Kulturnatt i Oslo: For publikum, men av hvem?

Torsdag ble Hundreårsmarkeringens program for Kulturnatt i Oslo presentert. Åstedet var Frimurerlogen, og som avslutning på seansen var det annonsert at en operasanger skulle synge ”Norge, mitt Norge” under et stjernebelagt tak i en av logens saler. Heldigvis lukter selve programmet mindre av borgerlige møllkuler. Men innholdet er satt bort til et profesjonelt management, og institusjonene dominerer. I København er kulturnatten åpen for alle arrangører som vil være med. - Det var viktig for Hundreårsmarkeringen å konsentrere seg om institusjonene, siden dette er en del av en nasjonal feiring, sier Agnes Kroepelien i DanielsenKroepelien Arts Management, som er programansvarlige for Kulturnatt, til Ballade.

23.05.2005 | Av: Hild Borchgrevink

Av Hild Borchgrevink

Kulturnatten i København er åpen for alle kulturarrangører i Københavns kommune. - Alle kulturaktører i byen kan melde seg på, forteller prosjektleder Stephanie Bondy, som til daglig jobber i Wonderful Copenhagen. – Vi har bevisst valgt å definere kultur bredt i denne sammenhengen, vi har med alt fra musikk, teater og dans til idrett og pantomime.

I Oslo har Hundreårsmarkeringen valgt en annen løsning. Kulturnatten er konsentrert rundt større kulturinstitusjoner i et mindre område av sentrum, nærmere bestemt Rådhuset, Konserthuset, Akershus og Kvadraturen, med en avstikker til Deichmanske bibliotek. Selve sammensetningen av programmet er satt bort til DanielsenKroepelien Arts Management, som delvis har arbeidet direkte med programmet som kuratorer. Kristin Danielsen og Agnes Kroepelien har valgt ut 45 institusjoner og steder i dette området, som alle har lagt opp program og aktiviteter mellom kl. 18 og kl. 24 fredag 2. juni. Hvert av de 45 stedene får økonomisk støtte fra Hundreårsmarkeringen.

Mange mindre, men etablerte kulturarenaer i byen hvor det til daglig er stor aktivitet, som for eksempel Parkteatret, Mono, UKS, Black Box, Hausmania, Nordic Black Theatre eller Blå, er ikke med i programmet. Hvorfor har man ikke gått bredere ut?

- I utgangspunktet hadde vi en idé om å gjøre noe ute i flere bydeler, forteller Agnes Kroepelien til Ballade. – Vi var ute på Bygdøy og i Frogner bydel, og også i østlige bydeler, for å undersøke muligheter.

Konklusjonen ble å konsentrere aktiviteten i et begrenset område.

- Vi fant ut at vi ville ha fortetning, slik at folk skal få følelsen av å være med på noe annet enn en vanlig fredagskveld. Vi vil at folk skal merke at det er mange mennesker ute, sier hun. - Vi ville være sikre på å gjenskape følelsen fra for eksempel København, hvor det er masse folk i gatene.

Men det hadde vel vært mulig å utvide Kulturnatt til andre deler av sentrum med relativt enkle grep, hvis man hadde åpnet for å ta inn programmer fra uavhengige arrangører?

- Ja, absolutt, sier Agnes Kroepelien. - Dette handler også litt om å gjøre programmet oversiktlig for publikum første gang det er Kulturnatt i Oslo. Det systemet de har i København, har vokst frem over flere år. Københavns arrangement var også mindre i omfang og begynte med de større institusjonene, da det startet for 13 år siden.

Noe annet som har begrenset omfanget av arrangementssteder i Oslo, er økonomi, i og med prinsippet om at Hundreårsmarkeringen støtter arrangementene økonomisk.

- Hvert arrangement som er med i programmet har fått et mindre beløp, kan kunstnerisk leder for Dansens Hus, Karene Lyngholm, bekrefte. Siden Dansens Hus ennå ikke er et fysisk hus, skal hun sende to små trupper ut i gatene. Siri og Snelle produksjoner og MissLeading Company har med seg hver sin mobile musiker og vil poppe opp på forskjellige steder ute i byrommet.

– Ved å gi en slik mindre "startkapital" kunne vi være sikre på å få prosjektet Kulturnatt opp og stå første gangen det ble arrangert, sier Kroepelien. – Dette har også sammenheng med at DanielsenKroepeliens oppdrag for Kulturnatt delvis har vært å være kurator. Vi har gått til institusjonene og styrt hva som skal skje. Da må det ligge litt økonomi i det. Vi ville også at publikum skulle få noe annet enn det de vanligvis ser gjennom året, noe som var spesielt for akkurat denne dagen.

Men Kroepelien forteller også at det har vært et ønske fra Hundreårsmarkeringen om å konsentrere seg om de større institusjonene.

- Hundreårsmarkeringen har kommunisert at det var viktig å inkludere de nasjonale institusjonene, siden dette er en del av en nasjonal feiring, sier Kroepelien. - Og det er Hundreårsmarkeringen som eier prosjektet og er arrangør av Kulturnatt. Vi er hyret inn som programansvarlige.

Fra København forteller Stephanie Bondy at hovedregelen er at hver enkelt arrangør betaler sine egne utgifter.

- Kulturnatten styres av en forening hvor 18 større kulturinstitusjoner i byen er medlemmer. Denne foreningen administrerer en pott med støttemidler som det er mulig for alle å søke. Utover det har ikke foreningen noe med hva som skjer på de enkelte stedene, siden de aller fleste betaler selv. Men det har vært enkelttilfeller hvor vi har sagt nei til noen. Den muligheten må vi ha, for eksempel hvis noen forfekter helt ekstreme synspunkter som ikke har noe i en kulturnatt å gjøre, sier Bondy.

Har Oslo kommune noen rolle i Kulturnatt i Oslo?

- Kommunen har først og fremst bidratt med å gjøre plasser, byrom og arenaer tilgjengelige for oss, sier Agnes Kroepelien. – Vi har en veldig god dialog med dem.

Kroepelien forteller at alle som hittil er involvert, har uttrykt ønske om at Kulturnatt skal bli et årlig fenomen. Er det bestemt noe om hva som vil skje i 2006?

- Nei, men når Hundreårsmarkeringen ikke er der lenger, må jo dette organiseres på en annen måte. Da kunne man for eksempel tenke seg at kommunen engasjerer seg ytterligere, eller at man etablerer en brukerstyrt forening på lignende måte som i København, sier Agnes Kroepelien.

Institusjon eller ikke, Hundreårsmarkeringen sørger i alle fall for at du fredag 3. juni, mellom kl. 18 og 24 kan få se innsiden av Norges Bank, Frimurerlogen og Finansdepartementet (!).

Hvis ikke det skulle friste, er både museene og teatrene i sentrum åpne og fulle av arrangementer, deriblant en god del musikk, som Ballade kommer tilbake med mer stoff om. Hele programmet for Kulturnatt i Oslo 3. juni finner du her.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!