Bedre og bedre, Punkt for Punkt 07 (del 2)
FESTIVALRAPPORT: Lørdag kveld ble Punktfestivalen 2007 avsluttet, og arrangørene Jan Bang og Erik Honoré kunne endelig slappe av. Alle de 26 konsertene gikk på skinner, og i tillegg til musikken fikk publikum oppleve relevante seminarer med mange av artistene, samt prosjektet Punkt Kunst - lydlegging av billed- og performance-kunst, blant annet med en artist som Magne Furuholmen. Ballade bringer her videre den andre rapporten til Per Christian Frankplads fra Punkt i Kristiansand.
Av Per Christian Frankplads (tekst og foto)
I løpet av fredag og lørdag ble det arrangert ni hovedkonserter og like mange "Live Remix"-sessions i Alfarommet. I tillegg var det seminarer på dagtid begge dagene med artister/forfattere/kunstnere, som også var å finne på scenen musikalsk, som Joanna MacGregor, Russell Mills, David Toop og Jon Hassell.
Store navn på hovedscenen
Det var på hovedscenen at de mest kjente navnene var å finne, og blant helgens høydepunkter kunne man blant annet oppleve følgende:
- Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet gjorde en veldig pen og lyttevennlig konsert i grenselandet mellom pop og jazz, og var med Trio Mediæval de konsertene som hadde det "streiteste" publikummet under festivalen.
- Tyske Kammerflimmer Kollektief lød mer akustisk enn de har gjort på plate (gitar, akustisk bass og harmonium) og gjorde en relativt avdempet konsert med lange og repeterende låter, som utviklet seg sakte og subtilt. Det var interessant å se hvor mange lyder Johannes Frisch fikk ut av sin akustiske bass.
- Engelske Sweet Billy Pilgrim stilte opp med to av tre medlemmer, og hovedmann Tim Elsenburg sto for nydelige, melankolske, sære og litt alvorlige låter, fremført med akustisk gitar, loopboks og harmonium. For ikke å glemme Elsenburgs engleaktige stemme, en slags mannlig versjon av Anne Marie Almedal. Mellom låtene myket han opp publikum med typisk britisk humor - "We're having a bit of problem with the guitar today, the main reason being that I don't know how to play it very well."
- Den engelske forfatteren og lydkunstneren David Toop spilte på forskjellige "etniske" fløyter over veldig rolige og digitale klanger av verdensmusikk, glitch og ambient. Lydbildet kunne ligne hans album "Screen Ceremonies" og "Pink Noir", bare enda stillere.
- Trompetisten Arve Henriksen, medlemmer av Kristiansand Symfoniorkester og Jan Bang som live remikser, fremførte et nyskrevet verk av Peter Tornquist, med toner og assosiasjoner både til minimalister som Steve Reich og Philip Glass, og til og med Clint Mansells lydspor til Darren Aronofskys filmer. Avdempet og subtilt, og Bangs live remiksing av Henriksens trompet og orkesteret integrerte seg elegant og la en ekstra dimensjon til det orkestrale, uten å være for elektronisk.
- Robin Guthrie var tidligere èn halvdel av den legendariske skotske duoen Cocteau Twins, og gjorde mange Cocteau-fans i salen svært lykkelige med sine delikate og melodiske gitarloops badet i klang og inntrykksforsterket med subtil visuell grafikk på prosjektorer.
- Tyskerne Burnt Friedman på synth/laptop, Jaki Liebezeit (ex. Can) på trommer og Hayden Chisholm på treblåsere fikk æren av å være siste band på hovedscenen, og skuffet ikke med sit høyst presise og veldig tyske lydbilde. Liebezeit er kjent for å være en avsindig stødig perkusjonist, og hans reduksjonistiske trommespill passet perfekt med Friedmans eksperimentelle elektronikk (i mange forskjellige taktarter) og Chisholms repetetive treblåserspill.
Improviserte remixer
Alle konsertene på hovedscenen fikk Live Remix-behandling nede i Alfarommet få minutter etter at konsertene var ferdig oppe, og blant artistene som opptrådte i Alfarommet var Jon Hassell, Eivind Aarset, Sidsel Endresen, Arve Henriksen, Bugge Wesseltoft, Hans Appelqvist og David Toop. Bang og Honoré var med på veldig mange av konstellasjonene.
Alt i Alfarommet fungerte selvsagt ikke like bra, det kan jo heller ikke forventes så lenge det er snakk om improvisasjon. Det var allikevel enkelte konstellasjoner der det improviserte samarbeidet overgikk all forventning og der resultatet ble svært interessant. Blant disse var konstellasjonene fantes J. Peter Schwalm/Daniel Kluge/Eivind Aarset, Sidsel Endresen/Bang/Honoré og Undark/Aarset/Bang/Honoré.
Disse Live Remix-ene brukte ikke nødvendigvis så mye av kildematerialet ovenfra og var definitivt improviserte, men siden musikerne brakte med seg så mye erfaring til bordet oppsto det noe helt nytt og unikt som i hvert fall publikum var svært begeistret for.
MøtePunkt
Festivalen var veldig liten og intim. Det gjorde at det falt seg naturlig for artistene å henge med de andre artistene, publikum, presse og frivillige, og gå på konsertene da de ikke fremførte selv. Det var litt som Quart-festivalen hadde det en stund tidlig på 90-tallet, da den var en festival av og for musikkfans.
Den følelsen er det svært lenge siden jeg har hatt på en festival. Dette er da også en del av poenget, til og med reflektert i navnet Punkt, at det skal være et møtepunkt for mennesker som deler felles interesser.
Stive priser
Det eneste som kunne trekke ned litt var at billettprisene hadde økt litt siden i fjor, og tre dager med dagspass kostet 490 kroner per dag. Hvis man også ville på seminarene de to dagene kom dette også på 490 kroner per dag. I tillegg var enkeltkonsertene ganske høyt priset, som nok kommer av at produksjonene var ganske dyre. Derfor var gjennomsnittspublikummeren litt eldre enn foregående år – med andre ord flere 40-årige akademikere og færre unge mennesker og tilfeldige besøkende.
Herrene Bang og Honoré bør nok tenke på hvordan de kan gjøre festivalen mer tilgjengelig for flere målgrupper til neste år.
Radio og CD
Alt musikalsk innhold ble tatt opp som tidligere år, og antageligvis vil noen av hovedkonsertene bli sendt på BBC, NRK og/eller tysk radio. Det foreligger planer om å gi ut det beste fra Remix Live-opptakene i Alfarommet på CD i løpet av 2008.
I tillegg er det en Punkt-CD ute på Jazzland nå, "Crime Scenes".
Eno
Drømmen til Bang og Honoré er å få Brian Eno til å være "gudfar" i 2008, slik Jon Hassell var det i år. Og siden de kjenner ham personlig, og halvparten av artistene på festivalen i år har en eller annen tilknytning til Eno, er det slett ikke umulig at den engelske forfatteren, produsenten og musikeren blir å se i Kristiansand på denne tiden neste år.
Besøk Punktfestivalen her.
