Den vanskelige musikken
Hva er galt med moderne musikk, spør Kulturutvalget. Onsdag blir det debatt.
“Da Wienerfilharmonien forrige sesong spilte Arnold Schönbergs Variasjoner for orkester var publikum raske med å komme seg ut døren”, heter det i invitasjonen til onsdagsdebatt fra Kulturutvalget i Det Norske Studentersamfund.
Hva er galt med moderne musikk? Hvorfor er det færre besøkende i konserthuset under Ultimafestivalen enn når man spiller Beethovens symfonier samme sted? Hvorfor skriver ikke moderne komponister musikk publikum liker?
Les også: Svisker, sang og samtidsmusikk
Imageproblem
Spørsmålene kommer på rekke og rad, og for å besvare dem har arrangørene invitert fire komponister: Raymond Enoksen (kunstnerisk leder for dreamscores.no), Lars Petter Hagen (tidligere leder for Ultimafestivalen), Marcus Paus (har blant annet skrevet flere operaer og verk for teater, film og fjernsyn) og Henrik Hellstenius (professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole).
- Ordstyrer Ole Martin Huser-Olsen, for å sette ting på spissen i forlengelsen av problemstillingen her: hvorfor er samtidsmusikken så kjedelig og fæl?
- Et problem er at oppfatningen av hva “samtidsmusikk” er, har overlevd fra 50-tallet. Det kan kan virke strengt og irrelevant, og skremme vekk en del som kanskje ikke vet at samtidsmusikk i dag kan være veldig mye forskjellig.
- Så samtidsmusikken har et imageproblem, først og fremst?
- Ja, på en måte. Ultimafestivalen var under Lars Petter Hagens ledelse med på å utvide forståelsen av hva samtidsmusikk kunne være, noe som gjorde flere interessert. Men empirien viser i alle fall at musikken ikke er like relevant i dag som den en gang var. En utstilling av Bjarne Melgaards kunst, for eksempel, er et like snevert kulturuttrykk, men det får adskillig mer oppmerksomhet enn et nytt stykke samtidsmusikk.
Starter på null
Henrik Hellstenius ser frem til diskusjonen, men reagerer på at debatten om samtidsmusikken hver gang ser ut til å starte på null.
- Debattene om musikken har som regel lite med innholdet å gjøre, de er mer a la “hvorfor fins denne musikken overhodet”. Det blir som at alle jordbruksdebatter skulle startet med “hvorfor har vi jordbruk?”. Men jeg er veldig glad for debatten, og håper at vi ved å få vist frem uenighet innad i samtidsmusikkfeltet også kan vise at det finnes veldig mange forskjellige retninger her.
- Er du en samtidskomponist?
- Jeg definerer meg som komponist. Det vil si, jeg sier av og til at jeg er “komponist av nyere kunstmusikk”. Begrepet "samtidsmusikk" synes jeg er relativt tomt for mening. Mange tenker nok “pling plong”, men sånn er det jo ikke lenger. Den nye kunstmusikken er mye forskjellig, sier Hellstenius.
Les også: Håndverkstedet Ultima
Feilmåling
- Da jeg ble spurt om å være med på debatten, var det første som slo meg “hvorfor er dette fortsatt et spørsmål?”. Denne debatten må jo ha blitt holdt jevnlig de siste 40 årene, minst. Samtidsmusikken er kanskje “lite populær”, men det er målt opp mot ting den ikke skal måles opp mot, sier Marcus Paus.
Han påpeker at “samtidsmusikk” i dag for de fleste betyr partiturmusikk skrevet ut fra en avantgardistisk tradisjon.
- Og det er en type musikk som har funnet sin nisje. Spørsmålet er vel hvorfor en forventer at en nisjesjanger skal være større enn nettopp det. Jeg tror at en av grunnene til at dette er en såkalt “evig” problemstilling, er at en ikke er tydelig nok i hva man adresserer i spørsmålet.
- Er du en samtidskomponist?
- Jeg har ikke noe valg. All den tid jeg er midt i verden, så er jeg samtidig. En av de største forvirringene i denne typen diskusjoner er at “samtidsmusikk” blir sett som en stil. Det er det ikke. Jeg går ikke med på at visse klangtyper skal være mer samtidige enn andre. Alle virkemidler vi bruker, er samtidige virkemidler.
