En unorsk mann

Nordheim var også Norges viktigste pionér i bruk av musikkteknologi, skriver Jøran Rudi i dette minneordet til Arne Nordheim.

11.06.2010 | Av: - Red.

Arne Nordheim (1931 - 2010) sto for det nyskapende i musikken helt fra tiden da modernismen flommet inn i norsk musikkliv , og var en på mange måter unorsk mann, som ikke hadde beskjedenhetens problemer med å synes i offentligheten, heller ikke med å benytte sin synlighet til å fremme ting han trodde på.

Arne Nordheim lærte oss at det var mulig å være komponist i Norge, skriver Asbjørn Schaathun i Ballade, og Nordheim var også Norges viktigste pionér i bruk av musikkteknologi. Dørene ble tidlig åpnet for ham i NRK, hvor han gjorde mange lydmontasjer (‘lydsnekring’ kalte han det selv), og hans kunstneriske intensjoner fikk en voldsom blomstring i den perioden han arbeidet i Warszawa, fra 1967 og noen få år fremover. Det var her, etter invitasjon fra Józef Patkowski, og med Eugeniusz Rudnik som assistent, at han skapte Solitaire, multimedieverket som åpnet Høvikodden kunstsenter i 1968, og Polypoly, verket som fylte den skandinaviske paviljongen på verdensutstillingen i Osaka i 1970 med lange lydbåndsløyfer og tusenvis av bilder. Nordheim var i takt med den internasjonale utviklingen; i den tyske paviljongen arbeidet Karlheinz Stockhausen med romliggjøring av musikken, og i Pepsi-paviljongen hadde den amerikanske kunstnergruppen E.A.T. et stort multimedieverk. Nordheim har, som flere andre pionerer, ikke mistet aktualiteten, og den elektroniske musikken ble gjenutgitt i 1998, og i 2008 kom også CD-en The Nordheim Tapes, en samling av stykker fra tiden hos NRK.

Også som organisator var Arne Nordheim en foregangsmann. Allerede i 1963 arrangerte han konserter i Oslo med Stockhausens "Gesang der Jünglinge" og Edgar Varèses "Poéme Electronique", begge ikoniske verk innenfor den elektroakustiske musikken. I perioden etter Høvikoddens åpning arbeidet han også for opprettelsen av et studio i Norge av samme type som han kjente fra arbeidet i utlandet, og landets første studio, NSEM, ble også åpnet på kunstsenteret i 1975. Studioet var på flere måter en forløper til NOTAM – norsk senter for teknologi i musikk og kunst, som ble opprettet i 1992 og kom i drift i 1994.

Arne Nordheim var en god støttespiller for NOTAM, og vi hadde også gleden av å arbeide med ham ved noen anledninger. Vi kjenner en stor takknemlighet for verkene han skapte, og for alt han har gjort for å aktualisere estetikken og verdiene i den musikken så mange i våre miljøer arbeider med. Vi takker for skaperkraften og engasjementet som har gitt oss alle et godt grunnlag å stå på.


Jøran Rudi er faglig leder for NOTAM.

WiMP: Electric (1998)

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!