Under Ultimafestivalen i 2009 var det et eget clubbing-arrangement. Er det 'samtidsmusikk'?

Den vanskelige musikken

Hva er galt med moderne musikk, spør Kulturutvalget. Onsdag blir det debatt.

“Da Wienerfilharmonien forrige sesong spilte Arnold Schönbergs Variasjoner for orkester var publikum raske med å komme seg ut døren”, heter det i invitasjonen til onsdagsdebatt fra Kulturutvalget i Det Norske Studentersamfund.

Hva er galt med moderne musikk? Hvorfor er det færre besøkende i konserthuset under Ultimafestivalen enn når man spiller Beethovens symfonier samme sted? Hvorfor skriver ikke moderne komponister musikk publikum liker?


Les også: Svisker, sang og samtidsmusikk


Imageproblem
Spørsmålene kommer på rekke og rad, og for å besvare dem har arrangørene invitert fire komponister: Raymond Enoksen (kunstnerisk leder for dreamscores.no), Lars Petter Hagen (tidligere leder for Ultimafestivalen), Marcus Paus (har blant annet skrevet flere operaer og verk for teater, film og fjernsyn) og Henrik Hellstenius (professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole).

- Ordstyrer Ole Martin Huser-Olsen, for å sette ting på spissen i forlengelsen av problemstillingen her: hvorfor er samtidsmusikken så kjedelig og fæl?

- Et problem er at oppfatningen av hva “samtidsmusikk” er, har overlevd fra 50-tallet. Det kan kan virke strengt og irrelevant, og skremme vekk en del som kanskje ikke vet at samtidsmusikk i dag kan være veldig mye forskjellig.

- Så samtidsmusikken har et imageproblem, først og fremst?

- Ja, på en måte. Ultimafestivalen var under Lars Petter Hagens ledelse med på å utvide forståelsen av hva samtidsmusikk kunne være, noe som gjorde flere interessert. Men empirien viser i alle fall at musikken ikke er like relevant i dag som den en gang var. En utstilling av Bjarne Melgaards kunst, for eksempel, er et like snevert kulturuttrykk, men det får adskillig mer oppmerksomhet enn et nytt stykke samtidsmusikk.




Starter på null
Henrik Hellstenius ser frem til diskusjonen, men reagerer på at debatten om samtidsmusikken hver gang ser ut til å starte på null.

- Debattene om musikken har som regel lite med innholdet å gjøre, de er mer a la “hvorfor fins denne musikken overhodet”. Det blir som at alle jordbruksdebatter skulle startet med “hvorfor har vi jordbruk?”. Men jeg er veldig glad for debatten, og håper at vi ved å få vist frem uenighet innad i samtidsmusikkfeltet også kan vise at det finnes veldig mange forskjellige retninger her.

- Er du en samtidskomponist?

- Jeg definerer meg som komponist. Det vil si, jeg sier av og til at jeg er “komponist av nyere kunstmusikk”. Begrepet "samtidsmusikk" synes jeg er relativt tomt for mening. Mange tenker nok “pling plong”, men sånn er det jo ikke lenger. Den nye kunstmusikken er mye forskjellig, sier Hellstenius.


Les også: Håndverkstedet Ultima


Feilmåling
- Da jeg ble spurt om å være med på debatten, var det første som slo meg “hvorfor er dette fortsatt et spørsmål?”. Denne debatten må jo ha blitt holdt jevnlig de siste 40 årene, minst. Samtidsmusikken er kanskje “lite populær”, men det er målt opp mot ting den ikke skal måles opp mot, sier Marcus Paus.

Han påpeker at “samtidsmusikk” i dag for de fleste betyr partiturmusikk skrevet ut fra en avantgardistisk tradisjon.

- Og det er en type musikk som har funnet sin nisje. Spørsmålet er vel hvorfor en forventer at en nisjesjanger skal være større enn nettopp det. Jeg tror at en av grunnene til at dette er en såkalt “evig” problemstilling, er at en ikke er tydelig nok i hva man adresserer i spørsmålet.