Debatten onsdag 6. april er på Betong og begynner kl. 19. Gratis.
Siste kommentarer:
22 lokale kommentarer til denne artikkelen
UTØVEREN I FOKUS
Skrevet 06.04.2011 00:03 av Øyvind Aase
GRUBINGER OG OLE BULL
Skrevet 06.04.2011 06:57 av Rolf Wallin
"Das war schön!" ble urframført under Wiener Mozartjahr 2006, som en del av en konsert med Grubinger og Østerrikes Radioorkester. Utelukkende samtidsmusikk: 6 konserter for slagverk og orkester skrevet i løpet av de siste tiår, + 3 solostykker for slagverk av Xenakis. Flere måneder før konserten var det umulig å få billetter. Jubelen var massiv gjennom hele den 4 timer lange konserten.
Og Grubinger er ingen ensom svale. Det er mye som tyder på en begynnende "Snøhetta-effekt" innenfor samtidsmusikken, det står bare ikke så mye om det i Dagbladet. Invitasjonen til denne debatten er helt tydelig skrevet av folk som ikke er orientert, av glade amatører - eller kanskje heller sure amatører?
TRAURIG?
Skrevet 06.04.2011 11:53 av Emil Bernhardt
INGEN GRUNN TIL PANIKK
Skrevet 06.04.2011 17:03 av Martin Rane Bauck
Jeg er enig med Emil B., og tolker også debatten som et tegn på interesse, og ikke som et tegn på at man "nok en gang starter forfra". Debattene på Chateau Neuf har gjerne unge og interesserte studenter som målgruppe, og som mulige fremtidige lyttere fortjenere de kanskje å høre noen gode svar på noe så enkelt som "hva skal vi med samtidsmusikk?".
META
Skrevet 06.04.2011 21:35 av Rolf Wallin
Ha det gøy ikveld!
MER INFORMASJON, MINDRE RESIRKULERING AV KLISJEER
Skrevet 06.04.2011 21:57 av Arvid Skancke-Knutsen
Når det er sagt, bør norske medier (inkludert Ballade) definitivt skjerpe dekningen av nyskrevne norske verk og norske komponister som vekker litt oppsikt i utlandet. Det gjør oss i hvert fall ikke dummere. Samtidsmusikken må og bør være en kraftig villvekst, ikke en skjør blomst som må skjermes av det offentlige. Når det gjelder selve "temaet" for debatten, er det kanskje en grense for hvor mange ganger dette skal resirkuleres, selv for "nye lesere".
FRP?
Skrevet 06.04.2011 23:55 av Rolf Wallin
Eller er dette enda en dobbeltkodet Meta-innlegg? Kan fort bli svimmel av dette her...
FRP??
Skrevet 07.04.2011 12:02 av Annar Follesø
Det er BRA at musikkdebatt dreier over mot substans og relevans i stedet for bare å dreie seg om troskap eller ikke mot bestemte stilparadigmer. Det kan være nyttig å huske på at teknisk stildebatt i et historisk perspektiv stort sett fremstår som irrelevant. Richard Strauss skrev til det siste sin musikk som om Schoenberg, Stravinskij og Bartok aldri hadde eksistert. Hvor mange bryr seg om det?
VANSKELIG
Skrevet 07.04.2011 12:41 av Trond Reinholdtsen
AVANTGARDE
Skrevet 07.04.2011 15:57 av Rolf Wallin
PREFERANSER
Skrevet 07.04.2011 17:17 av Rolf Wallin
Vel, hentydningen til FrP i tilsvaret til min kjære og høyt respekterte nestennabo Arvid, gjelder setningen: "hva om folk flest kanskje har litt rett i sine preferanser?" Siden det ble slått fast at Folk Flest Bor i Kina er det liksom litt kårny å bruke det uttrykket. Dersom du altså ikke er medlem av det ovennenevnte parti.
Hvem er Folk Flest? La oss høre med Morton Feldman: "Feldman tells of how, earlier, during his time studying with Stefan Wolpe, he came indirectly in contact with Pollock. Wolpe, who thought Feldman's music was too esoteric, was studying one of his scores one day, talking about the necessity of taking into account the "man in the street" - "Do you never consider the man in the street?" he asked. Feldman was standing by the window and looked out. Who should he see but Jackson Pollock! Since then the man in the street has always been Jackson Pollock for me."
GET WELL!
