje det føles ekstra viktig for med, da jeg er yngst i rekken, sier hun og legger til at hun har jobbet litt med sin fetter David i et tidligere bandprosjekt.

Susanna Wallumrød forteller videre at hun har drevet med musikk og sang så lenge hun kan huske.

- Jeg har alltid ville være sanger, jeg kan ikke huske noe annet. Jeg gikk i barnekor, fikk pianotimer og sangtimer. Jeg var heldig med musikkglade lærer i grunn- og ungdomsskolen og hadde mitt første band da jeg var 15, forteller hun.

På musikklinjen på videregående begynte hun for alvor med jazz og det skjedde da hun i 2. gym fikk Solveig Slettahjel (som også i skrivende stund er plateaktuell) som lærer.

- Hun er en utrolig flink dame som har betydd veldig mye for meg. Det har vært en veldig god kjemi mellom oss fra første stund. Jeg tror mye av grunnen til dette er at hun er en del av den nye generasjonen pedagoger, som vet å verdsette pop og jazz like mye som det klassiske. Men ikke misforstå, det klassiske er meget viktig å ha i bunnen, særlig for meg som sanger - uansett genre, sier Wallumrød.

I 2000 begynte hun på Institutt for Musikk og Teater ved Universitetet i Oslo, hvor hun særlig berømmer samspillsundervisningen på jazzgruppen under ledelse av Torgrim Sollid.

- Ellers var det også meget viktig å komme inn i et miljø, hvor man møter mennesker med samme lidenskap og da er det rom for utvikling, forklarer Wallumrød.

Om planene fremover kan hun fortelle at de i første omgang skal spille så mye som mulig i sammenheng med plateslippet og at de deretter vil lage mer nytt materiale. Hun forteller at det viktigste i første omgang er å presentere den aktuelle platen og er til nå meget fornøyd med hvordan den er blitt mottat.

- Vi har veldig bra respons på platen og det er mange som har villet skrive om det. Det viktigste for meg er å bli hørt, det verste er å bli møtt med likegyldighet. Det mest spennende med å utgi noe er jo at det blir bedømt. Selvfølgelig kommer ikke alle til å like, men det viktigste er at man greier å holde på seg selv og vise frem det som er viktig for en selv, avslutter Wallumrød.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!