SISU: 10 år med trommer, ballonger og undulater
SISU, som i disse dager feirer sitt 10 års jubileum, er det eneste profesjonelle slagverksensemblet her til lands. Men de ligger ikke på latsiden i sitt jubileumsår: På tapetet står blant annet konsert under Ultimafestivalen mandag 6.oktober klokken 22:00 og plateslipp på plateselskapet SIMAX. SISUs Maruis Søbye og Bjørn Skansen forteller i dette intervjuet om slagverksmusikkens fremvekst, sin nye plate og utfordringene med å formidle samtidsmusikk. - Vi jobber så mye at vi ikke har tid til å feire vårt jubileum engang, sier Søbye. - Men vi går nok ut og tar oss en øl!
Av Kyrre Tromm Lindvig
Klokken er 15:00 og SISU har nettopp avsluttet sin daglige øvelse. Thomas Nilsson, den eneste gjenværende av den originale besetningen fra
Konservatoriumsdagene, må haste avgårde på et frilansoppdrag. Søbye og Skansen sitter på hver sin stol, rundt oss står det flere mere trommer,
marimbaer, vibrafoner og andre slagverksinstrumenter enn man kan forestille seg eksisterte. På notestativet står de meget omfangsrike notene til Kevin Volans
verk 'Chakra', som de skal urfremføre på årets Ultimafestival, nærmere bestemt på mandag den 6. oktober klokken 22:00 på Parkteateret i Oslo.
- Der har vi allerede den første fordommen som møter slagverkere, ler Sørbye.
- Folk spør alltid om jeg spiller etter noter! Det spørsmålet kommer gjerne etter at vi har spilt noe Xenakis-greier; jeg mener, tror
de at vi bare improviserer? Har de sett hvordan et stykke av Xenakis ser ut på papir, spør han retorisk.
Når det gjelder Volans stykke forklarer Søbye og Skansen at de at samarbeidet begynte allerede i fjor.
- Det var vel i desember at vi møttes og jobbet litt sammen. Vi bare spilte litt, forteller Søbye.
- Etter at han hadde sett at vi var ganske samspilte på endel figurer, slik som passasjer hvor vi alle spiller repetative mønstre, med accelerandi og rallentandi og variasjoner i slagteknikken, slik som å gå fra enkeltslag til pressvirvel og tilbake igjen sa han bare : 'I have to write a new piece', sier han.
Deretter fulgte et nytt møte i sommer, hvor de fikk notene. Nå skal stykket bare gjennom en siste finpuss med Volans tilstede før de skal urfremføre det på Ultima.
SISU har gjennom årene spesialisert seg på å fremføre ny musikk, ofte spesialskrevet og mange komponister, fra Henrik Hellstenius via Rolf Wallin til Rob Waring, har fått sine verk oppført av denne aktive trioen.
Imidlertid består det å spille i en slagverkstrio like mye av logistiske utfordringer og ren og skjær sjauing som selve utøvelsen.
- Vi bærer så mye utstyr at vi noen ganger glemmer at vi skal spille, ler Sørbye.
- Det praktiske aspektet er en integrert del av å være i et slikt ensemble som dette, vi skiller oss fra for eksempel en strykekvartett på alle måter, både på rent estetiske plan og på det praktiske plan, supplerer Skansen.
- Det er ingen som vet hvor mye som må rigges før vi kan spille; hver gang vi dukker opp på konsert får arrangørene som ser oss komme med en trailer på slep hjerteattakk, forteller Søbye.
Slagverksmusikk er en relativt ny tilvekst innen kammermusikken, men det hender sjeldnere og sjeldnere at de blir kalt 'kjøkkengruppen', en lettere stigmatiserende betegnelse fra korps(u)kulturen.
- Det er på en måte veldig smalt det vi driver med, de første stykkene for slagverk som kammermusikk oppstod på begynnelsen av 1900-tallet, forklarer Skansen.
- Og i Norge er det bare siden 70-tallet det har vært noe særlig miljø for dette i Norge, legger Søbye til.
- Selv om vi spiller verdens eldste instrument, så er det innen vestlig tradisjon noe helt nytt. Det skal imidlertid også sies at interessen blant komponister og
nivået på utøvere har eksplodert de siste årene, instrumentgruppen er så stor at det finnes uttallige muligheter, sier han.
- Men vi befinner oss stort sett innenfor samtidsmusikksegmentet, og det kan bidra til at enkelte kan anse det som smalt, sier Skansen.
Sørbye påpeker derimot at nettopp instrumentariet deres ofte kan bidra til å nå utover det typiske samtidsmusikkpublikummet.
- Vi spiller jo mye ting som 'groover', og det kan ofte lettere å nå frem til publikum på den måten, sier Søbye. - Derfor har vi også fått rykte på oss for å være litt 'rock'n'roll', en betegnelse vi ikke har noe imot, men vi gjør mye mer enn bare å hamre løs. Vi spiller både 'seriøs' samtidsmusikk og mere rytmisk baserte ting. Det er en genreblanding innen alle andre stilarter, hvorfor skal ikke vi også kunne jobbe genreovergripende, sier Søby og minner om at SISU har spilt med alt fra diverse DJs til Cikada Duo.
-Egentlig hater jeg ordet 'samtidsmusikk', sier Søbye. Skansen sier seg enig.
- Det ordet bidrar vel mest til å skremme folk, mener han.
- På Ultima finnes det jo alt mulig av musikk idag, og det er bra! Vi trenger Ultima, men det er ikke sikkert at den må ha betegnelsen 'Samtidsmusikkfestival' om 15 år, sier Søbye.
Begge er imidlertid meget opptatt av Ultimas stor betydning for musikklivet i Norge. SISU og Ultima har hatt en lang historie sammen, på nesten hver festival har de vært involvert.
- Vi gir det vi har når vi spiller på Ultima, bedyrer Søbye.
- Vi er forøvrig alltid opptatt av at våre konserter skal være mer enn bare lyd. Det visuelle er meget viktig for oss, vi ser for oss at vi lager forestillinger fremfor konserter, forklarer han.
- Vi kommer til å stille opp med mye spennende på mandag den 6. oktober, lover Søbye videre.
- Programmet inkluderer alt fra den nevnte urfremføringen av Volans 'Chakra' via John Cage med blant annet levende undulater på scenen til litt god gammeldags rock'n'roll SISU, avslutter han.
SISU spiller konsert med tilhørende plateslipp av sin plate "Scratch" på Parkteateret mandag den 6.oktober klokken 22:00 som en del av Ultimafestivalen.
