Magnus Mulligan

NOSO – En kulturpolitisk brøler

INNLEGG: Enten man går for "helprofesjonelt" kammerorkester, samlingsbasert "ensembleorkester" eller landsdelsmusikeres "deltidsorkester", kan det umulig bli verre enn dagens "papirorkester", skriver Magnus Mulligan.

Debatten om Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester (NOSO) har de siste dagene rast både på Ballades nettsider og i avisene Nordlys og Harstad Tidende. Kritikerne har stått i kø for å slakte både politikere, sjefsdirigent og ledelsen i NOSO. En unison holdning er derimot gjennomtrengende; Nordnorsk opera- og symfoniorkester er århundres kulturpolitiske brøler!


Distriktspolitisk feilgrep
Sist ut i rekken av kritikere er trompetist i Tromsø Kammerorkester, Arne Bjørhei som mener orkesterets 52 millioner kroner disponeres feil med tanke på at den største utgiften går til å leie inn musikere fra nært og fjernt. Kritikken er ikke uberettiget.

Ved å fly inn kompetanse i form av musikere fra uke til uke frarøves hele Nord-Norge muligheten til å bygge opp ett regionalt orkester på høyt nivå i nordens Paris. Årsaken er at den samme kompetansen som kommer inn med SAS og Norwegian før konsertene er på vei hjem igjen etter produksjonen er ferdig.

I Elef Nesheims symfoniorkesterutredning fra 2001 kan man lese at i år 2000 hadde daværende Tromsø Symfoniorkester hadde budsjett på 8 millioner, 20 fast ansatte musikere og spilte 151 konserter i Troms fylke. Mye har endret seg siden den gang. Budsjettet har gått opp, men antall konserter har gått ned. Hvor er alle pengene blitt av? Jeg skjønner godt at Bjørhei lurer på det samme etter å ha spilt i orkesteret i Tromsø de siste 25 årene.


Les også: - Prioriteringene rundt NOSO er helt feil


Like viktig i nord
Det er like viktig å ha et tilfredsstillende kulturelt tilbud i nord som i sør. I hovedstadens fylke Oslo holder både Kringkastingsorkesteret, Oslo-Filharmonien, Operaorkesteret og Det Norske Kammerorkester til. I Nordland, Troms og Finnmark har man prosjektorkesteret NOSO på deling. Behovet for et orkester i de tre nordlige fylkene i landet er stort og markede er langt fra mettet.

At man ikke har et permanent fullsatt orkester med jevnlige kunstneriske produksjoner på høyt nivå markerer et tomrom i norsk kulturhistorie, og gjør at man nasjonalt sett nedprioriterer en hel landsdel i kulturpolitikken.


Se til Sverige
Hvis vi ser på "söta bror" er det en mye mer langsiktig orkesterpolitikk.

I Örebro Konserthus holder Det svenske Kammerorkesteret til med sine 38 fast ansatte musikere. Musikerne i Kammerorkesteret har fulle stillinger, men mange av dem underviser også på Musikkhøgskolen 10 minutter unna. Flere driver også kammermusikalsk virksomhet ved siden av jobben i orkesteret. Dette gir Örebro et godt musikalsk tilbud i en by som er på størrelse med Tromsø.

Orkesteret kan i tillegg være praksisplass for studenter ved Musikkhøgskolen, og tidligere avla også studentene i orkesterdirigering eksamen her. Det svenske Kammerorkesteret har også gått i bresjen for å spille inn og bevare notematerialet til musikk av svenske komponister. Et regionalt orkester med hovedkontor i Tromsø kan bygges på samme suksess som Det Svenske Kammerorkesteret i Örebro.


Les også: Fjern kulturpolitikken fra dirigentpulten i NOSO


Annen løsning
I Piteå har man valg en annen løsning. Ved siden av Musikhøgskolen i Piteå holder Piteå Kammeropera, Norrbotten Neo og Norrbottensmusiken til. Hver for seg er dette små ensembler, men når de har større prosjekter sammen under samlenavnet Norrbotten Kammerorkester utgjør det rundt 30 musikere, og er langt på vei et fullsatt kammerorkester. I Piteå som i Örebro ser man verdien i å bygge opp arbeidsplasser og kompetanse på regionalt plan. Ensemblene i Norrbotten turnerer rundt i hele landsdelen og bidrar med ulike musikalske tilbud i fylkene, kommunene og byene rundt.

En liknende ensembleløsning i Norge hadde sikret faste arbeidsplasser og kultur i Nord-Norge.