- Er du en samtidskomponist?

- Jeg har ikke noe valg. All den tid jeg er midt i verden, så er jeg samtidig. En av de største forvirringene i denne typen diskusjoner er at “samtidsmusikk” blir sett som en stil. Det er det ikke. Jeg går ikke med på at visse klangtyper skal være mer samtidige enn andre. Alle virkemidler vi bruker, er samtidige virkemidler.

Debatten onsdag 6. april er på Betong og begynner kl. 19. Gratis.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Under Ultimafestivalen i 2009 var det et eget clubbing-arrangement. Er det 'samtidsmusikk'?

Legg til ny kommentar

22 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

-> SE OGSÅ ELDRE KOMMENTARER

 
 
UTØVEREN I FOKUS
Skrevet 06.04.2011 00:03 av Øyvind Aase

Jeg var til stede under BFOs konsert i Philharmonie i Berlin 4. april, og det kan nok stemme at "Das war schön!" utløste sterkest applaus. Men det bør vel ikke underslås at mye av suksessen også bør tilskrives og deles med solisten Martin Grubinger, som, om man skal dømme etter den nesten milelange autografkøen i pausen,hadde sine iherdige fans i salen. Fremtiden for den såkalte samtidsmusikken ligger med andre ord i dette gjensidige samarbeidet mellom komponist og utøver. Min umiddelbare konklusjon er at solokonserten (ironisk nok, med tanke på dens røtter i en århundrelang, konservativ tradisjon)kan være et glimrende medium for dagens komponister. Wallins verk viste dette til overmål sist mandag.

Svar på kommentar

 
 
GRUBINGER OG OLE BULL
Skrevet 06.04.2011 06:57 av Rolf Wallin

@Øivind Aase: Musikerne er nok et viktig poeng her ja, som det alltid har vært med nedskrevet musikk. Men hvordan kan Martin Grubinger ha blitt så berømt når han bare spiller musikk det er umulig å like? Det er jo ikke snakk om et fiolinfantom som nedlater seg til å spille samtidsmusikk innimellom Mendelssohn og Beethoven.

"Das war schön!" ble urframført under Wiener Mozartjahr 2006, som en del av en konsert med Grubinger og Østerrikes Radioorkester. Utelukkende samtidsmusikk: 6 konserter for slagverk og orkester skrevet i løpet av de siste tiår, + 3 solostykker for slagverk av Xenakis. Flere måneder før konserten var det umulig å få billetter. Jubelen var massiv gjennom hele den 4 timer lange konserten.

Og Grubinger er ingen ensom svale. Det er mye som tyder på en begynnende "Snøhetta-effekt" innenfor samtidsmusikken, det står bare ikke så mye om det i Dagbladet. Invitasjonen til denne debatten er helt tydelig skrevet av folk som ikke er orientert, av glade amatører - eller kanskje heller sure amatører?

Svar på kommentar

 
 
TRAURIG?
Skrevet 06.04.2011 11:53 av Emil Bernhardt

Hvorfor slik surmuling? Veldig hyggelig å høre om Rolf Wallins suksess med BFO, og dessuten at det hele ser lysere ut fra kontinentet. Jeg kan forstå at det kan kjennes frustrerende å måtte starte forfra hver gang, men jeg tolker debattiveren som tegn på interesse. Når initiativet i tillegg kommer utenfra, er det all grunn til å følge opp, tenker jeg. Vi må tåle å ta grunnlagsproblemene, og debatten kan og vil – forhåpentligvis – ta mange retninger.

Svar på kommentar

 
 
INGEN GRUNN TIL PANIKK
Skrevet 06.04.2011 17:03 av Martin Rane Bauck

Invitasjonen er skrevet av en høyst kompetent kjenner og utøver av samtidsmusikk (verken glad eller sur amatør!), og den skal nok heller ikke tas som noe annet enn et med vilje tabloid forsøk på skape oppstyr, ved å være påtatt enkel og fordomsfull. Alt tyder så langt på at den har lykkes i det. Jeg har ingenting å gjøre med debatten, men kjenner godt til forberedelsene, og kan forsikre om det legges opp til et seriøst nivå, ledet av en kompetent ordstyrer.

