Nils Petter i tredje potens
"Ikke akkurat storbandsjazz" er vel kanskje en beskrivelse på Nils Petter Molværs seneste plate. Etter to år med turnering over hele verden, et bestillingsverk til MaiJazz i år og musikk til film og TV, kom altså "NP3" ut onsdag, etter slippfest og konsert på Blå tirsdag kveld. I dette intervjuet omtaler Molvær den nye platen som "en minimalistisk enhet".
Etter "Khmer" i 1998, "Solid Ether" i 2000 (begge på ECM) og fjorårets remiksplate "Recoloured" (Universal) har Nils Petter blitt et husholdningsnavn, og forventningene hos mange er skyhøye til den nye plata. Selv er han som de fleste musikere som nettopp er ferdige med en plate for det meste ferdig med materialet, og ser frem til at det skal få leve sitt eget liv.
- Nå er det godt og vel et år siden jeg begynte å skrive låter til skiva, og over et halvt år siden jeg begynte å bare jobbe med plata. Og låtene har forandret seg en god del, det som var utgangspunktet i låta har av og til forsvunnet i en lang prosess hvor nye ting har kommet til og tatt over. Og rundt oktober i fjor begynte låtene å bli litt fastere, og fra da jobbet jeg bare med plata.
Musikerne på denne plata består av Audun Erlien på bass, Eivind Aarset på gitar, Rune Andersen på trommer, og som en fast del av bandet er også Raymond C. Pellicer på elektronikk og Pål "DJ Strangefruit" Nyhus på vinyl. De to siste var med allerede på "Solid Ether"-turnéen, men denne gangen har de blitt inkorporert mye mer som en del av bandet, og disse to har naturligvis satt sitt preg på låtene, spesielt lydmessig. Og i forhold til den forrige inneholder "NP3" en større blanding av akustiske og elektroniske ting, mye fordi Raymond "Phono" Pellicer er tilstede med sine elektroniske influenser.
- Den forrige var mer låtbasert, én og én ting på en måte. Men jeg synes den nye henger mer sammen på en "Khmer"-aktig måte, den er litt røffere og mer løsere i formen. Og den er mere av en blanding mellom akustiske og elektroniske ting, du kan kalle det et forsøk på å få til en minimalistisk enhet der man ikke så lett kan si hva som er hva.
Har du et musikalsk mål du prøver å nå uansett hva du holder på med?
- Det jeg prøver å gjøre er jo å ta mitt uttrykk videre, og i det bandet så blir det preget av de andre som er med. Men det handler en del om akustisk trompet i en sånn sammenheng, mer som en stemme eller som en sangerfunksjon.
Plata ble til i et stort antall studioer og med mange medhjelpere, blant annet Reidar Skaar, Audun Kleive, Helge Sten, Sidsel Endresen og TeeBee. Rent praktisk var dette mulig fordi man brukte de samme lydplattformene, og således var det mulig for Nils Petter å ta med seg mellom de forskjellige studioene en harddisk som inneholdt all lyden. Som på de to forrige platene leker han fortsatt svært mye med lydbildet, og han er en ivrig bruker av eksperimentelt lydsoftware og effekter innen datamaskinen. Han er til og med "sponset" av et av de største software-selskapene, som blir takket på omslaget.
Føler du at fått tatt vare på improvisasjons-elementet med denne måten å jobbe på?
- Ja, skiva handler en del om det. Det jeg oppfatter som viktig i forhold til improvisasjon er ofte de små tingene som gjør ting levende, f.eks noen små rytmiske forskyvinger her og der eller variasjoner i lyder. Men det er vel ikke noen typiske "jazzimprovisasjoner" der i noen grad, og det har det vel ikke vært på noen av platene, bortsett fra litt på "Khmer".
Hvordan ser du på innspillingsprosessen din nå i forhold til f.eks det å booke et stort studio i tre måneder og bare jobbe der?
- Altså, det er jo så mange måter å jobbe på. Masse av folka mine jobber hjemme og har tilgang til så mye elektronisk, og drar til større studioer for å mikse ned. Men det å spille inn akustisk med andre mennesker krever i hvert fall at man har et sted med litt rom, og da må man som regel i et studio med litt kapasitet.
Etter suksessene med de to foregående albumene er det enklere for vår mann og hans menn å få spillejobber, og selv er Nils Petter mest fornøyd med at de nå har flere å velge mellom.
- Jeg er jo først og fremst musiker, så det å reise og spille er en del av livet mitt. Og nå er det sånn at vi kan velge mye mer hvor vi vil spille, og legge opp mer i forhold til hva som er praktisk i forhold til livene våre ellers. Alle i bandet har stort sett familie, så vi må tenke litt annerledes enn hvis alle i bandet var single og bare drev med musikk.
Etter solodebuten "Khmer" i 1998 ble både Nils Petter og ECM Records redefinert i manges øyne, Molvær som selvstendig komponist med et nytt og industrielt jazzsound, og ECM som et "hipt" plateselskap. Fire år etter hører man forvrengte beats og ambiente sfærer på TV-reklamer for matvarebutikker, så hva en stakkars jazzmusiker skal gjøre nå som kan bli kopiert av reklamebransjen om noen år, tja, si det?
Til høsten kommer en konsert-DVD med opptak fra Westport-festivalen i Hamburg i fjor, så hvis du ikke får sett Nils Petter Molvær live i forbindelse med hans "NP3"-turné, kan du ihverfall se ham på hjemmekino-anlegget ditt...i fem kanaler.
Nils Petter Molvær på nett: http://www.molvaermusic.com
