Pop/prog-band fra Oslo, startet i 1987. Dog Age er et spesielt band, hvor psychedelia-overtonene henger som smeltede regnbuer over rillene. Bandet er tydelig influert av The Beatles rundt 1967 og tidlig Pink Floyd. Bandmedlemmene kommer hovedsakelig fra Oslo; Jon Anders Strand (sang, gitar, bass), Harald Beckstrøm på gitar og bass, Christian Refsum på trommer, alle tidligere ►Ym:Stammen, de to siste også fra And The Balcony Fell, Jørn Smedslund (sang, gitar), og Thomas Widerberg (syntheziser).
Debutalbumet Good Day ble etterfulgt av EP-en Outdated Yeah! Refsum sluttet under innspillingen av Sigh No More, og Geirr Thoresen overtok trommestikkene så vidt det var. Trommeslageren Øystein Jevanord (►deLillos, ►Femi Gange, Dei Nye Kapellanane) og gitaristen Ola Sørlie, sistnevnte fra bandet Knust Tegning begynte i 1991. Denne gjengen sto bak EP-en Outdated Yeah! i 1990 og albumet Sigh no more fra 1991.
Deretter førte Dog Age en heller tilbaketrukket tilværelse noen år. Det ble med noen få konserter og enkelte utgivelser i utlandet. Av disse bør nevnes EP-en Puddle, som ble utgitt i Tyskland i 1996. Widerberg sluttet i 1995. Bandet omtales ofte som et av de mest undervurderte eller oversette bandene vi har her i landet.
I 1998 kom bandets tredje album, og de har fortsatt å utgi album (etter eget utsagn) de årene Arsenal har vunnet det engelske seriemesterskapet i fotball.
Good Day (Voices of Wonder, 1989)
Sigh No More (Voices of Wonder, 1991)
Good Day / Sigh No More (Voices of Wonder, 1995)
As It Were (Voices of Wonder, 1998)
When The Fish Are Down (Voices of Wonder, 2002)
Reefy Seadragon (Voices of Wonder, 2004)