Dørumsgaards, Arne
Begge foreldrene til Arne Dørumsgaard (1921-2006) var lærere i Fredrikstad og Arne viste tidlig stor appetitt både på bøker og musikk. Han fikk sin første musikkopplæring hos pianisten Jens Bugge Olsen i Fredrikstad og fortsatte senere sine klaverstudier hos Ivar Johnsen i Oslo. Her studerte han harmonilære og kontrapunkt med Karl Andersen og orkestrering med Bjarne Brustad. Allerede som 13-åring debuterte han som komponist i Fredrikstad. Samme år kjøpte han sin første grammofonplate.
Den kompositoriske uttrykkskraften var tidlig utviklet hos Arne Dørumsgaard og han avholdt egen komposisjonsaften i Fredrikstad som tyveåring, men komposisjonsvirksomheten var avsluttet før han fylte tretti år. Han har skrevet godt over 100 sanger til tekster av bl.a. Arne Garborg, Ragnvald Vaage, Hans Henrik Holm, Jacob Sande, Arnulf Øverland og Knut Hamsun og klaververker bl.a. Noreg-låttar op.3, Capriccio op.9, Humrelåtar op.14, og "Det syng um land I-IV, 100 lette klaverstykker basert på norske folkemelodier". I årene 1942-46 er han lærer i teori på Barratt-Dues Musikkinstitutt og i 1945-46 også musikkanmelder i avisen Friheten. I 1946 skrev han musikk til filmen "Vi vil leve". Dørumsgaards komposisjoner viser en lettflytende og karakterrik melodilinje, en pregnant rytmikk og en harmonikk med klare røtter i datidens nasjonale strømninger.
Måten den norske stat behandlet Kirsten Flagstad på i de første etterkrigsårene, gjorde det etterhvert umulig for Dørumsgaard å forbli i Norge. I 1950 innledet han et selvpålagt eksil med Frankrike som første stoppested. I Paris studerte han sang med Maria Castellazzi og ble etterhvert en meget høyt respektert kjenner av vokalkunsten både som akkompagnatør bl.a. for Paul Robeson, og som instruktør/produsent ved plateopptak. Selv debuterte han som sanger på platemerket Chant du Monde i 1955. Dørumsgaard utviklet en eksepsjonell egal stemme som kunne bevege seg fra hans naturlige barytonleie til sopranleiet uten stemmeknekk eller overgang til falsettsang. På sine eldre dager fungerte en stemmeprøve som hans eneste legesjekk; var stemmen i orden var også resten av kroppen i orden.
I 1949 startet Dørumsgaard arbeidet med gjendiktninger av Østens poesi og i 1951 utkom boken "Blomster fra de keiserlige haver". Med Dørumsgaards sans for systematikk og helhetsperspektiv var dette første bok i en serie på over 20 bind med gjendiktninger og omfattende introduksjonsartikler til kinesisk, japansk og koreansk poesi fra de tidligste dynastiene (ca.1100 år f.Kr.) og frem til det 20.århundre. Også i forhold til vokalmusikken har Dørumsgaard foretatt gjendiktninger; i 1987 utkom i alt 22 bind i serien "Canzone Scordate" med hans arrangementer for sang og klaver av vokalmusikk fra perioden 1250-1850. Alle bindene er faksimile av hans eminente kalligrafi. Disse arrangementene ble, i likhet med flere av hans egne sanger, meget populære blant tidens fremste sangere og er sunget inn på plate av bl.a. Kirsten Flagstad, Teresa Berganza, Axel Schiøtz og Gerard Souzay.
I 1968 flyttet Arne Dørumsgaard til Marzio i Nord-Italia hvor han fortsatte sitt arbeid med gjendiktninger av Østens poesi og fremfor alt fikk muligheter til å bygge opp sin store samling med lydfestet materiale. Samlingen har hatt hovedfokus på den utøvende musikeren og inneholder også platekataloger, programblader, musikkbøker og videoopptak. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40.000 78-plater, ca.30.000 LP-plater, ca. 10.000 spolebånd og ca. 2.000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden.
Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo i 1965 og tilbød sin musikksamling til den norske stat i 1982, uten å møte en positiv respons. I 1984 overdro Dørumsgaard sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død og at Stavanger opprettet en forskningsstiftelse (Norsk Lydinstitutt Stavanger) som skulle overta samlingen ved hans bortgang. Stiftelsen har startet det omfattende
registreringsarbeidet (i micromarc), og har allerede fått overført betydelige mengder spolebånd og plater fra Italia.
Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat og fra 1976-88 var han kulturrådgiver for den norske regjering. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi har Dørumsgaard mottatt tidsskriftet Ordets pris i 1971, Bastianprisen i 1979 og han ble utnevnt til æresdoktor i litteratur ved universitetet i Tapei, Kina i 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til Ridder av 1.klasse av St. Olavs orden i 1994. I 1942 giftet han seg med pianistinnen Tora Øwre og de fikk to barn. I 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio i Nord Italia, der han ble boende til sin bortgang 13. mars 2006.
