Djangofestivalen fyller 25 år
"Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt", synger tanta til Beate, men hva var det egentlig? Djangofestivalen feirer 25-års jubileum, og musikken har aldri vært hottere, sier Jon Larsen, som i alle år har vært en av drivkreftene bak Djangofestivalen i Oslo. Her kan du lese en kortversjonav sigøynermusikkens hiistorie, og slik sett forberede deg litt til festivalen, som tar til fredag 30. januar på Cosmopolite.
Av Jon Larsen, Hot Club de Norvège
Historien om sigøynerne har latt seg spore tilbake til Nord-India for 800-1000 år siden da folkegrupper la på vandring vestover mot Europa. I likhet med andre utvandrere har de deretterkonservert den opprinnelige kulturen, slik at den har holdet seg bemerkelsesverdig uforandret opp gjennom århundrene. Selv kaller de seg rom, som betyr menneske.
Med Django Reinhardt (1910 -1953) fikk jazzen et brohode i Europa, og siden da har det utviklet seg et frodig jazzmiljø i sigøynerverdenen. Gitaristen Django hadde mistet to fingre på venstre hånd, men overvant sitt handicap og utviklet en ekspressiv og virtuos spillestilmed en lyrisk undertone. Han var også en glimrende komponist (uten å kunne noter), brukbar maler, entusiastisk fluefisker og kretsmester i biljard. Hans legendariske Quintet du Hot Club de France ble en internasjonal suksess, og spesielt for gitarister har Django Reinhardt blitt et ikon og en inspirasjon uansett genre. Både Jimi Hendrix, John Williams og Willie Nelson har uttalt sin beundring for den geniale manouche.
På tampen av 70-tallet blåste den franske gitaristen Raphaël Faÿsnytt liv i djangomusikken med sin ny-enkle og tradisjonsbevisste sigøynerjazz. Etter ham fulgte mange andre, og dagens django-influerte jazzmiljø er blitt betydelig både i volum, kvalitet og bredde. Spennvidden mellom musikerne er svimlende; fra tradisjonalister til avantgardister, og ukentlig debuterer et nytt stringswing-band på CD. Det utgis en håndfull fanziner, og omtrent annenhver uke er det en djangofestival et eller annet sted på kloden. De to største er i Paris og New York, men den norske festivalen har lengst fartstid av dem alle: 25-årsjubileum nå i januar!
I løpet av disse 25 årenehar djangomusikken vokst seg fra å være en marginal fransk subkulturtil å bli et europeisk fenomen, og er nå iferd med å slå ut i full blomst som en internasjonaltrend. Mens Armstrong, Parker og Coltrane fikk sine avleggere i sin samtid, får Django sine nå.
Du får høre en del av dem på festivalen.
Fredag 30. januar spiller gitarist Stochelo Rosenberg fra Holland i en "fantasitrio" med den franske fiolinisten Didier Lockwood og den danske bassisten Niels Henning Ørsted Pedersen. Samme kveld opptrer også Ritary Gaguenetti Ensemble og Florence Fourcade, begge fra Frankrike. Den sistnevnte omtales som "fransk jazzfiolins førstedame", og har vært elev av Stephane Grappelli.
Lørdag 31. januar skal Hot Club de Norvège selv i ilden, sammen med Jimmy Rosenberg, som debuterte på festivalen alt som 12-åring. Ytterligere norske innslag er med trekkspilleren Stian Carstensen og Bengalo Ensemble fra Trondheim. Samme kveld opptrer også den franske gitaristen Yorugi Loeffler, og begge kvelder blir det i tillegg jam.
Samtidig slippes CDen "Django Festival 3", som presenterer 20 nye spor med Djangomusikkens "best of" i dag, med artister fra i alt femten forskjellige land. Medvirkende er blant annet Jimmy Rosenberg, Angelo Debarre, Reinier Voet, Ola Kvernberg, Ricardo Pellican, Moreno, Hot Club de Norvège, Hot Club of Cowtown, Maurizio Geri og Andreas Öberg. Platen kommer ut på Hot Club Records, som har satt seg som mål å presentere de til enhver tid hotteste navnene innen Djangomusikken på ett brett.
