- Lytt til musikerne
INNLEGG: Jeg håper det kommer konstruktive og gode ideer ut av debatten, og at MEN velger å lytte til oss som er der ute og jobber hele tiden, skriver Bugge Wesseltoft.
Jeg har fulgt med på debatten i etterkant av innlegget "Music Export Norway: Ingen resultater, men "positive tilbakemeldinger" i 10 år", og synes den er helt topp! Er veldig glad for at Music Export Norway (MEN) ved Pål Dimmen etterhvert valgte delta i debatten. Svarene virker klargjørende. Veldig mange lurer på hva MENs virkeområde er, det vet vi nå.
MEN jobber ikke direkte med norske artister, men med norske plateselskaper og management mot bedrede eksportmuligheter for norsk musikk internasjonalt. Det er helt ok! Valg av strategi kan diskuteres (og det gjør vi jo nå).
Jeg håper det kommer konstruktive og gode ideer ut av debatten, og at MEN velger å lytte til oss som er der ute og jobber hele tiden.
Heller jobbe politisk?
Min erfaring er at all grad av suksess internasjonalt avhenger av engasjert kontakt med relevante nettverk, dyktige agenter og andre artister eller personer med "kred" innenfor utøverens musikkområde. At ett kontor, med én eller to ansatte (kun norske og relativt unge mennesker, ser det ut til så langt) i Berlin eller London, skal kunne serve nettverk i et spekter fra metallrock til kontemporær samtidsmusikk, har jeg veldig liten tro på.
Man kan også spørre seg om det er noe poeng å promotere norsk musikk i USA, når det ikke er adgang for europeiske musikere å opptre der i profesjonelle sammenhenger uten en svært tidkrevende og dyr arbeidstillatelse. Burde vi ikke heller jobbe politisk for utveksling av kultur, sik at for eksempel et amerikansk band til Europa betyr et band herfra til USA?
Vi må kunne ta diskusjonen om hvordan MEN bruker ressursene sine.
Les innlegget: - Rydd opp i musikkeksporten!
Blir ikke hørt
Denne mangel på kommunikasjon gjelder desverre ikke bare MEN. Det er et altfor stort gap mellom utøvere og institusjoner i norsk rytmisk musikk. Det er nesten blitt en arbeidsgiver/arbeidstaker-situasjon, selv om det jo er oss utøverne ressursene er ment for. Vi opplever å ikke bli hørt eller spurt om våre behov og tanker rundt gode virkemidler og hjelp til videreutvikling av de fantastisk flotte og mangfoldige musikkmiljøene vi har her.
For ressursene trenger vi - hvert øre, og vi burde hatt mye mer!
Les også: Utenlandssatsningen evalueres
Vokter revirer
Det er det rytmiske musikkfeltet som står for fornyingen av norsk musikk.
Nesten all nyskrevet norsk musikk blir fremført innenfor rytmisk musikk, og det utdannes over 60 rytmiske musikere årlig på høyskolenivå.
Likevel er bare ti av tusen musikkutøverstillinger i Norge for rytmisk musikk. De 990 andre er innenfor det klassiske feltet. Bare 14 av 240 statlige kunstnerstipender går til rytmisk musikk. Norske jazzmusikere har en gjennomsnittsinntekt på 130 000 kroner i året, og kjente rockemusikere klarer ikke leve av musikken sin. Det er desverre ikke blitt flere spillesteder eller konsertoppdrag for norsk rytmisk musikk de siste årene. I tillegg stuper platesalget.
Trond Giske hadde bedre og enklere hverdag for kunstnere som et av målene i den store kunstnerundersøkelsen for noen år tilbake. Det skulle bli færre steder å søke prosjektstøtte. Målet var mindre byråkrati og mer penger til kunst. Det skulle bli mer tid til utøvervirksomhet via mindre søknadsskriving.
Dette har desverre ikke skjedd, etter min oppfatning. Antall institusjoner og søkedssteder er blitt enda flere. Der dagens musikere samarbeider på tvers av alle musikalske sjangere, tvilholder våre interesseinstitusjoner på sine "revirer".
Les innlegget: - MIC og MEN må samarbeide
Når støtten fram?
Hva kommer det av? Man skulle nesten tro det dreide seg om arbeidsplasser (ikke utøvernes, desverre). Eller er det den foreldede "kunstmusikk" versus "populærmusikk"-tankegangen som fremdeles ligger til grunn? Brukes statlig støtte til norsk kultur optimalt, og når den fram dit den skal?
Er det nødvendig med evalueringer og utvelgelser? Kan man ikke ha kriterier som må oppfylles for autmatiske støtteordninger?
Rytmisk musikkfelt trenger hvert øre og skulle hatt mye mer! Snakk med oss!
Bugge Wesseltoft er jazzmusiker. Han driver plateselskapet Jazzland og musiknettstedet Gubemusic.com.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Lokale kommentarer:
11 lokale kommentarer til denne artikkelen
SKUMMEL BEGREPSBRUK
Skrevet 06.11.2011 16:05 av Geir Solum
Jeg vil her kommentere to sitater fra artikkelen din.
