Stunts som avledningsmanøver

INNLEGG: Jeg er overbevist om at man er nødt til å gå tilbake til kjernen i det Ultima dreide seg om, musikken. Hvis ingen kommer og hører på, lager ikke festivalen lyd til slutt , skriver komponist Jon Øivind Ness om årets Ultima-festival.

07.10.2009 | Av: Jon Øivind Ness

Det er tidlig i oktober; de innpåslitne prostituerte er borte fra kvadraturen, men det er så visst ikke grunnen til at fantomsmertene sniker seg innpå. Det er noe som mangler... Hvor er Ultima? Å ja, det skjedde visst noe i september en gang, men for min del skjedde festivalen nesten ikke. Hvis en festival faller og man ikke hører på, lager den lyd da?

Emil Bernhard skrev på Ballade den 28.09. at Ultima skusler bort mulighetene sine ved å gå bort fra Lars Petter Hagens profil og tilbake til Geir Johnson. På et prinsipielt grunnlag mener jeg som Synne Skouen at det er viktig å bytte koster med jevne mellomrom, men da mine problemer med Ultima falt sammen med egne problemer med samtidsmusikken som sådan, ønsker jeg ikke egentlig å vie mye tid til å kommentere akkurat dette. Men jeg skal innrømme at jeg ble helt utmattet av festivalene i 2007 og 2008. Ett påtrengende problem for meg de siste årene er at jeg synes så mye av samtidsmusikken er blitt så grønnjævlig fæl, og da ble treukersfestivalene i 2007-8 en påkjenning. Etter begge disse festivalene havnet jeg i musikalsk fosterstilling og klarte bare å høre på Dolly Parton og Joy Division i månedsvis etterpå.


Og da må jeg jo tenke... Jeg har jo utdanning i dette, og en god del trening i å lytte til denslags. Hvis da jeg, som tross alt er fan av styggen sjøl, Xenakis, ikke orker mer av dette, hvem skal da gjøre det? Mitt forhold til samtidsmusikken har heldigvis bedret seg, og jeg har innsett at jeg aldri mistet taket på Xenakis, Ligeti, Grisey, Furrer, Sciarrino, Haas, Harvey, Messiaen eller Scelsi, komponister jeg har som favoritter der oppe sammen med Mahler, Berlioz, Ravel og Stravinskij, uavhengig av historisk epoke. Men jeg skal være veldig glad om jeg slipper å høre en tone til av Michael Finnissy.

Det mangler jo ikke på "stygge" enkeltlyder hos disse nevnte komponistene; for Xenakis' del må vel den peneste lyden han noensinne lagde ha vært kolikkhyl som spedbarn. Men jeg liker likevel å høre på det meste av Xenakis. Og det alle disse deler med Dolly Parton og Joy Division er at de griper tak i følelsesregisteret, rett i mellomgolvet, uten at man må lese bruksanvisning med kvantefysiske (bort)forklaringer (eller for den saks skyld sjekke holdbarhetsdatoen).

Men mens jeg har gjenoppbygd mitt forhold til samtidsmusikken møter jeg et Ultima-program som på noen få unntak nær ikke treffer meg i det hele tatt. La det være sagt at jeg har stor sans for Lars Petter Hagen som person, men jeg synes det er problematisk at under hans ledelse har jeg mistet interessen for Ny Musikks arrangementer samt en festival det er vanskelig å ikke ta med i denne sammenhengen, Happy Nordic Music Days.


En av Ultimas profilerte satsninger i år var Jennifer Walshes "XXX Nude Girls". For meg er det totalt uforståelig og dessuten vanskelig å unnskylde at man har satset på dette, for stykket har vært tilgjengelig på DVD lenge. Dermed har man hatt mulighet både til å vurdere musikken og det visuelle uttrykket, nakne barbiedokker som klaskes klossete mot hverandre i simulert jentekos. Jeg synes jeg hører komponisten.."Å, jeg er bare SÅ med i samtiden fordi jeg har hørt om porno!" Det er høyst sannsynlig det hesligste stykke musikk jeg noensinne har hørt og bare av nysgjerrighet kunne jeg tenke meg å høre om noen virkelig likte dette, og kanskje få en forklaring på hvorfor man skal kaste bort en time av livet sitt på slikt, for ikke å snakke om de mange dagene med ergrelse over svineriet i for- og etterkant. Svar som begynner med "Det sier noe om kvinner som objekter osv.." eller "pornoindustrien forflater det fineste bla, bla, bla.." gjelds ikke! Dersom noen fikk noe som helst ut av stykket på en rent KUNSTNERISK måte vil jeg gjerne vurdere om vi tilhører samme art.

En tilsvarende programmeringsfadese fant sted under Happy Nordic Music Days, hvor "kult"-(en forstavelse som unnskylder det meste, virker det som)artisten M.A. Numminen fikk en hel avdeling med KORK. Ompaompamusikk til Wittgensteintekster. Det er kanskje litt gøy i to sekunder, men sammenligner man Numminen med Monty Pythons filosofifotball er det åpenbart at han som humorist ikke når Python til fotvortene en gang.


Hagen mener Ultima har beveget seg i punkete retning. Punken dreide seg ikke om å være så dårlig som mulig, men om å strekke seg på tross av sine begrensninger. Ren punk har for øvrig ikke interessert meg nevneverdig, men den retningen den tok i løpet av 1978 med postpunken er jo en av de mest progressive bevegelser som har funnet sted i rocken. Og det er litt morsommere å iaktta læringskurven. Det er tross alt mer tiltalende med folk som i utgangspunktet er elendige til å spille gitar som blir flinkere og flinkere, enn konservatorieutdannede komponister som later som de er dårlige.

At jeg som enkeltperson misliker to arrangementer er ikke egentlig spesielt interessant. Problemet er at dette er en påtagelig tendens i programmet, og at jeg som ganske informert og spesialisert lytter nesten ikke finner en eneste konsert det er verdt å krølle øyenvippene for, hverken hos Ultima eller Happy Days. Og mange av mine venner, tidligere Ultima-travere, synes det samme.

Hagen har visstnok merket seg at mye av kjernepublikummet har uteblitt, og mener visst også at dette er tegn på at han gjør noe riktig. Jeg mener at festivalen har beveget seg i retning av stunts som bekrefter myten om at samtidsmusikere er kokkeliko (jfr. Dagsrevyens innslag om Happy Days for et par år siden). Dette kan holde en liten stund. Jeg finner også pervers glede i å se på Jackass. Men målt med Jackass-briller er jo ikke barbiedaskingen spesielt spektakulær.


Satsningen på stunts vil kanskje trekke til seg skuelystne i en kort tid, men det vil også kunne virke som at man driver med avledningsmanøver for at man ikke har noe ordentlig å presentere. Og når disse publikummerne oppdager dette, kommer de garantert ikke tilbake. Jeg er overbevist om at man er nødt til å gå tilbake til kjernen i det Ultima dreide seg om, musikken. Hvis ingen kommer og hører på, lager ikke festivalen lyd til slutt.

Utdrag av Jennifer Walshes opera XXX LIVE NUDE GIRLS!!!

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!