- Samarbeidet er en mulighet
INTERVJU: Denne helga vedtok styret i Tromsø Symfoniorkester at dei vil gå inn for å få felles administrasjon med Bodø Sinfonietta. Dette er avgjerande for å løysa ut midlar til begge ensemble, samt til eit nytt, Nordnorsk symfoniorkester. Medan musikarane i Tromsø Symfoniorkester før helga gav uttrykk for sin skepsis, er kunstnarleg leiar i Bodø Sinfonietta, Rolf Lennart Stensø, glad for vedtaket. – Vi er et ungt ensemble, og at dette har dukket opp, ser vi på som enda en mulighet til å nå målene vi har, seier han til Ballade.
Av Ida Habbestad
Denne helga vedtok styret i Tromsø Symfoniorkester at dei vil arbeida fram ein intensjonsavtale om felles administrasjon og styre med Bodø Sinfonietta.
Avtalen vil etter planen vera klar ved utgangen av mars og tek føre seg spørsmål om eigarskap, organisasjonsform, økonomi, drift, utviklingsplaner og om korleis ensembla sin kunstnarlege integritet og eigenart skal ivaretakast.
Medan musikarane i Tromsø Symfoniorkester før helga gav uttrykk for sin skepsis til fusjonen, er kunstnarleg leiar i Bodø Sinfonietta, Rolf Lennart Stensø, glad for vedtaket om ei organisatorisk samanslåing.
– Departementet forutsetter jo sammenslåingen for å gi oss økte midler. Vi har som målsetting i Bodø Sinfonietta å bli et fullverdig ensemble med 14 fulle stillinger. I år har vi fått økt omfanget på de 11 stillingene våre fra 70 prosent til 100. Så har vi fått signaler om at vi ved en samorganisering vil få tre stillinger til. Det er en klar gulrot for at vi går inn i dette, forklarer han.
Betyr det at ynskjet om samarbeid er grunngive ved bonusen frå departementet – eller finst der genuine fordelar med samorganiseringa?
– Jeg tror at vi har mye positivt å hente ut av en samorganisering. Jeg vet ikke om jeg hadde kommet på løsningen selv, men når ideen først er sådd ser jeg flere effekter som kan være positive. Gjennom de 10 årene ensemblet har eksistert, har vi måttet samarbeidet med noen om nesten alle de større produksjonene våre. Erfaringen er at vi gjennom samarbeid får til større ting enn vi ville gjort alene.
– I dette tilfellet er det dessuten snakk om en realistisk modell for å få til et symfoniorkester i Nord-Norge. Skal man presentere symfonisk musikk i Bodø må man samarbeide. Alternativet er å hente inn symfoniorkestre utenfra. Så den andre gulroten er at samarbeidet gir oss en mer stabil mulighet til å presentere symfonisk musikk i landsdelen, svarer Stensø.
Reiseutgiftene er der uansett
Tillitsvald i Tromsø Symfoniorkester, Snorre Holmgren, uttrykkjer bekymring for midla som er lova til prosjektorkestret. Dei vil ikkje gå til oppretting av nye stillingar men til drift i form av reise og opphald, hevdar han.
Denne bekymringa deler ikkje Stensø.
– Det er jo slik at symfoniorkestrene i landet er ment å dekke et større område enn bare sin egen by. Dersom regjeringen satset på å plassere symfoniorkestret i en bestemt by, måtte orkestret likevel dekke hele landsdelen og det sier seg selv at det ville bli en del reising, som jo er særlig komplisert i Nord-Norge. Reisekostnaden er der uansett; dette er bare en annen måte å få det til på, seier han.
Musikarane i Tromsø hevdar at Bodø Sinfonietta saman med Tromsø-orkestret langt frå utgjer noko fullverdig orkester. Korleis er det med besetninga til dei to ensembla dersom ein slår dei saman?
– Et viktig element er at Divisjonsmusikken i Harstad kommer til å gå inn i samarbeidet, når organisasjonsstrukturen er på plass. Vi har et stykke igjen å gå, dersom vi skal sammenlikne oss med andre orkestre, og særlig er det strykerstillinger som mangler. Men vi er tross alt nærmere enn dagens situasjon, svarer Stensø.
Politikarane er valde for å disponera midlar
Kulturdepartementet har vore klare på at midla til eit Nord-Norsk Symfoniorkester berre vil setjast i spel dersom dei aktuelle aktørane får felles administrasjon. Stensø ser det ikkje som særskilt problematisk at departementet legg sterke føringar bak sine løyvingar.
– Det gjøres jo mange steder. Reiselivet her i Nord-Norge fikk nettopp 65 millioner kroner siden de samarbeider. Politikerne er valgt for å disponere midler slik de ser det riktig, og i dette tilfellet må man merke seg at alle i Kulturkomitteen, bortsett fra Frp, var for vedtaket.
– Jeg ser ellers at mange musikere og adminstratorer rundt om i landsdelen uttaler at de er fornøyde med situasjonen slik den er, og ønsker å bygge videre på det som eksisterer. Selv ser jeg egentlig mer som ikke fungerer i kulturlivet enn hva som faktisk fungerer. Derfor setter jeg stor pris på nytenkning og et ønske om forandringer, seier han.
I kva grad har Bodø Sinfonietta hatt samtaler med musikarane om prosessen undervegs?
– Vi har hatt jevnlige møter om dette, hvor vi har diskutert spørsmål og bekymringer. Vi har også hatt fokus på at vi skal prøve å gjøre det vi blir bedt om på en måte som gjør at vi selv også blir fornøyde.
– Først og fremst synes vi at dette er en spennende mulighet. Vi er et ungt ensemble, og at dette har dukket opp, ser vi på som enda en mulighet til å nå målene vi har, seier Stensø.