Skrevet 07.04.2011 18:20 av Rolf Wallin
GODE KOMPONISTER ALLTID EN MANGELVARE.
Skrevet 07.04.2011 20:58 av Geir Thorsen
Hvis vi er råheldige finnes det et par virkelige genier i hver generasjon. Resten er sannsynligvis helt ok, eller dårlige. Så kan man si at det er viktig å vise hva som skjer i samtiden, der er jeg enig. Men glem ikke at mesteparten sannsynligvis ikke tåler tidens tann.
Rossini sa om Mozart: "He roused my admiration when I was young; he caused me to despair when I reached maturity; he is now the comfort of my old age." De eneste som vil komme til å si dette om en moderne komponist er dennes kolleger. Dessverre. Håper jeg tar feil.
KOLLEGA
Skrevet 07.04.2011 22:20 av Rolf Wallin
FORESLÅR AT VI STRYKER BEGREPET "SAMTIDSMUSIKK"
Skrevet 08.04.2011 07:39 av Ketil Hustad
Og: når jeg hører musikk av Lasse Thoresen, så er det musikk av Lasse Thoresen. Punktum. Og hvis jeg vil spille Thoresens musikk for andre, så snakker jeg i hvert fall ikke om "samtidsmusikk". Det er en dårlig strategi.
STORT OG SMÅTT
Skrevet 08.04.2011 07:56 av Jon Øivind Ness
Dette gjelder på alle felter. Kanskje blir man dessuten lei av kanoniseringen av Paukeslag, Jupiter og Eroica, som jo ettertiden har definert som hovedstrømningen, og spør seg "Skjedde det virkelig ikke noe annet, var det virkelig bare TRE komponister?" Kan det tenkes at dominerende smaksretninger i ettertiden har luket bort mye morsomt som til og med kunne ha hatt musikkhistorisk betydning?
Kanskje det er verdt å høre på musikk som ikke er "genial", til og med 250 år senere. Det har vært tilløp til "punkete" motreaksjoner også i den klassiske tradisjonen, som har avskydd dyrkingen av det storslåtte og geniale, f.eks. Les Six. Det er ingen tvil om at Debussy er mer "genial" enn Satie, men Satie er likevel uhyre viktig, både som dokumentert særing og byoriginal, men også som komponist, selv om han ikke var like flink som Debussy.
Dette er ikke et forsvar for dårlig musikk, misforstå meg rett, men å framstille musikkhistorien som en rekke av store genier er i beste fall uinteressant. Vil man ha en platesamling med kun album som Sgt Pepper, The Wall, What´s going on og Joshua Tree, evt Jupiter, Eroica, Juleoratoriet og La Mer? Du kan være helt sikker på at det er "bra" plater, men det ville da være ganske kjedelig. Det blir litt som Eyvind Solaas´ fantasiske sketsj med Carl I Hagen som kommer hjem til Eli og lurer på om de skal kjøpe en bok; "Nei, men Carl Ivar, vi HAR da bok, vi!"
FIFFIG.
Skrevet 08.04.2011 08:21 av Geir Thorsen
FØR OG NÅ
Skrevet 10.04.2011 00:36 av Rolf Wallin
Men da hjelper det å se tilbake på historien, fex på gode Ludvig Holberg, som var en habil blokkfløytist og tilhenger av komponister som Corelli. Tidligmusikkviter Halfdan Bleken hadde et program om ham på radio for en tid siden, og fortalte om en opplevelse Holberg hadde på operaen i København: "”At ansee eller anhøre udi fire stive timer noget som man ikke forstår, er et martyrium. Tilforn hadde man behag udi harmonie, men nu udi dissonanser og det som skurrer i ørene”." Bleken sier han er ikke helt sikker, men han tror at komponisten av det makkverket som stakkars Holberg var utsatt for var Antonio Vivaldi.
"MODERNE MUSIKK" OG "MUSIKKEN FØR"
Skrevet 14.04.2011 16:12 av Rolando G
Mye av det jeg forbinder med moderne musikk ville jeg kanskje plassert i skrekksjangeren ;)
En sjanger som en del liker, men en del ikke liker. Noen sjangere er mer likbare for flere.
"Forstår" at mange heller vil høre et pianostykke av Mozart istedenfor Stockhausen. Det blir fort musikk for "kjennere" kanskje- krever en del av lytteren!