Valkyrien Allstars: Urbane folketoner
Historiens første vinner av Grappas Debutantpris har sitt utgangspunkt i tradisjonsmusikken. De spiller slåttemusikk i sin originalform, men på en uredd og nyskapende måte sprenger de også sjangergrenser. Gruppen har i forhold til sin unge alder kommet langt i å finne et eget uttrykk. Vi har å gjøre med en gruppe bestående av tre sterke instrumentalister. Musikken de lager er leken, og fremførelsen er kraftfull og energisk. Vinneren av Grappas Debutantpris 2006 er: Valkyrien Allstars.
Av Bjørn Hammershaug
Ballades mann befinner seg lettere hypnotisert på utestedet Valka, det brune vannhullet på Oslos vestkant. Rundt meg sitter Tuva Syvertsen, Ola Hilmen og Erik Sollid. De sympatiske musikerne har funnet frem sine hardingfeler og dratt i gang den suggererende egenkomposisjonen ”Min forlovede”. Det er vanskelig å holde føttene helt i ro under bordet når det slår gnister fra strengene. Syvertsens fyldige, nærmest blues-aktige stemme tvinner seg rundt den jambaserte melodien som verken er tradisjonell folkemusikk, rock eller dronemusikk. Det er Valkyrien Allstars som spiller og de er definitivt på hjemmebane.
Trioens navn har naturlig nok sitt utspring fra dette stedet, hvor de i årevis har vært stamgjester. Her kan de møte mennesker i alle aldre, fra alle samfunnslag og de er velkomne til å ta opp fela når lysten blir påtrengende eller barregningen for stor. Det er rom for den slags på Valka.
Tilfeldighetenes spill
Det er et ungt band som venter på å motta den første Grappas debutantpris. Alle er begynnelsen av 20-årene og med unntak av Hilmen fra Valdres, har de tilhørighet så langt fra folkemusikkens kjerneområder som det er mulig å komme: Bærum (Sollid) og Asker (Syvertsen). Det er naturlig å spørre om grunnen til at de rotet seg inn i folkemusikken og hardingfelens verden:
- Det er litt spesielt, ja innrømmer Tuva Syvertsen. Den utadvendte krølltoppen fører ordet mest av de tre: - Jeg visste ingenting om folkemusikk eller hardingfele før jeg begynte for noen år siden. Jeg skulle egentlig spille fiolin, men det var så lang ventetid på kulturskolen. Min mor skaffet en hardingfele og tok kontakt med Hallvard Kvåle (musikklærer fra Voss, nå bosatt i Bærum. Startet etiketten Heilo i sin tid), som for øvrig spiller en viktig rolle for oss alle fremdeles.
Kvåle har tatt de unge musikerne under sine vinger, vært lærer for alle de tre og regnes som deres "åndelige leder". For tiden går Sollid og Syvertsen på Ole Bull Akademiet, mens Hilmen studerer på Musikkhøyskolen. I fem år har de holdt på, de tre siste har de også bodd sammen. Dermed blir det mye tid til både øving, jamsessions og samspill.
Inspirasjon og improvisasjon
- Tradisjonelt så har jo ikke hardingfele blitt benyttet som samspill-instrument i særlig grad, sier Syvertsen. - I så fall har det vært i helt enkle arrangementer.
Dette forsøker Valkyrien Allstars å gjøre noe med. De er improvisasjonsbasert, noe som slett ikke er vanlig i slåtteformen. - Dette er viktig for å ta det hele et skritt videre, sier de samstemt. – Vi er jo inspirert av gammelt tradisjonelt stoff, men side vi ikke er vokst opp med det selv, så får vi nok også en annen tilnærming til det. Da har vi ikke så mange sperrer.
Valkyrien Allstars improviserer gjennom lange jam-sessions - og de tar opp alt sammen: - Da kan vi finne kule partier i etterkant, som vi så kan rekonstruere og lage låter av, forklarer Ola Hilmen.
