Eidsvåg, Bjørn

Vokalist, gitarist, tekstforfatter og komponist, f. 17.03.1954 i Sauda. Bjørn Eidsvåg er respektert, populær og provoserende. Han er en uredd artist som har gitt det kristne budskap en ny dimensjon. Han er den syngende teologen som taler til lyttere i alle samfunnslag og som virker troverdig også på ikke-troende. Fra å være en modig forkynner for en smal menighet, er Bjørn Eidsvåg blitt en kommersiell låtsnekker av klasse, med hele folket som sitt publikum.

Bjørn Eidsvåg er født og oppvokst i Sauda. Han avsluttet sine teologiske studier ved Menighetsfakultetet i 1980, og kombinerte artistlivet på 80-tallet med stillingen som sykehusprest ved Lier sykehus. Erfaringen han fikk som prest for psykiatriske pasienter, var sterkt medvirkende til at begrepet «å se» ble sentralt i mange av sangene hans. Eidsvåg ble tidlig kjent for sine heftige angrep mot den etablerte kirken og klassestaten Norge. Hans radikale syn er noe mildnet med årene, men engasjementet er like sterkt. Han står fremdeles på retten til å si hva han vil, uavhengig av livssynsbåser. Bjørn Eidsvåg er en artist hvis drivkraft er ønsket om å kommunisere med andre gjennom tekst og musikk.

Debutplaten Inn for landing ble utgitt under navnet Bjørn Eidsvåg og frender på det nystartede selskapet Kirkelig Kulturverksted i 1976. Produsent var Håkon Berge, og vedlagt var et åttesiders teksthefte med besifringer. Platen solgte i underkant av 5000 eksemplarer. De to neste platene ble innspilt i Bergen under ledelse av produsent Trygve Thue. Den første av disse, Bakerste benk (1978), viste den krasse Eidsvåg. Platen inneholdt imidlertid også første steg i en mer iørefallende og utadvendt retning, i form av den sterke visen «Maria». Denne stilen ble videreført på Endelig voksen (1980), der tittelkuttet var en ironisk betraktning av samfunnsorienterte mennesker som mister sitt engasjement så snart de blir etablerte. En annen sang som skilte seg ut, var «Bønn for sikre teologer» med tekst av Rolf Tofte.

Live in Ny York (1981) var en «live»-innspilling gjort i Ny York lydstudio i Oslo (og altså ikke i New York, selv om man kunne bli lurt av både tittel og omslag). Foran 50 tilskuere fremførte Bjørn Eidsvåg nye sanger backet av Iver Kleive (keyboards), Sveinung Hovensjø (bass, gitar) og Svein Christiansen (trommer). Blant sangene var en ny klassiker; «Tør’kje leva». Albumet ble nominert til Spellemannprisen. Produsent for denne og de neste fem platene var Erik Hillestad.

Bjørn Eidsvågs gjennombrudd som plateartist kom med Passe gal i 1983, også den nominert til Spellemannprisen. En rekke markante musikere deltok på en plate hvor artisten presenterte det som skulle bli hans mest kjente komposisjon – «Eg ser». Denne, og en rekke andre sanger, viste for alvor Eidsvågs potensial som formidler av sterke budskap på en enkel måte. «Eg ser» er blitt tolket av mange andre artister, og brukes daglig i sammenhenger hvor mennesker trenger trøst – eksempelvis begravelser og minnestunder. Sangen har for lengst fått sitt eget liv, noe artisten selv har fått erfare på flere av konsertene sine. Han har ofte måttet mane til stillhet i salen for at han skal kunne fremføre «Eg ser» slik han selv ønsker det.

«Eg ser» ble et vendepunkt for Bjørn Eidsvåg. Sangen plasserte ham som en av de fremste i norsk populærmusikk, og han brukte sin nyvunne posisjon til å stille fundamentale spørsmål i de nye sangene sine. På leit (1984) var preget av munter 80-tallsmusikk, men tekstene avslørte en mann som var på leting etter en dypere mening med livet. Det vakte stor oppstandelse at en prest kunne synge så frimodige sanger som det Eidsvåg her gjorde: Han sang om seksuelt begjær og trang til alkohol i «Forbuden frukt», mens på «Kyrie» krøp han bokstavelig talt til korset, innrømmet sin synd og takket Herren for tilgivelsen. På leit var platen som gjorde at også tvileren begynte å tro på Bjørn Eidsvågs budskap.

Eidsvåg deltok i Melodi Grand Prix i 1985 med sangen «Gammal drøm». Dette ga Kirkelig kulturverksted en anledning til å gi ut samleplaten Bjørns beste, der «Gammal drøm» var den eneste sangen som ikke var hentet fra tidligere utgivelser. Senere samme år var Eidsvåg involvert i Sammen for livet-aksjonen, og i 1986 ga han ut singlen «Hjelp uten grenser» i forbindelse med TV-aksjonen med samme navn. Dansere i natten (1986) og Vertigo (1988) var plater som befestet Bjørn Eidsvågs posisjon. I denne perioden laget han også en single til inntekt for AIDS-rammede – «Utenfor» – sammen med Jan Eggum, Sidsel Endresen og Silje Nergaard, og singlen «Det er ennå tid» sammen med Morten Harket og Oslo Gospel Choir.

