Origami Arktika – Trollebotn: Trollmusikk
ANMELDELSE: En plate som både er tuftet på dype, lokale tradisjoner og hevet over både tid og sted. Origami Arktika har dratt til Telemark for å bli bedre kjent med gamle sagn og fortellinger, og spilt inn plate midt ute på Seljordsvannet. - ”Trollebotn” er minimalistisk, intim og trolldomsbindende hypnotisk mener en fornøyd Ballades anmelder med granbar i håret og kongler i lomma.
Av Bjørn Hammershaug
Trollebotn er et både mytisk og reelt landskap. Mytiske Trollebotn ligger på kanten av verden, over de store vannene der tussene og fjelltrollene regjerer. Geografisk ligger Trollebotn idyllisk til ved Seljordshei i Telemark. Her i hjertet av Norge, midt i landet og lukket for innflytelse utenfra, har det vært godt grunnlag for alskens legender og myter. Dette er et område med gode vekstvilkår for underjordiske vesener og overjordisk tro, det er hit Origami Arktika tar oss med på sin helt ferske plateutgivelse.
Origami Arktika er en del av det verdensomspennende kulturnettverket Origami. Arktika startet i 1992 med grunnlegger Tore Honore Bøe og Kai Mikalsen (Kobi) som sentrale medlemmer. ”Sondring” (1996) og ”Vardøgr” (2002) er to meget anbefalelsesverdige plater fra denne kanten, begge med røtter dypt nede i norsk folkemusikk, minimalisme, musique concrete og naturmystikk. Dette er alle elementer som føres videre på deres syvende plate.
”Trollebotn” er i første rekke verket til vokalist Rune Flaten, selv med røtter i Seljord. Han tok med seg en blandet krets fra storbyen, blant andre Bjarne Larsen (Salvatore), Kjell Rune Jensen (DEL) og nevnte Mikalsen, til Vesleøy ute i Seljordsvannet. Her blant tusser og sjørormer ble gamle sagn funnet frem igjen og tonesatt i omgivelser som helt tydelig har påvirket det musikalske resultatet.
Låtmaterialet er i stor grad bygget på gamle historier og sagn, ikke minst basert på dikteren Jørund Telnes (1845-92) fra Seljord. Telnes står blant annet bak syklusen om kjempekaren Sterke-Nils (han som løftet steinen som i dag står ved kirken i bygda). ”Sterkenils døyr” følger hans tre siste dager:
”Um ein er sterk aa stor, han endaa er som høy: Tidt fe ein liten Bjor ein kjempekar laut døy.”
Flaten synger også om ”Guro Heddelid”, en av de rikeste og fagreste kvinnene i Telemark - og akk så ulykkelig gift - og vuggesangen ”Anna sit heime og tullar fe Baane”, begge signert Jørund Telnes. De øvrige sporene er alle tradisjonelle og lokale folkeviser, stev, skjemte- eller drikkeviser. ”Trollebotn” er med andre solid forankret i Telemark; geografisk, historisk og poetisk. Teksten er alle skrevet og fremført på dialekt, i en noe arkaisk form, men i det informative innleggsheftet gis det korte, informative oppsummeringer om innhold og bakgrunn. Det styrker inntrykket av dette er et solid og helhetlig gjennomført prosjekt.
Men Origami Arktika har langt fra laget en tradisjonell folkemusikkplate. Trollebottens mytologiske plassering i ”ytterkanten” av verden kan med letthet overføres til musikken. Det er her platen løftes fra å være en lokalhistorisk kuriositet til å selv bevege seg inn i mytenes rike. Det er mystikken og overtroen i legendene og de gamle sagnene som snirkler seg fra bøkene og inn i instrumentene. Origami beveger seg ikke langs allerede utformede spor, men lager sine nye. De forsøker ikke å rocke opp folkemusikken, eller folke opp rocken, men heller å skape stemninger som kler innholdet uavhengig av genre.
Stilen er minimalistisk, intim og trolldomsbindende hypnotisk. Kompassnåla går i spinn, og jeg tenker både i retning av Tinariwens ørkenblues, Pink Floyds mest dempede øyeblikk på Pompeii og amerikansk post-rock av typen For Carnation. Det bør være unødvendig å legge til at den geografiske bindingen til Telemark dermed for lengst er oppløst, fjellheimen og det bunnløse vannet betraktes både ovenfra og innenfra. Jeg synes balansen mellom tekst og tone er bedre ivaretatt her enn nylige prosjekter som eksempelvis ”Grimen”.
Det eneste jeg ønsker å sette fingeren på er faktisk Rune Flatens litt for dominerende tilstedeværelse. Han slipper ikke helt taket i musikerne, som fint kunne fått større instrumentalt spillerom. Vi bringes hele tiden tilbake til historiefortelleren, da vi av og til heller burde fått lov til å forsvinne inn i tåkeheimen for å møte Fanteguten, Haugebonden og de andre skikkelsene som går igjen der inne. Men det sparer de vel til konsertene sine, tenker jeg.
”Trollebotn” griper stillferdig tak og fører deg med inn i skogen. Den hvisker lydløst i mørket, det bunnløse vannet ligger urørlig og venter, månen kaster et dunkelt skjær over landet og bare tussenes tasling kan høres rundt hytteveggen.
Origami Arktika
”Trollebotn” Silber 062
Silber records, 2007
Medvirkende:
Rune Flaten
Kjell Rune Jenssen
Kai Mikalsen
Tore H. Bøe
Bjarne Larsen
Kjell O. Jørgensen
Jon P. Selvig
Olaus Fjørtoft
”Trollebotn” er tilgjengelig nå, men bandet har offisiell slippefest med konsert på Chateau Neuf den 9. november.