De tre representerer en ny generasjon folkemusikere her i landet. En generasjon med mindre stengsler utenfra, som er mer klassisk skolert og som i større grad enn tidligere utnytter den tradisjonelle musikken som grunnlag for å skape nytt.
- Vi hører jo på veldig mye forskjellig musikk, så det er klart vi blir påvirket av det. Vår musikk er på mange måter omarbeidede versjoner av det vi har hørt tidligere.
Ved siden av musikernes interesse i både pop og klassisk, innrømmer Tuva Syvertsen for eksempel en forkjærlighet for reggae, og sier det finnes elementer av Jamaica også i Valkyriens toner.
- Hardingfelen er sterkt forbundet med folkemusikk, og da får det en stor effekt å bruke det instrumentet i en annen setting, sier hun og fortsetter: - Det er en annen tonalitet i popmusikken, men som vi også er påvirket av. Vi har laget rene popsanger vi, til og med Grand Prix-låter, flirer hun.
Bevare og utvikle
Vi penser samtalen inn på det faktum at hele folkemusikkmiljøet formelig strutter av liv for tiden. Nye navn kommer stadig til, viljen til eksperimentering er stor.
- Det er fett å være del av et miljø i kraftig vekst, synes de tre. Hilmen utdyper: - At det er så stor bredde og utvikling i dag har nok naturlige konsekvens av at det finnes så mange grupper i forhold til før. At mange utdanner seg betyr også at man faktisk er i stand til å spille og beherske sitt instrument i større grad enn før.
- Men det er klart, vi trekker strikken rimelig langt, legger han til med et lurt smil.
For tross allsidig påvirkning og stor musikalsk bredde; de spiller folkemusikk og de spiller på hardingfele: - Det viktigste er å få folkemusikken ut til folket, sier Tuva Syvertsen med sterkt engasjement: - Norsk folkemusikk er så gjennomarbeidet og kompleks, og det er kjempeviktig å få folk interessert i den. Da må vi også gjøre noen grep.
Hilmen fortsetter: - Musikken er så sær at den må nærmest lirkes inn. Ett grep er for eksempel gjennom å spille på andre arenaer enn de mest typiske folkemusikkstedene.
Valkyrien på Majorstua er definitivt et slikt sted. Men Valkyrien Allstars har også opptrådt i mer noble saler. I regi av UNESCO har de spilt ute i Europa, og Lillebjørn Nilsen har omfavnet trioen og inkluderer dem gjerne med på sine konserter.
Dere møter ikke kritikk fra de mer etablerte folkemusikkmiljøene da, siden dere tukler slik med gamle tradisjoner?
Syvertsen tar ordet: - Litt er det jo, men det er bare dustete og den kritikken går ikke noe særlig inn på oss. Det er viktig å få frem at vi også er opptatt av å bevare.
- Men det skal også sies at vi får nesten utelukkende positive tilbakemeldinger på det vi gjør. Folkemusikkmiljøet er veldig bra - det er faktisk et skikkelig kult miljø, sier hun med ettertrykk.
Alt er mulig
Nå har de også fått både anerkjennelse og en gyllen mulighet gjennom Grappas debutantpris. Dermed er de sikret to ukers studiotid i Fagerborg studios, platekontrakt og distribusjonsavtale. Det synes de er både gledelig og spennende.
- Vi kan veksle mellom ulike stilarter og genre. Det er ingenting som ikke er lov. Alt er mulig, avslutter Ola Hilmen.
De fyller atter sine beger og da Ballades mann lister seg ut døren er det til nye, svingende toner fra hardingfelens uutforskede områder, og med visshet om at det står godt til med etterveksten i norsk folkemusikk.
Valkyrien Allstars mottar prisen på, ikke overraskende, Valkyrien i kveld (torsdag). Prisutdeler er Lars Martin Myhre.
Utdelingen starter klokken 19.00. Etterpå blir det nok rom for dans.
