Elektrisk Regn
Rockeband fra Bergen, sentrert rundt Sven Johan (Dennis) Reksten, f. 12.09.1949. Dennis er et ikon i miljøet rundt rockeklubben Garage i Bergen. De fleste musikerne på Vestlandet har noe å takke ham for, enten som bandmedlem, lysmester, plakatopphenger, PR-mann eller rett og slett bare venn og støttespiller. I løpet av et helt liv har han gjort det som gjøres kan for den lokale rocken.
Elektrisk Regn ble dannet i 1978, og var blant de tidligste som etablerte en karriere på egne premisser. De spilte egenkomponert «nyveiv» med norske tekster, fremført på gatebergensk med egenartet attityde, og temaene de valgte å synge om var alt fra dop («Hallstein Helskev», «Overdose») til nynazisme («Naboen er nynazist») og skjevheter i samfunnet («Kropp uten sjel»). Musikken var energisk og uhøvlet som pønk, men samtidig kompakt og kompetent som 70-tallets progressive rock. Denne nesten selvmotsigende sammensetningen har vært Elektrisk Regns musikalske varemerke gjennom hele karrieren.
Debutplaten fra 1982, Steinbyen, ble innspilt i et lite studio i Bergen med Steve Broughton (fra britiske Edgar Broughton Band) som fødselshjelper. Det var første utgivelse på det lokale selskapet Apollon Records, startet og oppkalt etter plateforretningen med samme navn. Platen solgte ikke all verden, men dens betydning var enorm. Ungdom i hopetall lot seg inspirere til å starte egne band og synge på morsmålet. Lenge før Steinbyen ble gjenutgitt på CD i 1994, hadde den plassert seg blant de mest etterspurte samleobjekter i landets bruktbutikker.
Besetningen på denne tiden var Reksten (vokal, gitar), Sam Fossbakk (gitar), Ine Tømmerås (vokal), Harald Pallesen (keyboards), Harald Nilsen (bass) og Tom Kogstad (trommer). Innen neste plate ble innspilt i 1984, hadde Fossbakk og Pallesen sluttet. Ny gitarist ble Bjørn Vassbotn, og produsent for Kropp uten sjel var Edgar Broughton (bror av Steve). Deretter gikk bandet inn i en lang periode preget av sporadiske innspillinger og spillejobber. En ny besetning bestående av Reksten, Fossbakk, Kogstad, Eirik «Pytten» Hundvin (bass) og Jarle Zimmerman (keyboards) laget EP-en Hilsen El-Regn i 1987. Samtidig ble gruppenavnet forkortet til El-Regn, fordi det var det de het på folkemunne.
17 år etter forrige album ble Stein igjen omsider utgitt i november 2002. Innspillingene hadde pågått over en periode på hele ti år, og besetningen hadde vært stabil i hele denne perioden: Reksten, Pytten, Zimmerman, Jan Gunnar Bortheim (gitar) og Ragnar «Raggi» Kolstad (trommer). Det nye albumet befestet Dennis Rekstens posisjon som engasjert samfunnsrefser som ikke var redd for å ta parti med dem som var havnet på skyggesiden og i bakgatene. Blant innholdet var en sterk og usminket sang om krigsseilerne fra annen verdenskrig: «Sjøfartsmonumentet».
Steinbyen (Apollon, 1982) (Rec 90, 1994)
Kropp uten sjel (Robot Records, 1985)
Naboen (Robot Records, 1988) samlekassett
Stein igjen (Rec 90, 2002)