Jeg er enig med Emil B., og tolker også debatten som et tegn på interesse, og ikke som et tegn på at man "nok en gang starter forfra". Debattene på Chateau Neuf har gjerne unge og interesserte studenter som målgruppe, og som mulige fremtidige lyttere fortjenere de kanskje å høre noen gode svar på noe så enkelt som "hva skal vi med samtidsmusikk?".

Svar på kommentar

 
 
META
Skrevet 06.04.2011 21:35 av Rolf Wallin

Gratulerer, jeg gikk på kroken! Men det er tydeligvis blitt gjort en intens jobb for å få det til å se ut som skrevet av en "på vegne av vanvittig mange"-figur...
Ha det gøy ikveld!

Svar på kommentar

 
 
MER INFORMASJON, MINDRE RESIRKULERING AV KLISJEER
Skrevet 06.04.2011 21:57 av Arvid Skancke-Knutsen

"Modernismen", definert som tabula rasa / "la-all-den gamle-skiten-fare, og-se-på MEG", har hatt liten gjennomslagskraft i forhold til det jevne publikum i Norge. Jeg mistenker at tanken sikkert er både sjokkerende, reaksjonær og uutholdelig, men hva om folk flest kanskje har litt rett i sine preferanser? Wallin er et åpenbart og internasjonalt anerkjent talent, Ratkje likeså, men gjennomslagskraften til dagens samtidsmusikk er mildt sagt nokså skrøpelig, og nærmest ikke-eksisterende uten innsprøytingen av offentlige midler.

Når det er sagt, bør norske medier (inkludert Ballade) definitivt skjerpe dekningen av nyskrevne norske verk og norske komponister som vekker litt oppsikt i utlandet. Det gjør oss i hvert fall ikke dummere. Samtidsmusikken må og bør være en kraftig villvekst, ikke en skjør blomst som må skjermes av det offentlige. Når det gjelder selve "temaet" for debatten, er det kanskje en grense for hvor mange ganger dette skal resirkuleres, selv for "nye lesere".

Svar på kommentar

 
 
FRP?
Skrevet 06.04.2011 23:55 av Rolf Wallin

Har du begynt å stemme Fremskrittspartiet Arvid? Jaja, de kan trenge noen bra folk i disse dager....
Eller er dette enda en dobbeltkodet Meta-innlegg? Kan fort bli svimmel av dette her...

Svar på kommentar

 
 
FRP??
Skrevet 07.04.2011 12:02 av Annar Follesø

Hva er dette for merkelig respons på et helt legitimt spørsmål? "Avantgardismen" (som jo Wallin slett ikke er en representant for) har jo i tiår utgjort en slags estetisk ortodoksi her i landet; 60-talls Xenakis og Ligeti med følgesvenner låter langt friskere enn svært mange pliktøvelser udi modernismen som fremdeles produseres her på berget.

Det er BRA at musikkdebatt dreier over mot substans og relevans i stedet for bare å dreie seg om troskap eller ikke mot bestemte stilparadigmer. Det kan være nyttig å huske på at teknisk stildebatt i et historisk perspektiv stort sett fremstår som irrelevant. Richard Strauss skrev til det siste sin musikk som om Schoenberg, Stravinskij og Bartok aldri hadde eksistert. Hvor mange bryr seg om det?

Svar på kommentar

 
 
VANSKELIG
Skrevet 07.04.2011 12:41 av Trond Reinholdtsen

Selv føler jeg meg temmelig upopulær. I Leipzig nylig syntes lydteknikeren at stykket mitt var så banalt at han gikk hjem en time før konserten, og på min siste opera kom det bare 30 stykker. Nå har jeg blitt forkjøla også.

