Eberson, Jon
Diskografi fra jazzbasen.no
|
Gitarist, komponist, f. i Oslo 06.01.1953.
Sønn av jazzgitaristen Leif Eberson (1925-70), yrkesmusiker fra han var 18 år, første banderfaring i en kvartett sammen med saksofonisten Vidar Johansen, i jazzrockgruppene «Skjåk Bræk» (1971) og «Unis» (1972), spilte med Svein Finnerud 1972, Nordic Jazz Workshop i Södertälje 1973, platedebuterte med Ketil Bjørnstad samme år og hadde egen kvartett ved Norsk Jazzforbunds jubileumskonserter 1973.
Engasjementer av lengre varighet med Magni Wentzel fram til 1976, med jazzrockgruppa «Moose Loose» 1973-77 (Kongsberg 1973, pl.innsp. 1974 og 75, flere andre festivaler), Calle Neumann (opptak 1974 utgitt i 2008), Radka Toneff kvintett 1975-80 (pl.innsp. 1977 og 79, samt opptak fra 1976 utgitt på DVD i 2008), samtidig som han gjorde innspillinger med bl.a. Ketil Bjørnstad (1974, 78 og 79), Knut Værnes («Anatomy of the guitar» 1979) og Pål Thowsen («Surprise» 1979), var med i gruppa «Blow Out» 1977-78 (pl.innsp. 1977, gjenutgitt på samleplata «Compendium Records» 2010) og hadde kvartett sammen med Jon Balke 1978-79.
Fra 1980 har han ledet egne grupper, en jazzkvartett 1980-81 og den mer pop-pregete Jon Eberson Group med Sidsel Endresen 1980-90 (fra 1987 Jon Eberson/Sidsel Endresen Group), med hvilken han gjorde flere suksessfulle innspillinger, «Jive talking» 1980 som fikk Spellemannsprisen i klassen «jazzrock» (1981), «Polarities» 1981/82, «City visions» 1983, «Stories» 1985 og «Pigs and poetry» 1987. Samtidig var han med i Oslo Rhythm&Blues Ensemble 1980-82, Jazzpønkensemblet 1982-85, en trio sammen med Bjørn Kjellemyr og Svein Christiansen 1983-86, soulbandet «Chipahua» 1984-86 (pl.innsp. 1984), hadde festivaljobber sammen med bl.a. Pål Thowsen (1983), Arild Andersen (1984), mottok «bransjeprisen for opphavsmenn» ved Spellemannsfesten 1984, signerte verket «To all the birds that cannot fly» i 1985 og medvirket på Per Husby's jazz-suite «Notes for nature» 1990.
I 1986 spilte han inn LP'en «Stash» med triobesetning (med Bjørn Kjellemyr og Audun Kleive), fortsatte året etter med egen trio (med Kjellemyr og Paolo Vinaccia) som dannet kjernen i hans «Stash»-grupper 1989-92 (platen «Backhand smash!» 1989). Fra 1987 har denne allsidige, dyktige og inspirerende musiker spilt i kvartett sammen med Morten Halle, Bjørn Kjellemyr og Finn Sletten/Pål Thowsen (platene «Blow!» fra 1989, «2» fra 1991 og «The Eagle» 1994-95), fra 1991 igjen holdt liv i Jazzpønkensemblet (CD-en «Live at Rockefeller» innspilt samme år, «Thirteen rounds» 1997), gjort innspilling sammen med Audun Kleive («Music for men and machines» 1991-92) og fra 1992 spilt i trioen E.A.T. sammen med Tom Erik Antonsen og Pål Thowsen, en trio som i 1996 skiftet navn til «The net». Hans følgende års søken etter ballader og vakre låter fikk ham til å tolke Chet Baker-sanger sammen med Thorbjørn Sunde og skape det smektende albumet «Metropolitan» sammen med Morten Halle og Beate Slettevold Lech. Hans engasjement ved Musikkhøgskolen brakte ham til Kina med skoleensemblet GENG (1999) - og han avsluttet 90-tallet i plateinnspillinger med Terje Gewelt («Hide and seek» 1998) og Svein Finnerud («Sounds and sights», utgitt i 2000).
Det nye årtusenet startet med stigende aktivitet og nye plater, «Dreams that went away» med Jon Eberson Group, «Jazz for men» og «Standards» i duo-format med bassisten Carl Morten Iversen, «Mind the gap» i trio sammen med Bjørnar Andresen og Paal Nilssen-Love og en CD med Torbjørn Sunde Oktett, alle utgitt i 2001. For 2001 fikk han Norsk Jazzforums høyeste utmerkelse, Buddy-prisen.
Nyere CD-er er Pål Thowsens «… the rest is rumours» (utgitt 2002), hans duoplate med Hilde Marie Kjersem, «Twelve o’clock tales» (2002-04), «Tri Ò Trang plays Jon Eberson» (2003), Roger Johansens «Evening songs» (2004) og «World of Emily» (utgitt 2007), Jon Eberson & Carl Morten Iversens «Levende på Fyret» (2005-06), samt «Bring it on» (2006) og «Born to be slow» (utgitt 2009) med egen trio. Hans nye Jon Eberson Group med Hilde Marie Kjersem gav i 2010 ut «Comfort call» og i 2011 «The coarse sand & the names we wrote».
