10 år med song frå Flyndra

I går opna lydinstallasjonen "Flyndre" på Straumen på Inderøy. Gjennom dei neste ti åra vert ein komposisjon av Øyvind Brandtsegg spelt over Nils Aas' skulpur med same navn. Skulpturen får i Brandtseggs prosjekt funksjon som ein høgtalar, og spelar ut den programmerte komposisjonen som kjem frå ein servar i Trondheim. Verket vil vera påverka av årstidene, det sterke tidevatnet i Straumen, temperatur og lystilhøve. - Den måten jeg tenker på mitt musikalske virke, er at jeg gjerne vil legge ut noen holdepunkt for lyttere som ikke er vant til å høre på min type musikk, for å vise en vei inn i det. Uten å gå på kompromiss med hva helheten skal være – men å få vise vei inn i noe ukjent, seier Brandtsegg til Ballade.

04.09.2006 | Av: Ida Habbestad

Av Ida Habbestad

Den ti år lange komposisjonen som set igong søndag er eit samarbeid mellom kulturbyrået Mesén (avd. Trondheim), Itea, Midgard Media Lab, Soundscape Studios i Trondheim, NTNU og doktorgradsstudentar ved NTNU.

Øyvind Brandtsegg er initiativtakar, komponist og programmerar. Korleis starta dette prosjektet?

- En første ide fikk jeg etter at jeg hadde jobbet med Christian Eggen på lydløypa i Frognerparken i anledning TONO sitt 75-års jubileum, fortel Brandtsegg. - En ting jeg gjerne ville gjøre da, men som ikke ble gjort i Frognerparken, var å sette lyd i metallet på en skulptur.

Dette ynskjet fekk Brandtsegg oppfylt søndag. I lydinstallasjonen ”Flyndre”, transporterer ein høgtalar lyd over i metallet på Nils Aas’ skulptur. Med det får skulpturen ein tilleggsfunksjon som høgtalar. Brandtsegg fortel om komposisjonen:

- Jeg har skrevet et dataprogram som komponerer og tar de musikalske avgjørelsene jeg selv ville tatt, dersom jeg satt og kontrollerte det hele manuelt. Det er altså bakt inn en skala musikalsk intelligens i dataprogrammet, basert på konkrete komposisjonsteknikker.

Kan du utdjupa noko nærare om desse teknikkane?

- Ja, det er mange forskjellige sjikt i komposisjonen. Mest interessant komposisjonsmetodisk er kanskje melodigeneratoren, som bruker intervallserier for å generere melodier. Intervallserien blir til på en ganske kompleks måte. Noe er matematisk
"riktig”, noe er min smak og intuisjon. Det er noe jeg synes er gjennomgående viktig med all databasert komponering eller framføring; mye av hemmeligheten til å lykkes er balansen mellom matematisk nøyaktighet og den rene musikalske intuisjonen, som sier at ”her skulle det vært et tretall, men det høres ikke bra ut, så da gjør vi ikke det”.

Fascinerande naturtilhøve
Brandtsegg, som ofte befinn seg på Inderøy, og har hatt eit nært forhold til ”Flyndre” sidan skulpturen vart sett opp i 2000, trekk òg fram dei spesielle naturforholda på Straumen:

- Det er en tidevannsstrøm på Straumen, som jo er opphavet til stedsnavnet. Det er ikke alle som skjønner hva det er – men på samme måte som i Saltstraumen, kommer tidevannet fra en fjord til en annen. Det gjør at det er massive mengder vann som går innover med flo og utover når det er ebbe - og det tar så lang tid å få vannet gjennom strømmen at vannet fortsetter å gå innover opptil en time etter full flo.

Denne fascinasjonen for natur- og værtilhøvet har inspirert Brandtsegg, og han let dei påverka komposisjonen.