Bjørn Eidsvåg meldte overgang fra Kirkelig Kulturverksted til Norsk plateproduksjon i 1989. Albumet Tatt av vinden viste med all mulig tydelighet at det nye selskapet ville gjøre artisten tilgjengelig for et stort publikum. Satsingen ga frukter; 30 000 solgte og eget program på TV. Produsent var Sverre Erik Henriksen, og blant musikerne var Iver Kleive, Eivind Aarset, Geir Holmsen og Per Hillestad. Suksessen ble fulgt opp med en ny konsertplate; Alt du vil ha, der tittelkuttet var eneste nye nummer. Henriksen var igjen produsent på en plate som solgte nesten 40 000, og som endelig ga artisten Spellemannprisen.

Det store gjennombruddet for artisten Bjørn Eidsvåg kom tidlig på 90-tallet i kjølvannet av Alt du vil ha. Albumet Til alle tider – som var innledningen til et langt og særdeles vellykket samarbeid med produsenten Håkon Iversen – solgte 50 000. Men det var med den neste platen det virkelig smalt. Allemannsland (100 000 solgte) gjorde presten til popstjerne, og hovedgrunnen var en uforskammet fengende melodi med en enkel tekst på grensen til det banale: «Shalala». Artisten selv var nesten flau da han presenterte «Shalala» for platedirektør Ivar Dyrhaug, men det var fordi han ikke så det kommersielle potensialet i sangen. Den har siden fulgt ham like trofast som «Eg ser» – dog ikke på samme betydningsfulle måte.

I denne perioden rakk Eidsvåg å delta på flere andre plateprosjekter. Han hadde stilt opp som gjestevokalist med Vestlandsfanden på deres hyllest til Sauda i 1987, og i 1993 hjalp han Morten Arnesen på sangen «Eit hjarta av gull». I 1994 var han en av mange artister som deltok på albumet Med blanke ark, en hyllest til Alf Prøysen med Sigbjørn Nedland som produsent og prosjektleder. Her gjorde han en sterk og troverdig versjon av «Jørgen Hattemaker». To år senere sang han «Den fyrste song» i duett med Kenneth Sivertsen på dennes album Draumespor.

Tittelen på Eidsvågs neste plate, Landet lenger bak, henspeilet på spørsmålet om hva det er vi egentlig leter etter i livene våre. Materialet var en blanding av fem nye og åtte gamle sanger, presentert i et stillferdig lydbilde inspirert av den kanadiske produsenten Daniel Lanois. I forbindelse med utgivelsen gjennomførte Eidsvåg en kirketurné i samarbeid med Kirkens Bymisjon, hvis arbeid på mange måter ble reflektert i sangene på platen. Oppfølgeren På svai var en samling historier fortalt på en nær og spennende måte, med flere innslag av humor og glimt i øyet enn ved tidligere innspillinger. Platens tittel var hentet fra båtterminologien, men for artisten selv handlet begrepet også om en måte å leve på. Begge disse platene solgte rundt 100 000.

I januar 1996 innledet Bjørn Eidsvåg et samarbeid med NORAD om prosjektet Obenda, som bød på et musikalsk møte mellom de 16 namibiske ungdommene i koret Sunshine Kids og Eidsvåg. Prosjektet ble til turneer i Norge og Namibia, samt et TV-program på NRK. Prosjektet ble fulgt opp med singlen «Yona Me»/«Ma Africa» og nye konserter i 1997 – det året Bjørn Eidsvåg ble kåret til Årets Spellemann. Samme år deltok han også på barneplaten Kvirre virre vitt der han fremførte «Teddybjørnens vise» av Alf Prøysen.

Etter seks salgssuksesser for Norsk plateproduksjon, gikk Bjørn Eidsvåg over til det nye selskapet Metropol (distribuert av Sony Music) i 1999. Hans første album under ny kontrakt var hans mest krevende, og dermed også minst kommersielle, på mange år. Tapt uskyld var en konseptplate som viste en ettertenksom artist, igjen på leting etter en dypere mening. Han hadde brukt fem år på å planlegge denne platen. Den var spilt inn med et lite band – Børge Petersen-Øverleir (gitar), Håkon Iversen (bass) og Anders Engen (trommer) – og på den påfølgende turneen oppdaget både musikerne og publikum at mange av Bjørn Eidsvågs gamle sanger fikk nytt liv med denne lille besetningen. Konsertopptak ble derfor gjort sommeren 2000, og 16 av sangene ble utgitt på albumet Hittil og littil. Som tittelen antydet, fungerte platen både som en samling av artistens beste sanger og et konsertopptak der det også var gjort plass til noe nytt. Salget passerte 100 000 nok en gang.

