Å ivareta det uforutsigbare
PUNKTRAPPORT: - Det at folk har evne til å ta til seg kunst som krever litt mer anstrengelse og konsentrasjon er selve livsgrunnlaget mitt. Det gjelder også for flere av artistene på Punkt, og Punktfestivalen i seg selv, sa Brian Eno til Ballades utsendte i Kristiansand. Eno mener at Punkt er en type festival han alltid har drømt om.
Av Jan-Olav Glette
- Jeg tror at moderne filmskapere og TV-folk tar feil når de hevder at vi i dag bare kan konsentrere oss over ganske kort tid. Snarere tror jeg at vi har bedre evner til konsentrasjon over lang tid enn vi har hatt tidligere.
Mye tyder i hvert fall på dette, mener lydpionéren Brian Eno, og tar responsen han selv har fått på sin installasjon ”77 Million Paintings for Punkt”, utstilt i Sørlandet kunstmuseum, som en bekreftelse på dette.
Foranledningen er et spørsmål om hva Eno tenker rundt behovet for umiddelbarhet i samtidens kunst og musikk. Et spørsmål Eno velger å la forbli ubesvart, men i stedet vinkler over i en lengre forklaring om langsom resepsjon.
- Det er vakkert. Jeg går aldri lei av å sitte og stirre på dette. Bildet forandrer seg hele tiden. Hvis du vil se alle variantene må du sitte her i over 450 millioner år. Da har du sett minst 77 millioner bilder, er Enos kommentar til eget verk.
Den britiske kunstneren forfekter en generativ arbeidsteknikk hvor artisten ikke kjenner resultatet av sitt eget kunstverk. Til gjengjeld skaper han noe komplett unikt og uforutsigbart.
Minimalisme og kompleksitet
Utgangspunktet er omlag 370 håndlagede abstrakte malerier og et femtitall nyere skarpere, kantede figurer som settes sammen i stadig nye kombinasjoner og varianter. Bildene fader inn og ut i en nesten umerkelig bevegelse. Utstillingsrommet, eller landskapet dette presenteres i, består av bjørkestammer, ovale sandhauger, sofaer, og mørke.
- Jeg liker tanken om å bruke det enkle. Å bruke så lite som mulig til å skape noe komplisert. ”77 Million Paintings” er som en maskin som hele tiden reproduserer og skaper seg selv. En form for autopoesi, insisterer briten med fødenavnet Brian Peter George St. John Le Baptiste de La Salle Eno.
Ambient overgivelse
Enos karakteristiske suggestivt dvelende ambientmusikk ligger som et tilsvarende evig omkalfatrende lydteppe, som bidrar til symbiosen og underkastelsen iakttakeren potensielt faller inn i når han eller hun oppholder seg i rommet over en viss tid.
- På vei hit kom jeg i snakk med en hyggelig flyvertinne som jeg overtalte til å sjekke ut kunstverket. Hun tok med seg to venninner. De skulle i utgangspunktet titte kjapt i ti minutter før de skulle dra på shopping i byen. Halvannen time senere måtte jeg nesten kaste dem ut for å rekke over andre forberedelser jeg måtte gjøre, forteller Eno engasjert og stolt.
Ideen til dette kunstverket startet allerede for 30 år siden da Eno traff Jon Hassell for første gang. Møtet resulterte i albumet ”Fourth World, Possible Music Vol. 1”. Men det ligger aller mest i hans egne interesse for bevegelige bilder.
- På 1970-tallet eksperimenterte jeg med bilder av det som foregikk på fortauet utenfor leiligheten min. Jeg blåste det opp på en stor skjerm. Raskt slo det meg at folk heller ville se disse bildene på en skjerm enn å titte ut gjennom vinduet og se det direkte slik det var, illustrerer Eno.
Gartneren Eno
Eno understreker at han er vel så interessert i det uferdige og det foranderlige som et estetisk prinsipp, som i et fryst og ferdig bilde.
- I århundrer har kunstnere vært grandiose arkitekter som har skapt ferdige verk. Jeg er mer av en gartner, en som setter i gang prosesser og er nysgjerrig på hva det blir, sier Eno.
Snart er han aktuell med den kunstteoretiske boken ”Surrender” om å tillate seg å gi slipp på kontroll og i stedet underkaste seg og bli delaktig i natur og naturkreftene, eller kunsten og skaperevnene. Dette har vært arbeidsmetoden når han selv har skapt såkalt generativ musikk, og nå også generativ billedkunst.
Oppgi kontrollen
Å gi slipp på kontrollen har vært en viktig kunstnerisk strategi helt tilbake til tiden med glamrockbandet Roxy Music tidlig på 1970-tallet.
NRK-produsent og journalist Sigbjørn Nedland forteller at Enos tidligere bandkolleger i Roxy Music, Brian Ferry, Phil Manzanera og Andy Mackay, hevdet at han tok fra dem kontrollen over sine egne instrumenter både på scenen og i studio.
- Jeg har alltid vært mer en som starter noe enn en som fullfører og gjør noe ferdig, lo Eno under pressekonferansen, og avviste kategorisk Fædrelandsvennens journalist som undret på om han igjen vil gi seg rocken i kast.
- Det er for meg uinteressant. Rett og slett noe jeg ikke interesserer meg for i det hele tatt. Det samme er dette med å opptre og gjøre konserter, forklarer engelskmannen, som har produsert flere U2-album og Coldplays siste album Viva la Vida.
Rock'n roll er pasé
Hvorfor valgte du å komme til den lille punktfestivalen i Kristiansand?
- Først og fremst fordi mine gode venner, Jon Hassell og Peter Schwalm, har vært her flere ganger og skrytt veldig av den. Dessuten får jeg ikke så mange muligheter til å stille ut dette verket; jeg ønsker å spre det så mye som mulig å sette det opp så ofte som jeg kan få mulighet til.
- Dernest fordi Punkt er akkurat en sånn festival jeg alltid har drømt om. Her møtes musikere som er plukket ut fordi de er innovative og kvalitetsmessig dyktige. I tillegg tiltales jeg veldig av ideen om at de umiddelbart etter en konsert remixer og jammer ut fra det som er framført. På den måten ivaretar de det uforutsigbare, mener Eno, som likevel er noe avholden overfor det å selv delta i produksjonen av disse livetolkningene.
Kunne du tenkt deg å delta i en live remix på Punktfestivalen?
- Den live remix-tingen er jo egentlig noe annet, og virker spennende. Men jeg har aldri forstått poenget med å stå på en scene og fremføre noe som er planlagt på forhånd. Nei, jeg får vondt bare noen nevner ordet konsert, konkluderer han.
I følge hjemmesiden tilknyttet Everything That Happens Will Happen Today, David Byrne og Brian Enos første album sammen siden klassikeren My Life in the Bush of Ghosts fra 1981, vil Byrne/Eno dra på en relativt lang turné i USA i høst.
77 Million Paintings for Punkt står i Sørlandets Kunstmuseum fram til 21. september.