Landsdelsmusikere til orkester
En annen mulighet for organisering er å ansette landsdelsmusikere rundt om i de nordligste fylkene. Stillingene til landsdelsmusikerne kan bestå av 50% utøvende virksomhet i orkesteret og 50 % undervisning rundt om i Kulturskolene. På denne måten kan man sikre mange faste arbeidsplasser i Nord-Norge som både gir musikk på høyt utøvende nivå og som bidrar til mer kompetanse i de kommunale kulturskolene. Det hadde også blitt en kontinuitet NOSO per i dag ikke har. Orkesteret kan ha flere produksjoner årlig uten at det vil koste en formue, og man kan bruke mer til på å bygge opp kunstnerisk kvalitet fremfor bare å lære seg notene. Man kunne også knyttet et eventuelt fast orkester opp til ”Musikkarv-prosjektet”, som skal sikre norsk musikk i fremtiden.


Les NOSO-dirigent Lindbergs svar: NOSO-skuta på rett kjøl

Mange muligheter
Det finnes mange gode organisasjonsmodeller for et orkester. Enten man går for ”helprofesjonelt” kammerorkester, samlingsbasert ”ensembleorkester” eller landsdelsmusikeres ”deltidsorkester”, kan det umulig bli verre enn dagens ”papirorkester”.

For 52 millioner kroner har man muligheten til å bygge opp regionalt forankret orkester i en landsdel som kan stryke hele kulturlivet i Nord-Norge. I dag har alle andre landsdeler ett eller flere faste orkestre. Hvorfor skal ikke Nord-Norge ha samme mulighet?

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

9 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
KRITISKE KRITIKERE KRITISERER KRITISK DEL 1
Skrevet 07.03.2011 15:25 av Aslak Wøllo Sørgaard

For det første: Det er bare tull at NOSO er et papirorkester. Tromsø Kammerorkester, Bodø Sinfonietta og Nordnorsk Opera sine konserter er også NOSOs konserter. NOSO gjør i praksis 2 produksjoner på en "vanlig" uke, pluss flere lengre turneer i året, både innenlands og utenlands. Videre er det ingen stor observasjon at de alle som er kritiske til NOSO viser seg å være unisont kritiske til NOSO. Det er ikke gitt at de mest kritiske alltid sitter med fasiten.

Det er imponerende hva man har fått til i Örebro. Tromsø Symfoniorkester brukte mange studenter fra konservatoriet ved sine større produksjoner, med dårlig resultat. Nivået er per i dag ikke høyt nok, og har heller ikke vært det de siste årene, til at orkesteret kan være praksisplass og fremdeles spille konserter av profesjonell kvalitet.

Landsdelsmusikerne har deltatt på flere produksjoner allerede, og intensjonen er at de skal være en fast del av NOSO. De er også representert i Kunstnerisk Råd. På grunn av problemene i NOSOs produksjonsapparat har dessverre ikke NOSO klart å være tidlig nok ute, slik at Landsdelsmusikernes ensembler har planlagt aktiviteten sin lenge før NOSOs forespørsel kommer. Orkesterets ledelse er klare på at dette ikke er godt nok, og vi får håpe at ansettelsen av en programkoordinator, uttalt for å kunne planlegge lenger frem i tid, vil hjelpe på dette.

Ansettelser i mindre ensembler rundt om kring ville bidratt til flere ansatte i landsdelen, men hadde ikke gjort noe med samspillproblematikken. Symfoniorkesterets behov er primært en større og sterkere stamme, ikke ytterligere fragmentering. En styrkning av TKO, for eksempel i form av de 10 blåserstillingene NOSO har søkt om i neste års budsjett, er essensielt om NOSO skal kunne lykkes.

Svar på kommentar

 
 
KRITISKE KRITIKERE KRITISERER KRITISK DEL 2
Skrevet 07.03.2011 16:05 av Aslak Wøllo Sørgaard

Å ansette folk i delvis utøvende stillinger er en forferdelig dårlig idé. All erfaring viser at det er umulig å få de beste musikerne til slike stillinger (unntak finnes). Jeg hadde sagt opp hvis orkesteret skulle bli organisert slik, og det tror jeg mange av mine kolleger også ville gjort. Påstanden om at "det ikke kan bli verre" er latterlig. Senest på torsdag spilte vi i TKO en, etter min mening, fantastisk konsert, med særlig Sjostakovitsj' kammersymfoni som et intenst høydepunkt. Lettvinte løsninger vil utelukkende rive vekk de kvalitetene vi faktisk har, og gjøre lite eller ingenting med problemene som beviselig må løses. Tabloid språkbruk av typen "århundrets brøler" gjør heller ikke Nordnorsk musikkliv noen tjenester.

