Ultima 2005: Veger til erfaring

Ultimafestivalen 2005 banker på døren – som et sikkert tegn på at høsten er kommet, og som en invitasjon til mange fine kulturopplevelser. Årets festival har bl.a. fokus på japansk musikk, der mer enn femti japanske kunstnere, dansere, musikere og komponister vil presentere ulike aspekter av japansk kunst i dag. Du vil også kunne oppleve en ny norsk opera, en rekke bestillingsverk av norske og internasjonale komponister, ved siden av Musikkteknologidagene 2005, Ultima Film: Dans For Kamera og utdeling av Arne Nordheims komponistpris 2005. Årets festivalkomponist er Helmut Lachenmann fra Tyskland - en av de mest originale stemmene Europa har frambrakt i de siste 40 år. Ballade lar her Geir Johnson ønske publikum velkommen til et samarbeidsprosjekt mellom 18 av landets ledende musikk- og kulturinstitusjoner.

29.09.2005 | Av: Geir Johnson

Av Geir Johnson

Vanklok mann veit alt,
han trur,
der mellom bergi han bur.
Men når framandfolk honom finn,
rådlaus røynest han då.

Slik heter det i Håvamål om den som tror seg å ha oversikten over sitt eget liv, og som tilsynelatende har sett og forstått alt som kan ses og gjenkjennes innenfor hans horisont. Slik kunne man altså også i middelalderen sette ord på den erfaring det er når noen forandrer ens verdensbilde bare ved å innføre et nytt perspektiv, så å si ved å se det utenfra.

I forbindelse med Ultima 2005 har vi valgt å sette søkelys på endringens og erfaringens betydning, gjennom tematikken ”Veger til erfaring” – ”Paths to experience”. Utgangspunktet er at kunstnerisk erkjennelse ikke er noe som er gitt, men noe som skapes fra generasjon til generasjon, i enkelte tilfeller fra verk til verk, i enkelte tilfeller fra kveld til kveld. Den europeiske musikkhistorien i det tyvende århundre var jo preget av mange slike unike erfaringskvelder, der det fåtallet som tilfeldigvis var til stede fikk en opplevelse som skrev seg inn i historien. Slik var det med Stravinskys ”Le Sacre…” i Paris 1913, eller med George Antheils ”Ballet Mécanique” omlag 10 år senere samme sted. Slik var det også med øyeblikket da Nam June Paik klippet slips på publikummerne på første rad i Kunstindustrimuseet i Oslo tidlig på 1960tallet, og for en generasjon gjorde begrepet ”ny musikk” synonymt med foreningen Ny Musikk - noe skremmende og attråverdig på samme tid.

For er det ikke en sannhet i utsagnet fra Håvamål som også gjelder kunstens erfaringshorisont? Hvor mange var det som anerkjente Stravinskys opprør den gangen, bortsett fra en kjerne av tilhengere som hadde bestemt seg for å skape skandale? Men temaet rommer flere dimensjoner. Det Håvamål kunne si med knappe, renskårne formuleringer, kan gjenkjennes i norsk tenke og skrivemåte fra Snorre Sturlason til en forfatter som Olav H. Hauge, som omplantet den til en moderne tid. Hauges diktning ble et ideal for de unge modernistene i 60tallslitteraturen, fordi han åpnet for å benytte den norrøne mytologien og vår egen tradisjon som en poetisk klangbunn en annen skrive og tenkemåte enn 1930årenes skandaliserte ”Blut und Boden”-metafysikk. For min egen del har det vært tankevekkende å gjenkjenne dette trekket i møtet med japansk kunst og tenkning. Uten å skulle prosedere for mye om tverrkulturelle forbindelser som kanskje ikke finnes, framstår det likevel som en interessant parallell mellom to ellers meget forskjellige kulturer, at både den japanske og den norske hoffkulturen for omlag 1000 år siden synes å ha hatt et aspekt av tilbakeholdenhet og refleksjon i sin (krigs)filosofi. I Håvamål er man konsekvente òg: Det er bedre å være døv enn død. Krig er et nødvendig onde.

For nå å komme tilbake til der vi var før dette japansk-norske utsvinget, så vil jeg forsøke å si hva mottoet “Paths to experience” kan romme av betydninger. Begrep som knytter an til søken etter erfaring handler delvis om å gjenkjenne det opprinnelige eller gjenkjenne den tid man befinner seg i ved dens vesentligste karakteristika. 12 13 Ett uomgjengelig verk her er Henry Thoreaus Walden, som på en nøktern, ikkeromantisk måte forsøkte å gi det moderne menneske anno 1854 tilbake kontakten med naturen. Thoreaus prosjekt var å utsette seg for selv å gjøre alle erfaringer, bygge sitt liv opp fra grunnen av og gjennom det filosofere over hvor lite man trengte for å kunne være menneske. Thoreau forsøker å finne erfaringens kilde med fortolkerens blikk. For Thoreau var vandringen den grunnleggende erfaringsform, Men det er ikke likegyldig hvilken veg man går eller hvordan man går. Det er i møtet med den ville og uforferdede natur han finner meningen med sitt liv:

“Vi ville gerne gå den tur, vi endnu aldrig har gjort gennem denne virkelige verden, den tur, som er aldeles symbolsk for den sti, vi elsker at vandre ad i den indre og ideelle verden; og utvivlsomt har vi til tider svært ved at vælge retningen, fordi den endnu ikke klart eksisterer i vor tanke.”(Henry D. Thoreau: Om at vandre”i Fodnoder. Traæ af vandringens historie, Informations forlag, Kbh 2005)

Ved dette punkt er det vandringen møter kunsten, ved uvissheten om vegvalget, ved møtet med det drømmeaktige og intuitive som de fleste mennesker opplever noen få ganger i sitt liv, aldri med forvarsel og sjelden beleilig. Disse erfaringer er – for å låne ord fra filosofen Tor Nørretranders, ikke til å styre. De kommer ikke på kommando, og slett ikke når man savner dem som mest. Man kan ikke forklare dem, fremskape dem eller uttrykke dem i ord. De viser vegen framover i nye og ukjente retninger og blir selv til erfaringens spor. Kanskje dette doble perspektivet allerede er uttrykt krystallklart i Håvamåls konsise verselinjer? Og likevel er det først når man kommer tilbake til den japanske haiku-dikteren Basho at man innser hvordan den kunstneriske erfaringen selv unndrar seg beskrivelse, fordi den nettopp er opplevd og ikke beskrevet.

Omtrent slik uttrykte han det:

Søk etter ånden, sporet er lett å følge: Fuglers flukt på himmelen

“Il n’y a pas de lieu ou chercher l’esprit il est comme les traces de pas des oiseaux dans le ciel.”

Artikkelen er hentet fra ultimas programbok 2005, med tillatelse fra forfatteren og Ultima.

Under Ultimafestivalen 2005 kan du oppleve musikere, komponister, dansere og kunstnere fra Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Japan, Korea, Mexico, Norge, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn og USA. Hele programmet finner du på www.ultima.no.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!