Opphavsrettdebatten: - En total misforståelse
- Jeg har lest Engens svar flere ganger med all den velvilje jeg føler meg i stand til å mobilisere, og klarer likevel ikke å komme til noen annen konklusjon enn at Engens motinnlegg rett og slett er usaklig og surmaget, skriver Eystein Sandvik i dette svaret til S2-direktøren. - Det ER lov til sample ting uten å spørre om lov, men det går en grense hvor sampling blir ulovlig, fortsetter han. - Mitt debattinnlegg var en problematisering av hvorvidt TONO har satt denne grensen på riktig sted.
Av Eystein Sandvik, musikkjournalist i NRK P2
"Hver tekst er en intertekst; andre tekster er tilstede i den, på forskjellige nivåer, og i mer eller mindre gjenkjennelige former. Dette er tekster fra fortidens kultur eller fra samtidens; all tekst er en ny vev av forgangne sitater. Gjennom teksten (...) passerer biter av koder, formuleringer, rytmiske mønstre, fragmenter av sosiale språk osv., for det er alltid språk før teksten og omkring den. Som betingelse for enhver tekst, uansett hvilken, kan intertekstualiteten selvfølgelig ikke reduseres til et spørsmål om kilder eller påvirkning; interteksten er et allment område for anonyme formuleringer som sjelden kan spores tilbake til en opprinnelse, og for ubevisste eller automatiske siteringer uten bruk av anførselstegn." (Roland Barthes: "Tekstteori", 1975.)
"I boken forekommer sitater, lån og bearbeidelser (også denne setningen består av sitater, lån, bearbeidelser) fra en rekke filmer, tv-programmer, romaner, noveller, dikt og rock- og rap-tekster. Bare en sjelden gang fungerer sitatene/lånene/bearbeidelsene som litterære allusjoner. Som oftest fungerer de som samples i en hip-hop eller techno-låt." (John Erik Riley: Etterord til novellesamlingen "Vandrehistorier", Gyldendal 1999)
Terje Engen, direktør for S2 Records, har svart på mitt debattinnlegg om sampling og opphavsrett. Jeg har lest Engens svar flere ganger med all den velvilje jeg føler meg i stand til å mobilisere. Jeg klarer likevel ikke å komme til noen annen konklusjon enn at Engens motinnlegg rett og slett er usaklig og surmaget.
La meg så kort som mulig oppsummere hovedpoenget i mitt innlegg.
I TONOs regelverk kan man lese følgende: "Man kan sample en enkelt tone, lyd eller instrumentklang, for det kan ingen ha noen opphavsrett til. Det er først når det blir en spesiell kombinasjon av toner, at man må ha tillatelse til å sample disse. Det er således lov til å sample en lyd eller en instrumentklang, så lenge det er lyden og ikke selve melodien man sampler."
Det ER altså faktisk lov til å sample ting uten å spørre om lov, men det går en grense hvor sampling blir ulovlig. Mitt debattinnlegg var en problematisering av hvorvidt TONO har satt denne grensen på riktig sted. Jeg argumenterte for at det finnes et stort forråd av konvensjoner i musikk som ingen med noen rimelighet kan kreve opphavsrett til. Samtidig er det mulig å tenke seg tilfeller hvor en enkelt lyd kan være en essensiell del av et åndsverk. Min konklusjon var at det derfor er umulig å oppstille enkle og entydige kriterier for hva som er lovlig og hva som er ulovlig sampling. Grensen går ikke mellom en eller flere toner, men mellom konvensjon og innovasjon. Til syvende og sist blir dette dermed et spørsmål om musikalsk mening, og dermed noe man må ta stilling til i hvert enkelt tilfelle. TONOs regelverk tar ikke hensyn til dette, og er derfor inadekvat, noe tilfellet med Gatas Parlament etter min mening er et eksempel på.
Terje Engen likte tydeligvis ikke denne problematiseringen. "Tøv" er ordet han bruker om den. Videre skriver han: "Man kan slå fast at Eystein Sandvik ikke forstår forskjellen på å stjele ideer, kopiering og/eller "planking", recording, innkopiering og sampling. (...) Det forundrer en at "journalister"(!) har et så lemfeldig forhold til opphavsrett som Eystein Sandvik legger for dagen."
Ja vel. Men dette er bare påstander, Terje Engen. Er det ikke ikke en regel innenfor debatt at man faktisk imøtegår argumenter med argumenter? Jeg ser ikke ETT ENESTE argument fra din side som tar tak i det mitt debattinnlegg faktisk handler om! Jeg forstår deg dithen at du mener at "tøv" må feies til side for å komme frem til det du mener er sakens kjerne, nemlig at Gatas Parlament har "driti seg ut", som Terje Pedersen skrev i et tidligere innlegg i et forsøk på å nyansere(!) debatten. Men alvorlig talt, Terje Engen: Ingen har nektet på at Gatas Parlament har handlet i strid med dagens regelverk.
Terje Engen kan stolt fortelle at han under sin tid i musikkbransjen har "måttet klarere samplinger fra større artister enn Steely Dan", og at det "tok tid og kostet penger". Wow, jeg er skikkelig imponert hr. platedirektør, men hva i huleste har det med saken å gjøre? Dette handler faktisk ikke om platebransjens day-to-day business men om estetiske og juridiske grunnlagsproblemer. Har vi i dag en åndsverkslov som ikke er på høyden med et (post)moderne verksbegrep?
"Glade amatører kan ikke forvalte opphavsretten etter eget hode eller hur?" spør Engen retorisk. Ta deg en tur opp av direktørstolen din og stikk hodet ut av vinduet, Engen. Det du ser da er et demokratisk land hvor maktkritikk faktisk er tillatt ved lov. Det jeg har gjort er å kritisere måten opphavsretten forvaltes på, ikke av "glade amatører", men av TONO. Det er faktisk en del av oss "journalisters" oppgave i en kritisk og resonnerende offentlighet, enten maktpersoner som deg liker det eller ikke.
Vil du være med i denne debatten, Terje Engen, så hold deg heretter til saken. Det vil da muligens vise seg hvem av oss som har et "lemfeldig" forhold til opphavsrett.
