Rec 90 - 15 år mellom mainstream og indie
Torfinn Nergaard Andersen har drevet sitt plateselskap Rec 90 i over 15 år. I 2006 satser det relativt lille plateselskapet offensivt, med fire nye utgivelser: Segrov, The Vineyards, Erlend Ropstad og Low Frequency in Stereo kommer alle med plater på Rec 90 i år. Tidligere har selskapet vært synonymt med den såkalte "bergensbølgen" - men den har kanskje lagt seg?
Av Bjørn Hammershaug
Den tidlige fasen
Rec 90 så dagens lys i, nettopp 1990, da Nergaard Andersen og Roar Finsås (fra Radiofantomene) ga ut en hjemmelaget vinylplate. Tre strake dager med konserter på Garage markerte lanseringen, og selv om de fleste bandene som bidro på denne trolig er glemt av massene nå i dag, var dette for eksempel den første konserten til Even Johansen (Magnet), og den markerte den spede starten på en gullalder innen Bergensrocken.
Etter noen vinylutgivelser tok Rec 90 en pause på nesten fem år, da den første singelen til Poor Rich Ones så dagens lys (Mummy). Deres første album Naivety's Star var den første produksjonene til etter hvert så mye anvendte Jørgen Træen, innspilt på VHS-kassett i naboleiligheten til Andersen. Det var denne utgivelsen som markerte det som skulle bli en stabil og mer seriøs label.
De første årene var Rec 90 så og si ensbetydende med Poor Rich Ones, og Andersen kan fortelle at de høstet mye anerkjennelse av den harde jobbingen med dette bandet, som toppet seg med Spellemannpris i 1997.
- Akkurat det var veldig moro! Husk at vi konkurrerte mot etablerte og mer kommersielle artister som Savoy, Seigmen og Euroboys. Det at slike små artister kan knabbe priser foran de store er veldig positivt med Spellemannprisen, sier Andersen.
Bergensbølgen
Rec 90 har med årene opparbeidet en bred og omfattende katalog. Sister Sonny, Magnet, Poor Rich Ones, William Hut og Low Frequency in Stereo er blant artistene som har gitt ut plater med Rec 90 sitt stempel på ryggen. Et raskt blikk på selskapets back-katalog vitner om et selskap som har stått midt oppe i den såkalte "bergensbølgen".
- Akkurat den bølgen er kanskje litt over, sier Nergaard. - Scenen var mer kompakt før, nå har det hele blitt mer fragmentert hjemme i Bergen.
Enkelte kjennetegn er likevel fortsatt gyldige, og han omtaler Oslo som landets partyrock-by, mens Bergen mer er en hovedstad for melankolikerne. Det kan også spores til mange av selskapets artister.
- Det er kanskje ikke lett å se en rød tråd i våre utgivelser, men et viktig stikkord må være melodifokus. Det er ikke mye elektronika eller hip-hop for å si det mildt! Merkevaren Rec 90 skal forbindes med kvalitet og det er en indielabel som må ta sjanser og som skal være med på å bygge opp et bands karriere.
Das kapital
Rec 90 er på en måte en etikett som risikerer å falle mellom to stoler; ikke polerte nok til å slå an blant de store massene, ikke sære nok til å appellere fullt ut til sub-kulturene. Med hovedvekten av katalogen bestående av band som befinner seg et sted mellom mainstream og indie, er en hit være eller ikke være hvorvidt en artist skal slå gjennom i et bredere marked.
- Det blir stadig vanskeligere å få oppmerksomhet og det kreves mer for å bygge opp en karriere enn tidligere. Kapitalen blir stadig viktigere. Platebutikkene skal for eksempel ha platene mye billigere inn i butikken, antall utgivelser har økt dramatisk og Internett har forandret mye av bransjen slik vi kjente den. En potensiell viktig kanal som Svisj har hevet terskelen for å ta inn videoer. De sier det er et spørsmål om kvalitet, men det er vel heller et spørsmål om bandet har rett cred som avgjør akkurat det, funderer Andersen.
