Tveitt, Geirr
Geirr Tveitts navn er uløselig knyttet til orkestersuitene "Hundrad Hardingtonar". Om sitt forhold til folkemusikk uttalte han selv: "Kjem det eit lauv på ei bjørk, vert det nødvendigvis eit bjørkelauv". Han siktet til sine røtter i Hardanger med sine rike folkemusikktradisjoner.
Geirr Tveitt (1908-1981) ble født i Bergen hvor hans far var lærer. Sin skolegang fikk han i Drammen hvor han også fikk pianoundervisning. Alle ferier tilbragte familien på slektsgården i Hardanger. Allerede som 17-åring tok Geirr Tveitt til å skrive ned folkemusikk, et arbeid han for alvor skulle ta fatt på i 1942 da han bosatte seg på slektsgården.
Geirr Tveitt fikk sin utdannelse på kontinentet. Først ved Statsakademiet i Leipzig. Etter fire års grundig skolering i komposisjon, klaver og teori, fant han tiden inne til å studere fransk musikk og reiste til Paris. Møtet med fransk impresjonisme fikk stor betydning for hans videre utvikling som komponist. Her fikk hans naturlige begavelse for klanger og farger utfolde seg. Fransk innflytelse røper seg også i orkestersuitene "Hundrad Hardingtonar". Både disse og klaverbearbeidelsene kan sees som praktisk anvendelse av hans musikkteoretiske verk "Tonalitätastheorie des parallellen Leittonsystems" (1937). I kraft av sitt inngående kjennskap til norsk folkemusikks tonaliteter og sin instrumentasjonskunst har Tveitt maktet å løfte de enkle melodiene opp på konsertpodiet uten at de taper sin egenart.
Dessverre gikk alle Geitt Tveitts autentiske nedtegnelser av folkemusikk med i en tragisk brann på gården i 1970. Da gikk også størsteparten av manuskriptene til hans komposisjoner tapt. Hvor katastrofal denne brannen var viser det faktum at bare et fåtall av Tveitts over 300 opus var til da utgitt på forlag. Etter komponistens død har det vært gjort store anstrengelser for å samle inn kopier av Geirr Tveitts verker fra musikere, privatpersoner og institusjoner. Noen verker er blitt rekonstruert slik at det nå er tilgjengelig ca 90 verker.
