Ragnhild Berstad: Støy, lytting og logaritmer
Ragnhild Berstad utstråler en spesiell blanding av mildhet og sikkerhet. Hun vet hva hun driver med. Akkurat nå er det orkestermusikk - et bestillingsverk til Oslo Filharmonien til 2004 og et til Radio France's Presences Festival i 2005. Men først urfremføres "Cresco", for styrkekvartett og strykeorkester, av Stavanger Symfoniorkester den 18. september. Her kan du lese et intervju som MICs Hilde Holbæk-Hanssen har gjort med komponisten, som mener at "det som ikke er vakkert er en viktig del av vår erfaring". Berstad er for øvrig også aktuell med det ferske albumet "Respiro" på plateselskapet Aurora.
Av Hilde Holbæk-Hanssen
"Cresco" er latin og betyr å vokse frem, som i den dynamiske musikkbetegnelsen Crescendo. Og i videre forstand beskriver tittelen en vekstprosess, som starter med en lydimpuls hos komponisten, som hun har latt vokse og utvikle seg. Å komponere er å kultivere lyder og gi dem en retning, i følge Berstad.
Noe av kultiveringen skjer ved å fremheve enkelte lyder. I Cresco benytter strykekvartetten forsterkning, noe Ragnhild Berstad ofte bruker i sine verker. Ikke for å sprenge trommehinnene på tilhørerne, men for å bringe støyelementene i musikk frem i lyset. De små støyelementene: Lyd av fingre som "knirker" mot strengen, "glippelyder" fra fiolinhalsen og "skrapelyder" fra buen, de som skaper nærhet og som øker kommunikasjonen mellom musiker og publikum.
- Jeg er glad i støy, sier Ragnhild Berstad. - Ikke nødvendigvis de sterke lydene, like mye de neddempede. I andre kulturers musikk er støyelementer langt mer fremtredende. Et godt eksempel er den japanske shakuhachi-fløyten, hvor svake blåselyder skapes ved at luften treffer rørbladet og gir ulike nyanser av luftlyder på tonen, mens kraftige blåselyder dannes når luften treffer kanten slik at luftlyden er dominerende. Asiatisk musikk er full av slik kommuniserende støy.
- Det som ikke er vakkert er en viktig del av vår erfaring. Det setter det vakre i relieff og avdekker dermed en dypere skjønnhet. Dermed erverver vi en ny type erfaring. Støy og omgivelseslyder er vår virkelighet, og de er viktige å ha den med når kunst skal kommunisere. Vi fortrenger dem. Jeg ønsker å øke bevisstheten på støy hos publikum.
Klang er hun også opptatt av, naturlig nok. Ikke minst klangen i ord, noe som gjespeiles i hennes titler. Et trenet øye kan plukke ut Berstad-verker på titlene. De er gjerne på latin eller gresk, innholder ofte bokstaven R og avsluttes nesten alltid med en O eller en A: Respiro, Toreuma, Verto, Emutatio, Zeugma. Disse lanseres på Berstads nye CD "Respiro" i forbindelse med urfremføringen i Stavanger. For det meste kammermusikk, foruten Emutatio, som ble bestilt av Kringkastingsorkesteret i forbindelse med årtusenskiftet, og som hun mottok Edvard-prisen for i 2001.
Hun begynte sent å komponere. I godt voksen alder begynte hun å studere musikkvitenskap, og kom i kontakt med Lasse Thoresen og Olav Anton Thommessen ved Norges Musikkhøgskole. De oppmuntret henne til å søke komposisjonsstudiet, en beslutning som satt langt inne. Det endte med at Thommessen leide henne til opptakskontoret! I 1997 avla hun diplomeksamen. Da var hun allerede godt etablert som komponist.
- All min musikk begynner med lytting. Lytting på gaten og i omgivelsene. Lytting inne i hodet. Det klanglige materialet i mine verker må først lyttes frem. Min komposisjonsprosess er å gjenskape det jeg har hørt og sette det i system. Notasjonen blir første barriere. Jeg opplever notasjon som irrelevant til mitt materiale. Oversettelsen fra lyd til notasjon går langsomt, jeg trenger my tid til å skrive.
Noe av prosessen er å bestemme hvor mye plass de enkelte elementene skal få. Ragnhild Berstad lytter med stoppeklokke! Hun har alltid komponert på denne måten. Lyttingen er en sterk motivasjonsfaktor.
Du høres ut som en veldig intuitiv komponist, sammenlignet med en del kolleger som gjerne omtaler computer og fraktaler som viktige redskaper i komposisjonsarbeidet.
- Jeg bruker logaritmer. Kalkulator. Og millimeterpapir. Intuisjonen må få en motstand, den må utfordres. Hvis ikke bli alt oppgulp av gammelt stoff. Det er viktig å utfordre seg selv på detaljplanet!
Andre ting som inspirerer deg?
- Folkemusikk. Asiatisk og arabisk kunstmusikk. Musikk som setter det brutale, grove og ubearbeidede opp mot det forfinede. Musikk som får med seg hele spekteret, og tar med seg "ulydene". Under et studieopphold i Japan for noen år siden brukte jeg mye tid til å studere teaterformene Bunraku og Kabuki. Begge benytter seg av japansk tradisjonsmusikk, som fascinerer meg. Et lengre studieopphold i Japan frister veldig...
Fascinasjonen for folkemusikk ytrer seg i utstrakt bruk av kvarttoner. "Cresco" er full av dem. Hun bruker dem ikke på samme måten som de franske spektralkomponistene, men har en mer akkordisk tankegang i sin omgang med disse ørsmå intervallene, som den vestlige kunstmusikken glemte i noen hundre år.
- Norske musikere er blitt utrolig flinke på dette feltet. Det blir først og fremst solistene i kvartetten som får de store utfordringene, men orkestermusikerne skal også få bryne seg, lover Ragnhild Berstad.
"Respiro" er utgitt på Norsk komponistforenings Aurora-etikett, som distribueres av Grappa. Blant musikerne på denne syv verker lange portrett-CDen finner man bl.a. Kringkastingsorkesteret, Affinis-ensemblet, Kyberia og Oslo Kammerkor, samt Arditti strykekvartett. Platen byr også på utøvere som Lene Grenager, Cathrine Nyheim, Lars Hide og Berit Opheim, mens Evind Aadland og Christian Eggen er dirigenter.