- Poor Rich Ones solgte bra, men en del uheldige omstendigheter hindret nok bandets fremvekst en del. Det tar i det hele tatt lang tid å bygge opp et band, og det er mange brikker som må falle på plass.
- Vi driver med en ganske høy risiko, da vi betaler alle kostnader som hører med til en utgivelse. Det går mye tid med rett og slett å skrive søknader om støtte. Musikkbransjen kan ikke sammenlignes med filmbransjen, der startes det ikke med et prosjekt før finansieringen er på plass. Vi hopper i det nær sagt uansett. Det går som regel på et vis, men man må selvsagt være mer forsiktig uten en støttegaranti i bakhånd.
Rec 90 dekker alle kostnader forbundet med innspillingen, men de er også svært bevisste på eierrettighetene kan Andersen fortelle. Han jobber ganske aktivt med produktplassering av sine artister, og har blikket rettet både mot film, reklame og den voksende spillbransjen. Da er det ekstremt vitktig at det juridiske i forhold til de fysiske eierrettighetene er på plass. Særlig er aktørene i det amerikanske markedet påpasselige på at alle papir er i orden på forhånd. Det er også viktig å ta hensyn landenes ulike praksis i hvordan de håndterer utbetalinger. I Norge organiseres det automatisk gjennom Fono. I England kommer pengene i etterkant, mens i USA håndteres dette på forskuddsbasis.
Kostbart å satse utenlands
Andersen har erfaring med å satse mot det utenlandske markedet, noe som ikke automatisk er en gullgruve:
- Det utenlandske markedet er viktig, men også veldig dyrt å jobbe mot dette markedet. Mye avhenger av artisten selv, som virkelig må ville satse hardt for å gjennomføre for eksempel en turné rundt i Europa. Da har man ingen venner og kjente til å ta hånd om seg. En annen faktor når det gjelder platesalg er at det 100% returrett i store deler av Europa, og risikoen er ganske høy for å få tilbake store mengder plater som har blitt utsendt. Man er rett og slett avhengig av en hit. Publikum er mer nysgjerrige på sære ting, og det er nok lettere å få fotfeste i en sub-kultur. Pop-publikummet er vanskeligere å satse på.
- Major-selskapene har råd til å tape, og de har råd til å satse tungt. For slike som oss er det derfor mest naturlig å jobbe med debutanter og mindre artister.
Det krever en økonomisk ryggrad Rec 90 ikke kan bære.
- Heldigvis har vi med årene bygd opp en katalog som selger fast hele tiden, som selger seg selv og som bidrar til at vi ikke på død og liv er avhengig av suksessen til én enkelt plate.
Tidligere har Andersen uttalt at desto færre band, desto bedre kan han jobbe med dem. Det er en filosofi han har jenket seg litt på med årene:
- Det viktigste er tross alt å gjøre skikkelig arbeid når man først bestemmer seg for å gjøre en artist, sier Andersen.
Tross tøffe vilkår og trange økonomiske rammer går Rec 90 sitt 16. år i møte med optimistisk satsning. I første halvår står 4 nye plater på trappene, de tre første er aktuelle i disse dager. Det gjelder The Vineyards (januar) og oppdølingen Erlend Ropstads debuterende minialbum og Segrovs første fullengder som begge slipper sine plater i midten av februar. Senere på året kommer Haugesund-baserte Low Frequency in Stereo. Det betyr Rock 'n' Roll, singer/songwriter, pop og post-rock i skjønn forening.
Fakta:
Navn:
Rec90
Adresse:
Postboks 1291
5811 Bergen
www.rec90.com
Opprettet i:
1990
Artister:
The Aller Værste, Magnet, Lorraine, Segrov, Low Frequency in stereo, Erlend Ropstad, The Vineyards, Lu:d, Bang Gang, Miles med flere.
Antall utgivelser:
67
Antall involverte:
3
Distibusjon/samarbeidspartnere: I Norge: Universal. Utenfor: Blant annet Cargo (Tyskland) Bertus (benelux) Nail (USA) Shellshock (England) Sony (Frankrike) Hitch Hike (Hellas) Goodfellas (Italy).