Svar på kommentar

 
 
IDEALISTISK, MEN.
Skrevet 07.03.2011 20:12 av Geir Thorsen

Bortsett fra at man i Sverige er smertelig klar over at man kanskje har i overkant mange orkestre - tre i Stockholm samt et stort kammerorkester i Örebro og et symfoniorkester i Norrköping - begge rundt halvannen times reise fra Stockholm - er det geografiske argumenter som taler mot Tromsø. For det er jo langt pokker i vold. Skal man få fast ansatte, er det, som orkesterets representant skriver, ikke mulig å "lokke" med en kulturskolejobb eller mulighet for en landsdelsmusikerjobb (disse jobbene finnes dessuten allerede, og teller i MiNEnsemblet i Narvik ikke mindre enn elleve sjeler, noe som må sies å være mer enn nok.) Man må ha rene orkesterjobber, og man må akseptere at folk vil rotere litt. Og for å si det litt brutalt: Skal man ha et orkester av toppkaliber må man se i øynene at mange i orkesteret kanskje ikke vil være heeelt fornøyd med å ha sin hovedbase i Nord-Norge. Fordi det er få folk, få saler og enorme avstander som gjør reisevirksomhet tungvint.

Jeg synes forøvrig at dette har endt opp med å bli en typisk ambisjonsløs debatt, der man, i kjent norsk stil, ender opp med å gnåle om distrikspolitikk. Men det er altså kunst vi snakker om her! Stor kunst! Da må man opp, frem, og ut. Gjerne, selvfølgelig! - ha Nord-Norge som hjemmemarked, dra på turneer til Troms og Finnmark og gasse på. Men: Man lever ikke av hverdager alene, og orkesterets nær sagt skamløse ambisjonsnivå er forfriskende. Kjør på, ingenting å tape!

Svar på kommentar

 
 
MÅ MAN HA SYMFONIORKESTER?
Skrevet 08.03.2011 08:52 av orkestermusiker

Er behovet for et symfoniorkester i Nord-Norge så prekært?

De har FMKN som er et glimrende ensemble også på klassisk repertoar. Det er stygt å si det, men sannheten er at det klassiske etablerte musikkmiljø fortsatt ser ned på militærkorpsene som annenrangs selv om musikerne der holder et minst like høyt nivå som de i symfoniorkestrene.
Slik er det selv om det etablerte musikkliv selvfølgelig aldri uttaler dette når korpsene er nedleggingstruet. Kultursnobberi kalles dette på godt norsk.

TENK om man kunne brukt HALVPARTEN av budsjettet til NOSO på å istedet etablere et rytmisk ensemble. Norges første heltids profesjonelle storband? Norges svar på Norrbottens Big Band?

Vanskelig å tiltrekke seg musikere for fast ansettelse da? Overhodet ikke.

Svar på kommentar

 
 
SER NED PÅ?
Skrevet 08.03.2011 09:45 av Geir Thorsen

Et korps har et originalrepertoar som ikke engang er verdt å sammenligne med hva et symfoniorkester kan boltre seg i. Så det er klart at det ikke blir det samme. Selv om den kunsteriske kvaliteten relativt sett kan være like høy vil allikevel en svimlende majoritet foretrekke å spise verdens beste biff heller enn verdens beste stangselleri. Men; en avsporing.

Svar på kommentar

 
 
SER NED PÅ - JAVISST
Skrevet 08.03.2011 16:36 av musiker

Og forsvarskorpsene har en allsidighet som et symfoniorkester ikke er i nærheten av. Og det til en tredel av budsjettet.

Kanskje denne allsidigheten er en bedre ting i visse deler av landet.

Svar på kommentar

 
 
SER IKKE NED PÅ
Skrevet 08.03.2011 17:33 av Geir Thorsen

Allsidighet som noe positivt i seg selv? Det er klart Kringkastingsorkesteret er et langt mer allsidig orkester enn Filharmonien - og ingen påstår at de er bedre av den grunn. Hvorfor skulle Nordnorge klare seg med et allsidig korps heller enn et fullskala symfoniorkester? Et korps vil aldri kunne måle seg med et symfoniorkester i full mundur, å påstå det er å lure seg selv. Og hvis du nå velger å tro at jeg rakker ned på korps som sådan, FMKN spesielt i tillegg til Kringkastingsorkesteret, tar du feil, begge de nevnte er strålende ensembler! Men jeg skjønner utmerket godt at man vil ha et symfoniorkester.

Svar på kommentar

 
 
SAKFEIL
Skrevet 08.03.2011 21:55 av Svensken

Bare en liten detalj, Mulligan. Ørebro kommune er dobbelt så stor som Tromsø.

Svar på kommentar

 
 
STØRRELSER
Skrevet 09.03.2011 10:17 av svensken som har bodd lenge i Norge

Men Tromsø ligger så langt fra Oslo at hver innbygger teller dobbelt. Sjekk bare norsk valg-lov, der en stemme i Finnmark teller mye mere enn en stemme i Oslo! Så Örebro blir nærmest for en filleby å regne, i norsk målestokk, den ligger altfor langt syd. Hammerfest er faktisk på størrelse med Istanbul, etter dette systemet ;-)

Svar på kommentar


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no