- Jeg har lagt opp til at endringer i lys, temperatur, tidevann og månefase påvirker hvordan maskinen komponerer, fortel Brandtsegg:

- Så det er lys og temperatursensorer montert på skulpturen. Dessuten har jeg laget dataprogrammet slik at det komponerer musikken minutt for minutt. Intervallseriene som genererer melodier, endrer seg dermed i forhold til hvilken ukedag og måned det er; hver måned har fått sitt spesifikke motiv. Jeg har hatt et sideblikk til det romerske opphavet til månedsnavnene, hvilke guder som sto for hvilke verdier.

Jeg skulle så gjerne høre flyndra synge!
Opninga av installasjonen gjekk òg saman med markeringa av Nils Aas Kunstverksted sitt 10-årsjubileum. For den som ikkje kjenner Nils Aas, kan nemnast at han er ein av våre framste billedhoggarar, med ei betydeleg samling av offentlege skulpturar og utsmykking, og som òg har formgjeve medaljar og myntar, mellom anna dagens 10- og 20- kr.

- Jeg har vært i tett dialog med Kristine Reintz og Atle Aas, som er Nils sine slektninger, seier Brandtsegg:

- Det var viktig å konferere med dem om hvordan den fysiske monteringen skulle foregå, for å vise det opprinnelige verket den respekten det fortjener og ikke gjøre unødvendige inngrep. Alt utstyret mitt er montert i små aluminiumsbokser som er limt rett på skulpturen, langt nede, så det skal være minst mulig forstyrrende.

Før kunstnaren sjølv gjekk bort i februar 2004, var Brandtsegg i kontakt med Aas:

- Han synes det var et spennende initiativ! Jeg har vist ham skissene jeg hadde på tidspunktet, både det som angikk monteringen og teknikken, og han fikk også se noen lydskisser. Jeg tror han skjønte at jeg hadde en respekt for og forståelse av verket som allerede sto der, og han mente at lydsettingen av skulpturen ville tilføre verket hans en ny dimensjon. En setning som har blitt klassisk for oss, er fra et brev Nils skrev til meg, hvor han sa: ”Jeg skulle så gjerne høre flyndra synge!”.

Lokal skepsis?
Tross kunstnarens velsigning, medgjer Brandtsegg at det i lokalsamfunnet har vore uttrykt skepsis til prosjektet:

- Naturlig nok skaper en lydinstallasjon på offentlige steder en skepsis blant de menneskene som blir stående oppi den til vanlig – særlig når den skal stå i ti år! Og dette er bekymringer man må ta på alvor; hvis ikke blir den jo bare skrudd av.

Brandtsegg meiner likevel det er fleire aspekt som verkar formildande på skepsisen:

- Det ene er at installasjonen ikke spiller veldig høyt. Det fungerer best når man har samme lydnivå som en dialog, det er vanlig talevolum, og man må nært opptil skulpturen for å høre det. Dette har også med at bredden i lydbildet oppleves best når man kommer nært innpå. I tillegg skal vi ha en sensor som måler om det er publikum til stede, og lyden vil bli dempet når det ikke er noen aktive lyttere på stedet.

- Dessuten har vi nå prøvekjørt installasjonen, og jeg har inntrykk av at alle som var tilstede for å høre hvordan det skulle bli, var positivt overrasket over den generelle fremtoningen, av lydnivået og hva musikken var, seier Brandtsegg:

- Dette er tilbakemeldinger som jeg blir veldig glad for, for den måten jeg tenker på mitt musikalske virke, er at jeg gjerne vil legge ut noen holdepunkt for lyttere som ikke er vant til å høre på min type musikk, for å vise en vei inn i det. Uten å gå på kompromiss med hva helheten skal være – men å få vise vei inn i noe ukjent.

Det er servermaskinar frå Itea som reknar ut og bereknar lyden i komposisjonen. Sensorinformasjonen sender informasjon om lys og liknande frå Inderøya til Trondheim, og lyden vert så sendt attende til Inderøya. Sidan skulpturen fungerer som ein klangmaskin, vert lyden annleis spelt over skulpturen enn på maskina, og begge delar kan høyrast på nettsida www.flyndresang.no, dei neste ti år.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!