Svar på kommentar

 
 
AVANTGARDE
Skrevet 07.04.2011 15:57 av Rolf Wallin

Var ikke Ligeti og Xenakis avantgarde så veit ikke jeg.

Svar på kommentar

 
 
PREFERANSER
Skrevet 07.04.2011 17:17 av Rolf Wallin

Hm, ikke lett å komme med implisitte morsomheter i et landskap som tydeligvis trenger vårrengjøring.

Vel, hentydningen til FrP i tilsvaret til min kjære og høyt respekterte nestennabo Arvid, gjelder setningen: "hva om folk flest kanskje har litt rett i sine preferanser?" Siden det ble slått fast at Folk Flest Bor i Kina er det liksom litt kårny å bruke det uttrykket. Dersom du altså ikke er medlem av det ovennenevnte parti.

Hvem er Folk Flest? La oss høre med Morton Feldman: "Feldman tells of how, earlier, during his time studying with Stefan Wolpe, he came indirectly in contact with Pollock. Wolpe, who thought Feldman's music was too esoteric, was studying one of his scores one day, talking about the necessity of taking into account the "man in the street" - "Do you never consider the man in the street?" he asked. Feldman was standing by the window and looked out. Who should he see but Jackson Pollock! Since then the man in the street has always been Jackson Pollock for me."

Svar på kommentar

 
 
GET WELL!
Skrevet 07.04.2011 18:20 av Rolf Wallin

Leit å høre om forkjølelsen Trond! Håper du blir frisk snart, nå er det jo vår og alt!

Svar på kommentar

 
 
GODE KOMPONISTER ALLTID EN MANGELVARE.
Skrevet 07.04.2011 20:58 av Geir Thorsen

Man må tross alt erkjenne at mesteparten av musikken som er komponert gjennom tidene ikke er særlig spennende. Blant komponistene som virket på 1700-tallet finnes det tre genier (gjett hvem), to særdeles viktige men hvis musikk ikke spilles for ofte (C.P.E. Bach, Gluck), og noen som iblant skjøt gullfuglen (Boccherini, Clementi.) Og ellers er det mye tja og nei. Så også for samtidsmusikken.

Hvis vi er råheldige finnes det et par virkelige genier i hver generasjon. Resten er sannsynligvis helt ok, eller dårlige. Så kan man si at det er viktig å vise hva som skjer i samtiden, der er jeg enig. Men glem ikke at mesteparten sannsynligvis ikke tåler tidens tann.

Rossini sa om Mozart: "He roused my admiration when I was young; he caused me to despair when I reached maturity; he is now the comfort of my old age." De eneste som vil komme til å si dette om en moderne komponist er dennes kolleger. Dessverre. Håper jeg tar feil.

Svar på kommentar

 
 
KOLLEGA
Skrevet 07.04.2011 22:20 av Rolf Wallin

Hm, hvordan var det, var ikke Rossini en kollega av Mozart mon tro?

Svar på kommentar

 
 
FORESLÅR AT VI STRYKER BEGREPET "SAMTIDSMUSIKK"
Skrevet 08.04.2011 07:39 av Ketil Hustad

Har alltid reagert på "Samtidsmusikk" som begrep. Det er dårlig, og gir dårlige assosiasjoner. Musikk er jo samtidskunst - det ligger jo i kunstformens vesen.

Og: når jeg hører musikk av Lasse Thoresen, så er det musikk av Lasse Thoresen. Punktum. Og hvis jeg vil spille Thoresens musikk for andre, så snakker jeg i hvert fall ikke om "samtidsmusikk". Det er en dårlig strategi.

Svar på kommentar

 
 
STORT OG SMÅTT
Skrevet 08.04.2011 07:56 av Jon Øivind Ness

Til Geir Thorsen; dette henger ikke på greip. For de av oss som er vokst opp etter 1970 er 60-tallet totaldominert av Beatles, som er kanonisert som tiårets popgenier i en slik grad at man knapt trodde det skjedde annet av verdi. For min egen del har jeg som hobby å nøste opp popmusikkhistorie og har selvsagt for lengst funnet at det vrimlet av stor (og liten...) popmusikk gjennom 60-tallet, kanskje ikke på Beatles sitt nivå, men like fullt mer enn vel verdt å høre på (og i noen tilfeller særlig den "lille" musikken).

