Klassisk provokatør
– Klassiske musikere gjør alt likt hele tiden. Nå er det på tide med en oppvask, mener Aksel Kolstad.
Han er ikke akkurat et flokkdyr, Aksel Kolstad. Vanskelig å overse i det klassiske miljøet, og gjerne iført basketballtrøye og rutete Moods of Norway-blazer – der noen musikere kanskje mumler et opusnummer for publikum, forteller Aksel en grovis.
Humorshowet med stand-up og klassisk pianomusikk har turnert internasjonalt, og sponsorene formelig tyter ut av atelierlokalene Café de Concert på Tjuvholmen – fra Metier til The Body Shop til BMW.
Og nå også Munchmuseet.
Les også: Biologisk bra musikk
Alternativ formidling
Aksel Kolstad er nemlig utnevnt til museets nye, og første, «Munch-ambassadør», og skal med det presentere en månedlig konsertserie med musikalske «Munch-refleksjoner» i museet.
Avtalen er midt i blinken for showpianisten fra Fredrikstad, som er svært opptatt av en sprekere musikkformidling enn det som ellers er vanlig.
– Grunnen til at klassisk musikk ofte oppfattes som kjedelig er at alt gjøres likt. Mann i sort kommer inn, spiller, tar i mot høflig applaus, går ut igjen. Det er fint i noen sammenhenger, men ikke alltid. Jeg skjønner ikke at ikke flere ikke vil gjøre noe helt annet, sier Kolstad.
Les også: Klappet på feil sted
«Forandre for å bevare»
At man må forandre for å bevare, er nemlig Kolstads motto, og forandringene i denne omgang blir Kolstad-komponerte stykker til motiver av Munch, og nye foto-iscenesettelser av Munchmalerier, med Kolstad selv som modell.
– Noen vil sikkert synes det er rart at jeg som musiker og komponist skal drive og igle meg innpå resten av kunstverden, men kunst henger sammen på tvers av uttrykksformer, det er ikke noe nytt, sier Kolstad.
– Jeg synes det er kult at Munchmuseet tør å tenke litt utenfor boksen også. Dette blir en vinn-vinn-vinn situasjon. Bra for Munchmuseet, bra for meg, og bra for Norge.
Les også: Ønsker nytt publikum
Klovn eller provokatør?
Kolstad har vært opptatt av alternativ formidling av klassisk musikk siden sine dager på Musikkhøgskolen, da han startet opp konseptet Café de Concert – en uformell konsertsituasjon med verbale kåserier mellom musikkstykkene.
Han innser at han kan virke provoserende på de mer konservative i bransjen, men understreker at han ikke gjør noe «bare for å provosere».
– Jeg provoserer aldri bevisst, men hele min natur kan nok være litt provoserende. Jeg vet at noen synes at jeg er en klovn, en fjott, en sirkusartist. Og det hadde jeg kanskje vært også, hvis jeg ikke hadde hatt noe ordentlig å komme med musikalsk. Men poenget er at det bare er rammene jeg forandrer på, jeg tuller ikke med musikken, sier Kolstad.
Følg Ballade på Facebook ogTwitter
På tide med oppvask
Han mener formidlingen av klassisk musikk trenger fornyelse, og at det er på tide med «en real oppvask». Men «crossover-greier», som Bach og elektronika, Beethoven og house har han svært lite sans for.
– Sånt kommer jeg aldri til å gjøre, sier han.
– Jeg er pianist og komponist, jeg har respekt for musikken. Jeg ville bare ikke utdanne meg til arbeidsløshet. Jeg er ingen klovn, jeg er Harlekin. Jeg har mye mer enn klovning å by på.
Kolstad spiller på publikumsåpningen av utstillingen The Modern Eye på Munchmuseet fredag 2. november kl. 20.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Lokale kommentarer:
1 lokal kommentar til denne artikkelen
MUSIKALSKE INNBILNINGER
Skrevet 26.10.2012 13:46 av Martin Bauck
Tittelen «klassisk provokatør» er problematisk – det eneste provoserende er denne stadige betoningen (både fra ham selv og andre) av hans status som en redningsmann og «en som sier det som det er» innen den klassiske musikken. Profeter har slått seg opp før; deri ligger muligens det klassiske ved provokasjonen.
Å ikle seg baskettrøyer/fargerike dresser og fortelle grove vitser har kanskje vært provoserende en gang for lenge siden, men er verken særlig nytt, grensesprengende eller [fyll inn fritt valgt kulturrådsfyndord]. Jeg har vanskeligheter med å se at dette skal åpne opp Munchs kunst eller klassisk musikk for publikum. Det er tvert om platt og masete, og kun en unødvendig barriere å forsere i ens søken etter kunstnerisk opplevelser. Klassisk musikk og kunst trenger kanskje å formidles bedre og også på nye måter, men ethvert påfunn er ikke nødvendigvis et funn.
Munch-utstillingen «Det moderne øye» (og Munchs kunst generelt) anbefales for øvrig uten musikalsk akkompagnement; den er overveldende og tilgjengelig nok i seg selv og trenger overhodet ikke «reddes» (jf. publikumsrekordene i Paris, Frankfurt og London), langt mindre overfortolkes. De som ikke er interesserte blir vel hjemme uansett, og lar neppe sin evt. deltagelse betinges av Kolstads bidrag.
Martin Bauck, komponist
Siste kommentarer:
Siste fra forsiden