Først:
"Det er det rytmiske musikkfeltet som står for fornyingen av norsk musikk.
Nesten all nyskrevet norsk musikk blir fremført innenfor rytmisk musikk, og det utdannes over 60 rytmiske musikere årlig på høyskolenivå.
Likevel er bare ti av tusen musikkutøverstillinger i Norge for rytmisk musikk. De 990 andre er innenfor det klassiske feltet. Bare 14 av 240 statlige kunstnerstipender går til rytmisk musikk."
Hva er da ikke-rytmisk musikk eller ikke-rytmiske musikere? (Jeg velger å skrive ikke-rytmiske istedet for urytmiske for ikke å gjøre det for pinlig for deg.) Hvor mange stipender går til musikk til sammen? Hvordan kan du vite at mange mottakere av disse er ikke-rytmiske? Gjennom et langt musikerliv har jeg snakket og opptrådt ivrig for at sjangerne skal brytes ned, noe jeg også opplever at har skjedd, i alle fall fra de fleste musikeres side, og så blir de forsøkt bygd opp igjen av slike artikler. Det synes jeg er deprimerende.
Så:
"Eller er det den foreldede "kunstmusikk" versus "populærmusikk"-tankegangen som fremdeles ligger til grunn?"
Dette er altså ditt sitat, og tyder på at du mener sjanger-tankegangen er feil.
Bytt ut "kunstmusikk" med "klassisk musikk" og "populærmusikk" med "rytmisk musikk", og omvendt, i hele innlegget ditt, så ser du hvor skummel denne begrepsbruken og polariseringen blir. Jeg forstår at en noen ganger kan ha behov for å skille mellom institusjoner med "fast" statsbudsjettfinansiering og de som må basere seg på prosjektstøtte, men vær så snill å ikke gjør det til en "krig" mellom disse gruppene, og i hvert fall ikke gjennom å bruke begreper som stigmatiserer så til de grader! Da vi i Trondheim Symfoniorkester i går spilte med Rasmus Rohde (Rasmus og verdens beste band), spilte vi da klassisk eller rytmisk musikk?
Hilsen Geir Solum
MEN : SKUMMEL FRMEDTID
Skrevet 08.11.2011 02:49 av Forente Aktører
(Definisjonsforskjeller kan jo startes opp som en egen debatt, hvis ønskelig, osv. )
Dette er nemlig en situasjoen, hvor rett "Know-How", kombinert med Norges nåværende finansielle styrke kan være begynnelsen på forskjellen mellom natt og dag for en musikers hverdag.
Spesielt for de som har bass, trommer og gitar i kompet. Det er vel det Wesseltoft prøver å formidle her.
Men også faktisk kreere en alternativ eksportvirksomhet til oljeeventyret. ( Det er allerede bevist rundt om i verden. For de som evt. skulle tvile)
Til sammenliging, så er sikkert Solum enig i at det allerede er vanskelig nok idag f.eks. å selge et distrikts-symfoniorkester som TSO ute i verden, hvor man faktisk konkurerer med
"de store" fra London, Wien, Berlin, New York, Praha mfl. Og deres svært inarbeidede og rutinerte salgs-team.
Men hvor man fra norsk side blir tilbudt en uerfaren MEN-intern som skal prøve å konkurere og gjøre promo-jobben for de profesjonelle norske musikerne. Samt å råde dem på veien.
Slikt fremstår jo nesten som komisk.
Men ikke for en freelancer som allerede har mistet en null på hans/hennes årlige royalty- sjekk pga. ignoranse, internett og piracy.
Her trengs det bransjefolk som virkelig vet hva de gjør. Som har visjon og ansvar. Og ikke kulturbyråkrater som kommer opp med unnskyldninger de 10 siste årene for uteblivne resultater, kun for å berge sin egen lønningspose.
ALLE vil nemlig merke forskjellen når Norge får en reell infrastruktur på plass for å ivareta Norsk musikkesport.
Det er det vi snakker om her.
FORENTE IGNORANTE AKTØRER?
Skrevet 08.11.2011 18:41 av Anders Eriksson
Og igjen: Det handler til syvende og sist om hva markedet vil ha, uansett sjanger. Har man noe som attraherer publikum, har man det. Slik har det alltid vært. Hvor mange ganger må dere skrive ordet "kulturbyråkrat" før dere er ferdig? Det er dessuten misvisende å bruke et slikt begrep i dette sammenhenget. Bruken av begrepet MEN-intern fremstår også som litt underlig. Er det et forsøk på å være subtilt nedlatende? Ta dere et styremøte og sorter følelser, tanker og erfaring. Så kan dere ta ny fart i debatten.
KORT BEGREPSFORKLARING
Skrevet 10.11.2011 10:43 av Bugge Wesseltoft
Takk for engasjert innlegg i forbindelse med mine tanker.