Dette gjelder på alle felter. Kanskje blir man dessuten lei av kanoniseringen av Paukeslag, Jupiter og Eroica, som jo ettertiden har definert som hovedstrømningen, og spør seg "Skjedde det virkelig ikke noe annet, var det virkelig bare TRE komponister?" Kan det tenkes at dominerende smaksretninger i ettertiden har luket bort mye morsomt som til og med kunne ha hatt musikkhistorisk betydning?

Kanskje det er verdt å høre på musikk som ikke er "genial", til og med 250 år senere. Det har vært tilløp til "punkete" motreaksjoner også i den klassiske tradisjonen, som har avskydd dyrkingen av det storslåtte og geniale, f.eks. Les Six. Det er ingen tvil om at Debussy er mer "genial" enn Satie, men Satie er likevel uhyre viktig, både som dokumentert særing og byoriginal, men også som komponist, selv om han ikke var like flink som Debussy.

Dette er ikke et forsvar for dårlig musikk, misforstå meg rett, men å framstille musikkhistorien som en rekke av store genier er i beste fall uinteressant. Vil man ha en platesamling med kun album som Sgt Pepper, The Wall, What´s going on og Joshua Tree, evt Jupiter, Eroica, Juleoratoriet og La Mer? Du kan være helt sikker på at det er "bra" plater, men det ville da være ganske kjedelig. Det blir litt som Eyvind Solaas´ fantasiske sketsj med Carl I Hagen som kommer hjem til Eli og lurer på om de skal kjøpe en bok; "Nei, men Carl Ivar, vi HAR da bok, vi!"

Svar på kommentar

 
 
FIFFIG.
Skrevet 08.04.2011 08:21 av Geir Thorsen

Greit Rolf Wallin, den får du et halvt poeng for. Dog: Snakker jeg om mine kolleger snakker jeg ikke om dem i min bransje som døde før jeg ble født.

Svar på kommentar

 
 
FØR OG NÅ
Skrevet 10.04.2011 00:36 av Rolf Wallin

Det er så merkelig å lese en del av meldingene her på Ballade. Meldinger som kommer fra mennesker som på en måte ikke føler seg helt hjemme i den tida de lever i, og ser lengtende tilbake på en tid da en komponist lagde smektende og fengende musikk som Folk kunne like og nynne og trampe takten til. Det er som underlige bobler som kommer fra dypt nede i havet et sted...

Men da hjelper det å se tilbake på historien, fex på gode Ludvig Holberg, som var en habil blokkfløytist og tilhenger av komponister som Corelli. Tidligmusikkviter Halfdan Bleken hadde et program om ham på radio for en tid siden, og fortalte om en opplevelse Holberg hadde på operaen i København: "”At ansee eller anhøre udi fire stive timer noget som man ikke forstår, er et martyrium. Tilforn hadde man behag udi harmonie, men nu udi dissonanser og det som skurrer i ørene”." Bleken sier han er ikke helt sikker, men han tror at komponisten av det makkverket som stakkars Holberg var utsatt for var Antonio Vivaldi.

Svar på kommentar

 
 
"MODERNE MUSIKK" OG "MUSIKKEN FØR"
Skrevet 14.04.2011 16:12 av Rolando G

Noen ganger sammenligner jeg musikk med film. Man har komedier, actionfilmer, sci-fi, skrekk osv.
Mye av det jeg forbinder med moderne musikk ville jeg kanskje plassert i skrekksjangeren ;)
En sjanger som en del liker, men en del ikke liker. Noen sjangere er mer likbare for flere.

"Forstår" at mange heller vil høre et pianostykke av Mozart istedenfor Stockhausen. Det blir fort musikk for "kjennere" kanskje- krever en del av lytteren!

Svar på kommentar


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no