Våren 2000 var Eidsvåg programleder for et TV-program som ble laget i forbindelse med Kirkens Nødhjelps årlige «Brød for verden»-aksjon. Han fremførte også egne sanger i dette programmet, som ble sendt på TV2. Julen 2000 var han igjen leder for et TV-program, denne gang om overgrepene mot Maya-indianerne i Guatemala gjennom de siste 30 årene. Eidsvåg turnerte store deler av det mellom­amerikanske kontinentet og fremførte «Eg ser» på spansk. Programmet ble sendt på NRK.

I anledning av hans 25-årsjubileum som plateartist i 2001, ble Bjørn Eidsvåg hedret av Grethe Svensen, som ga ut en hel CD med hans komposisjoner, To små planeter. Mannen selv sang duett med Svensen på to sanger, men ellers hadde han hele sitt fokus rettet mot sin neste plate – Tålt (2002). Dette ble hans foreløpig største suksess, både kommersielt og kunstnerisk. Duetten «Mysteriet deg», med Lisa Nilsson, ble en landeplage og ga Eidsvåg en ny Spellemannpris, denne gang i kategorien for årets låt. Albumet solgte i en periode så mye at Bjørn Eidsvåg ble utropt til en musikkens messias. Selv var han ydmyk da han fortalte om bakgrunnen for platens tittel: «Det er mange som har tålt mye av meg». Suksessen fortsatte i 2004 med albumet En vakker dag som inneholdt «Bare en mann».

Flere av Bjørn Eidsvågs sanger er presentert i boka Tillegg til Norsk Salmebok, som kom ut sommeren 1997. Det er gitt ut tre visebøker med hans sanger: Bjørn Eidsvåg (Frost, 1990), 100 sanger (Norsk Musikforlag, 1996) og Tålt (Quint, 2002). Han har oppnådd det meste en norsk artist kan oppnå: stort platesalg, anerkjennelse, Spelle­mannpriser, panegyriske anmeldelser og fullsatte konsertsaler over hele landet. Og det er nettopp på konsertene at artisten Bjørn Eidsvåg får vist hele sitt spekter. Publikum skal le, gråte, synge, fryse på ryggen, svette under armene og føle at de mottar et gledens budskap som er litt utenom det vanlige. Hans søster Vigdis Eidsvåg debuterte i 2003 med albumet Mørk og mjuk.

Inn for landing (Kirkelig Kulturverksted, 1976)
Bakerste benk (Kirkelig Kulturverksted, 1978)
Endelig voksen (Kirkelig Kulturverksted, 1980)
Live in Ny York (Kirkelig Kulturverksted, 1981)
Passe gal (Kirkelig Kulturverksted, 1983)
På leit (Kirkelig Kulturverksted, 1984)
Bjørns beste (Kirkelig Kulturverksted, 1985)
Dansere i natten (Kirkelig Kulturverksted, 1986)
Vertigo (Kirkelig Kulturverksted, 1988)
Tatt av vinden (Norsk plateproduksjon, 1989)
Alt du vil ha (Norsk plateproduksjon, 1990)
Til alle tider (Norsk plateproduksjon, 1992)
Allemannsland (Norsk plateproduksjon, 1993)
Landet lenger bak (Norsk plateproduksjon, 1995)
På svai (Norsk plateproduksjon, 1997)
Tapt uskyld (Metropol, 1999)
Hittil og littil (Metropol, 2000)
Tålt (Metropol, 2002)
En vakker dag (Petroleum Records, 2004)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                    |     Mer

På'' Dansere i natten'' (1986) hadde Bjørn Eidsvåg med seg musikerne Kjetil Bjerkestrand, Geir Holmsen, Bjørn Jenssen, Frode Alnæs og Iver Kleive

Bjørn Eidsvåg nådde nye høyder med ''Tålt'' (2002) med godt over 200 000 solgte. Her fikk han hjelp av svenske Lisa Nilsson på slageren «Mysteriet deg»

Noe av det vellykkete samarbeidet mellom Bjørn Eidsvåg og produsent/musiker Håkon Iversen høres på ''Til alle tider'' (1992) med bl.a. sangene «Blyge blomar» og «Skuta er lekk»

Både ''Landet lenger bak'' (1995) og denne platen, ''På svai'' (1997), solgte rundt 100 000 og viste at Eidsvåg nå var på vei til å bli virkelig allemannseie


Legg til ny kommentar

2 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
I LOVE EIDSVÅG
Skrevet 09.12.2009 09:07 av olav langlo

Dette var en veldig bra side. masse bra fakta om Bjørn Eidsvåg. Jeg er en stor fan!

Svar på kommentar

 
 
BRA!
Skrevet 09.12.2009 09:11 av Håvard Emil Mossefinn Olsen

masse bra fakta om min favoritt artist. dette var bra. fortsett sånn!! er en stor eidsvåg fan.

Svar på kommentar


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no