Ulik dirigentbruk
Ei undersøking av dirigentbruken i norske orkester, viser at nærare 90% av dirigentane er utanlandske. For korpsa er talet det motsette, heile 93% er norske. - En grunn til å velge norske dirigenter, er at det finnes så mange dyktige å velge blant, seier Kjersti Tubaas i Forsvarets Musikk.
Av Ida Habbestad
Det er Musikk-Kultur som står bak undersøkjinga basert på tal frå norske orkestre og militærkorps i 2007 og 2008.
Denne viser at norske orkester som oftast hyrar utanlandske dirigentar: Mellom 243 dirigentar som vitja symfoniorkestra i 2007 og 2008, var kun 33 norske – om lag 13,5%.
Enkelte orkester har satsingar retta mot norske dirigentar. Til dømes har KORK sin dirigentprofil, der ein etablert norsk dirigent vert trekt fram gjennom sesongen. I symfoniorkestra i Trondheim og Bergen har ein unge norske assistentdirigentar på engasjement. Det vert òg nemnt at det i 2009 er eit noko høgare antal norske dirigentar i Oslo-Filharmonien enn vanleg.
Men generelt er det altså varierande kor ofte landet sine eigne dirigentar får sleppa til.
- Bruken av norske dirigenter i orkestrene går i bølger, konstaterer professor i orkesterleiing ved Norges musikkhøgskole, Ole Kristian Ruud, i Musikk-Kultur.
Han peiker på at Eivind Aadland, når han går av som sjefsdirigent for Trondheim Symfoniorkester i 2010, vert erstatta av ein polsk dirigent. Dermed vert sjefsdirigenten i Kristiansand Symfoniorkester, Rolf Gupta, den einaste nordmann med ein slik posisjon i landet.
Ulik struktur
I korpsa er imidlertid tilhøvet omvendt. Heile 71 av 77 dirigentar nytta i 2007-2008 var norske, altså 93%.
- En grunn til å velge norske dirigenter, er at det finnes så mange dyktige å velge blant, seier produksjons- og marknadsansvarleg i Forsvarets Musikk, Kjersti Tubaas.
Ho meiner ei forklaring på kvifor det er få utanlandske dirigentar i korps kan vera at ein tradisjonelt har tenkt annleis kring funksjonen til militærkorpsa, og at den kunstnarlege leiinga, med dømevis ein sjefsdirigent i spissen, er høvevis ung.
Tubaas meiner imidlertid ikkje at den ulike verksemda speglar vesentlege skilnader i behovet for fagleg kompetanse.
- Besetningen og størrelsen er ulik i orkester og korps. Korpsene består ofte av rundt 30 personer, mens orkestret er mye større. Repertoaret er kanskje også et annet. Men vi stiller like stor krav til faglig kunnskap som orkestrene, og søker ledere som kan gjøre prøvene inspirerende; som kan være med å løfte korpsene, seier Tubaas.
Forsvarets Musikkorps Vestlandet, Foto: Eivind Senneset/Forsvaret
Korpssjef i Forsvarets Musikkorps Vestlandet, Lars Flostrand, framhevar ein annan mogleg årsak til at orkestra hentar inn norske utøvarar og dirigentar.
- Korpsbevegelsen står sterkt i landet. Tradisjonen vi har er det mange norske komponister som kjenner til og ivaretar. Dessuten er vi en rollemodell for mange unge utøvere, og mener derfor at satsingen på egne utøvere er viktig. Vi ønsker også å være en innovativ og en ledende aktør i kulturlivet, og mener at det innebærer å slippe til unge norske dirigenter og solister. Og komponister for den del, seier Flostrand.
Han held fram at ein vesensskilnad mellom orkestre og korps kan vera at korpsa i større grad byggjer produksjonane sine kring ein tematikk enn kring ein stor internasjonal dirigent som profil.
- Så er det ikke dermed er sagt at det ene er rett og det andre galt, understrekar han.
15% ikkje gale
Konstituert direktør i Stavanger Symfoniorkester, Erik Landmark, meiner at fordelinga som er funnen for bruken av dirigentar i orkestre ikkje nødvendigvis er negativ.
- Jeg har ikke studert disse tallene, men det varierer jo fra år til år hvordan fordelingen blir mellom norske og utenlandske dirigenter, seier han.
- Men det man må ha i minnet er at Norge er et lite land i forhold til resten av verden. Vi har på en måte hele den vestlige verden som arbeidsmarked, og forsøker å få de beste i en internasjonal sammenheng, både når det gjelder dirigenter og rekrutteringen av musikere. Så dersom man er oppe i nesten 15% norske dirigenter, er det ikke sikkert at det tallet er så galt, seier Landmark.
Meiner du at norske orkestre i god nok grad ivaretek ansvaret for å byggja opp norske utøvarar og dirigentar?
- Jeg kan bare svare for vårt orkester, og sett over tid tror jeg nok at vi har rimelig god samvittighet. Det kan variere fra sesong til sesong hvordan antallet norske og utenlanske dirigenter blir, men vi har i alle fall hatt fokus på å gi norske dirigenter arbeidsmuligheter i orkestret gjennom tidene, seier Landmark.
Tal frå Musikk-kultur si undersøking finn du her.
Siste kommentarer:
1 lokal kommentar til denne artikkelen
HILSEN FRA KRISTIANSAND
Skrevet 08.12.2009 00:04 av Jon Halvor