Kort begrepsforklaring: Begrepet "rytmisk musikk" ble lansert under Trond Giskes periode som kulturminister. Han ba oss (altså representanter fra rock, pop, folk, jazz og samtid) sette oss sammen for gode ideer til å løfte vår del av norsk musikkliv, blant annet gjennom "Samstemt". "Rytmisk Musikk" er ikke det beste og mest dekkende ordet, enig! Hva med "Ikke fast ansatte utøvere innen moderne musikk:) Kom gjerne med bedre forslag!
Jeg vil ikke gå til "krig" mot klassisk musikk og spesielt ikke klassiske musikere. Har mange venner der og enorm respekt for dere! Mitt ønske var bare å synligjøre den gigantiske avstanden i økonomiske hverdag og trygghet. Offentlig satsning, spillesteder med mer, mellom symfoniorkestre, klassiske ensembler, og "rytmiske utøveres (unnskyld utrykket igjen:). 990 utøverstillingr i klassisk musikk, 10 i "rytmisk". Ca. 500 millioner kroner i offentlig støtte til symfoniorkesterne, hvor mye til rytmisk..?
Rytmisk musikk fortjener en status- og nivåheving i norsk kunstliv!
SVAR PÅ: FORENTE IGNORANTE AKTØRER?
Skrevet 13.11.2011 17:11 av Stein Bull-Hansen
Joda, det er selvfølgelig riktig og logisk det, men at det kommer fra Eriksson som et partsinlegg i denne debatten synes jeg er underlig, for hva ville symfonisk klassisk musikk og opera vært hvis markedet skulle styrt uten offentlige overføringer?
Hvor mye hadde konsertbilletten da kostet? Bare noen ganske få hadde hatt råd til å gå på slike konserter. Da ville nok markedet ha talt sitt tydelige og ubarmhjertige språk. Det er den verden vi "rytmiske" musikere (beklager) lever i. Litt "off topic" kanskje, men det er jo utsagnet strengt tatt også.
Når det gjelder A&R, promotion, management osv. er det dessverre slik at de aller fleste aktørene her består av bitte små fattige selskaper, gjerne enkeltmannsforetak som ikke har råd til å komme seg til utlandet en gang. Mange av disse gjør allikevel en strålende jobb for knappe ressurser. Hva med å styrke noen av disse?
SETT DERE INN I SAKENE!
Skrevet 13.11.2011 23:10 av Anders Eriksson
SVAR TIL ANDERS ERIKSSON
Skrevet 14.11.2011 15:05 av Stein Bull-Hansen
Når det gjelder å sette seg inn i selve saken dvs. (mangel på) eksport av norsk musikk tør jeg påstå at Forente Aktører har gjort nettopp dette. Initiativet til denne debatten er basert på obsevasjoner helt fra 2004 til i dag, og er nøye fundert. Her dreier det seg om millioner av offentlige kroner som ikke blir brukt på en effektiv måte, og det kan ikke skyldes annet enn inkompetanse når det går over så lang tid. Det er sakens kjerne. Stein bull-Hansen F.A.
BEGREPSBRUK
Skrevet 15.11.2011 20:57 av Geir Solum
Takk for svar - og beklager at jeg avsporet den egentlige debatten med kommentaren min. Den er svært viktig for mange, det skjønner jeg.
Jeg er bare, som du skjønner, virkelig alvorlig bekymret for denne begrepsbruken, som brer om seg (begynte det i Danmark, tro?). Jeg har ikke noe godt alternativ, annet enn at jeg generelt mener sjangerbetegnelser og bås-setting bør unngås hvis det ikke er helt nødvendig. Jfr at det nå ikke er så viktig lenger å skrive nordlending, mørkhudet, bærumsmann, kvinne, mann, utlending osv i forbindelse med en bragd eller forbrytelse. Før var det naturlig.
Det eneste skillet som jeg synes er relevant er mellom fast ansatte musikere på den ene siden og selvstendige og frilansere på den andre.
Og som en som kjenner institusjonene godt fra innsida mener jeg at de kunne vært gode redskaper for nyskapning og utvikling på tvers av sjangre, noe de aller fleste faktisk prøver å få til. Men ulikt det mange tror er institusjonene så bundet opp til målkrav på en rekke områder at handlingsrommet dessverre er lite.
Lykke til videre både med engasjementet både i debatten og i musikken!
BEGREPER
Skrevet 19.11.2011 10:11 av Stein Bull-Hansen
URYTMISK
Skrevet 24.11.2011 14:09 av PETTER PETTERSSON
60 MUSIKERE?
Skrevet 29.11.2011 14:09 av Audun Molde
Men et spørsmål: Hvor kommer tallet 60 utdannede "rytmiske" musikere hvert år fra, Bugge? Er dette jazz-folka fra NMH pluss de "rytmiske" fra Kristiansand pluss de få fra Trondheim, og har du regnet inn de ca 30 som årlig vil komme fra det nye høyskolestudiet i populærmusikk på NISS? Det er et interessant tall for argumentasjonsrekka og perspektivene du trekker opp.
Siste kommentarer:
Siste fra forsiden