Olsen, Ole
Ole Olsen ble født 4. Juli 1850 i Hammerfest. Moren døde mens gutten var ganske liten, men av faren, Iver Olsen, som var en ganske dyktig musikkamatør, fikk Ole allerede som barn forholdsvis god musikalsk veiledning. Faren spilte fiolin, men fungerte også som organist i byens kirke, og allerede fra 7-årsalderen vikarierte Ole som organist. Iver Olsen var også en dyktig leilighetsdikter, og hans evner som rimsmed gikk i arv til sønnen, som hele sitt liv var en behendig versemaker. Det viktigste resultat av Ole Olsens dikteriske begavelse var at han selv skrev tekstene til sine operaer.
Selv om Ole Olsen altså meget tidlig fikk praktisk musikalsk erfaring, begynte hans egentlige musikalske utdannelse først i 1865. Da ble han sendt til Trondheim for å gå i håndverkslære, men fikk samtidig undervisning i både pianospill, orgelspill og harmonilære hos brødrene Fredrik og Just Lindeman. Etter et par år ga han så opp sine planer om å bli håndverker. Han ville utdanne seg som organist. Just Lindeman , som var organist i Domkirken, ble nå hans faste lærer, og snart vikarierte den unge elev for sin lærer når denne var forhindret. Ved et tilfelle fikk den tyskfødte arkitekt H. E. Schirmer, som ledet restaureringen av domkirken, høre han spille. Schirmer, som var meget musikkinteressert og selv var en gammel venn av Leipzigkonservatoriets dirketør Schleinitz, fikk ordnet det slik at Ole Olsen ble sendt til Leipzig for å studere musikk.
Ole Olsen var i Leipzig fra 1870 til 1974 og studerte bl.a. komposisjon med Oskar Paul. Under studietida komponerte han sin første symfoni i G-dur (instrumentasjonen først ferdig i 1975) og begynte på sin første opera, ”Stig Hvide”. Høsten 1874 slo Ole Olsen seg ned i Kristiania som musikklærer, og avbrutt av en del utenlandsreiser, særlig i årene 1881-83, ble hovedstaden hans hjem for resten av livet. I 1879 giftet han seg med Marie Hals, datter av den kjente pianofabrikant Karl Hals. Under Johan Svendsens utenlandsopphold i 1877-80 vikarierte Ole Olsen som dirigent i Musikkforeningen. I 1884 ble han instruktør for 2. Brigades musikkorps, og fra 1899 var han musikkinspektør, en stilling han hadde like til 1920. Han døde 9. November 1927.
Oslo : Musikk-Husets Forlag, cop. 1993.
ISBN 82-91379-00-9
