Når får Oslo sitt jazzhus?
KRONIKK: - Så skjer det igjen. Jazzen i hovedstaden blir husløs. Etter kjempeinnsats fra den flittige klubbvert Miloud Guiderk og millioninvesteringer fra Nasjonal Jazzscene hadde jazzen fått et hjem. Nå er det kroken på døra. Vil vi fortsatt leve i nåde og overlate ansvaret for hovedstadens jazzliv til restauratører og spekulanter?, spør Erling Wicklund i dette innlegget. Samtidig oppfordrer han til debatt rundt et fremtidig jazzens hus.
Av Erling Wicklund, musiker og jazzprodusent i NRK
Med sin uhøytidelige beliggenhet i Møllergatas ombygde gamle bedehus oppsto noe bortimot det ideelle konsertlokale, og da hovedscenen Cosmopolite nylig ble supplert med kjeller-biscenen Belleville var lykken fullkommen. Bare i høst tilbys her innpå 80 konserter med norske og internasjonale artister – levende jazz så å si daglig altså, for et entusiastisk publikum på tvers av generasjonene.
Et foreløpig høydepunkt var møtet med pianisten Brad Mehldaus trio nylig, som ga 300 meters kø utenfor, fullt hus og andektig lyttende stillhet i sal og på galleri. I går gjentatt med John Scofield sekstett.
Lunefulle restauratører og spekulanter
Men til våren er det slutt. Gårdeieren har andre planer, det er mer regningssvarende å bygge om huset til hotell. Nasjonal Jazzscene og Cosmopolite er igjen husløse. Hvor lenge skal dette fortsette? Hvor lenge skal jazzlivet i Norges hovedstad være prisgitt lunefulle restauratører og eiendomsspekulanter?
Jazz i skammekroken
Vi gleder oss selvsagt til åpningen av det nye operahuset i Bjørvika. Og vi støtter helhjertet Oslo-Filharmoniens ønske om snart å få et nytt og bedre tilholdssted enn det akustisk problematiske og visuelt traurige Oslo Konserthus. Men hvor er den politiske vilje til å få jazzen ut av skammekroken? Og hvor er jazzfolkets røst?
Jazzliv på nåde
Er Oslo-jazzen så vant til å leve på nåde at vi tror det skal være slik? 1950-tallets Big Chief Jazzklubb holdt til i danseskolen i Majorstuhusets kjeller, Penguinklubben i Kristiania Brødfabrik i Norabakken. Club 7 pendlet fra en kjeller i Gabelsgate til Kongen og endte med å bli priset ut av Konserthus-kjelleren. Metropol i Akersgata endte som homseklubb, New Orleans Workshop har gjennom sine 35 år avansert fra Bergums Kafe via Gamla til Herr Nilsen, Amalienborg Jazzhus ”Malla” endte som fotballhus, Original Nilsen blir nå ombygd til pol, Jazz Alive overlevde verken på Solli plass eller i Rådhusgata, Hot House i Pilestredet brant opp, Oslo Jazzhus ga opp i både Toftes gate og på Dælenenga. Rebecca West, Christiania, Dovrehallen, Kaba, Rondo, Sporten, Felix, Soria Moria, Frölich…
Etter ti års suksessdrift ble Cosmopolite priset ut i Industrigata på Majorstua, og historien gjentar seg: Nå må de ut av Møllergata/Mariboes gate!
Jazzens hus
Vil vi fortsatt leve i nåde og overlate ansvaret for hovedstadens jazzliv til restauratører og spekulanter?
Oslo har sikkert flere uprøvde steder som vil ”prøve med litt jazz” for å høyne omsetningen. Men har ikke jazzen og dens publikum snart fortjent bedre og mer stabile rammevilkår? Hvorfor kan ikke Oslo by, Norges hovedstad, i 2008 bevilge seg et jazzens hus? Et treffsted på dagtid, møte- og øverom, hovedscene og biscene med moderne fasiliteter, kafé med a la carte-meny…Er det for mye forlangt?
Tausheten i jazzmiljøet er øredøvende, det er som om ingen orker mer.
Kjør debatt!
Innlegget stod på trykk i Aftenposten Aften torsdag 12. november.
