Ung norsk dirigent med suksess i Paris
Den unge norske dirigenten Eivind Gullberg Jensen gjorde seg fortjent til ti minutters ovasjoner med Orchestre national de France i Paris sist uke. Dette var Gullberg Jensens andre oppdrag i den franske hovedstaden. "Med voldsom kraft og erobring viste den unge dirigenten en nyansering med oppsiktsvekkende intelligens", mente Le Monde sin anmelder.
Av Hilde Holbæk-Hanssen
En unge norske dirigenten Eivind Gullberg Jensen gjorde seg fordelaktig bemerket da han sist torsdag på kort varsel steppet inn for en nyoperert Kurt Masur. Dette var Gullberg Jensens andre dirigentoppdrag i Paris.
Det var imidlertid ingen lett oppgave å ta over. Et opphisset og kritisk publikum, som hadde kjøpt billetter til en konsert i Orchestre national de Frances serie med Sjostakovitsj-symfonier, måtte akseptere at den kjente dirigenten var byttet ut med to unge, ukjente navn:
Amerikaneren Jonathan Schiffman, som dirigerte en fransk premiere på Wolfgang Rihms klarinettkonsert Dritter Doppeltgesang, og norske Gullberg Jensen, som attpå til byttet ut Sjostakovitsj 7. med Sibelius Symfoni nr. 2 etter pause.
I følge Le Mondes musikkritiker, Sibelius-eksperten Pierre Gervasoni, var det spesielt byttet av verk som fikk en del publikummere til å murre. Men Gullberg Jensen maktet å snu stemningen:
"Etter pausen var det Eivind Gullberg Jensen som fikk den utakknemlige oppgaven å forsvare Sibelius foran et krevende publikum. Den unge nordmannen nærmet seg Sibelius 2. symfoni med den letthet man finner hos en som vet hva han vil. Beviset for dette kom i første sats, der den unge dirigenten maktet å samle Sibelius epidose-pregete struktur til en enhet.
Med voldsom kraft og erobring viste den unge dirigenten en nyansering med oppsiktsvekkende intelligens. Utvidelser som ikke ble til utgydelser. Lange crescendi som strakk seg inn i den majestetiske finalen. Orchestre national de France, med sine overdådige akkorder og strålende blåsere, oppnådde her en "sibelisk" renhet man sjelden opplever i Paris. Det i utgangspunktet frustrerte publikum kvitterte med ti minutters ovasjoner."
Anmeldelsen kan leses i sin helhet og originalkontekst på Le Mondes nettsider.
