Korklang, kveding og klassisk
Hvordan kan folkemusikk fremme formidlingen av nye kunstmusikalske uttrykk?
I løpet av det siste halvåret har tre av Norges ledende kor gitt ut hver sin CD der to rike musikktradisjoner møtes til strid og forsoning.
I Norge er det en spesielt sterk tradisjon for at komponister bruker folkemusikkelementer i kunstmusikalske komposisjoner. Edvard Griegs liv og virke er det mest kjente eksempelet, men linjen er egentlig ubrutt fra Grieg, via Geirr Tveitt og mange andre, helt frem til Lasse Thoresen og Eivind Buene.
Rik tradisjon
Til tross for at de tilhører helt ulike tider, har disse komponistene funnet en felles, utømmelig inspirasjonskilde i den tidløse folkemusikken. Nå viser CD-ene Kind, Strid og White Night: Impressions of Norwegian Folk Music at folkemusikk og kunstmusikk fremdeles ser ut til å finne og berike hverandre på stadig nye måter.
Bånsuller og samtidsmusikk
De tre korene, henholdsvis Ensemble 96, Oslo Kammerkor og Det Norske Solistkor, har valgt forskjellige tilnærminger til folkemusikken. På Kind bruker Ensemble 96 og dirigent Kjetil Almenning folketonene som bindemiddel mellom nyskrevne verker av nordiske samtidskomponister. Musikk av Jaakko Mäntyjärvi, Per Nørgård og Marcus Paus limes sammen og omkranses av vuggeviser fra den folkelige sangtradisjonen.
Den nyskrevne musikken kan for så vidt stå på egne ben. Både Mäntyjärvis melankolske “Die Stimme des Kindes” og Marcus Paus’ klangfulle “The Stolen Child” gjør dypt inntrykk. For ikke å snakke om de tre satsene i Nørgårds effektrike, klangeksperimenterende og uttrykksfulle “Wie ein Kind”. Likevel er det de innvevde bånsullene som gjør virkningen av CD-en så sterk. Selv om folketonene og de kunstmusikalske verkene ikke klinger samtidig, påvirker de altså i aller høyeste grad opplevelsen av hverandre.
Alle sporene på Kind har en tilknytning til barn, men der samtidstrioens komposisjoner er fulle av skremmende og underfundige undertoner i tekst og toner, tilbyr bånsullene trøst og trygghet. Gjennom Frank Havrøys smakfulle arrangementer av vuggevisene, bindes de enkle folkemelodiene og komponistenes komplekse korverker sømløst sammen til en velfungerende helhet. Slik skaper bånsullene både kontrast og kontinuitet. Det hele er innhyllet i Ensemble 96’ skinnende rene og velbalanserte, men også modig utforskende, korklang.
Musikalsk strid
Oslo Kammerkor og deres dirigent, Håkon Daniel Nystedt, støtter seg på langt eldre musikk av langt mer kjente komponister. På Strid er de religiøse folketonene satt sammen med komposisjoner av Grieg, Tsjaikovskij, Bruckner og Rachmaninov. Selv om folketonene her er paret med gamle mestres verker, er ikke resultatet mindre nyskapende og overraskende av den grunn. Her klinger nemlig folkemusikk og kunstmusikk ikke bare vekselvis, men også samtidig.
Idet Helga Gunnes kveder den religiøse folketonen “Jesus, din søte forening å smake”, synger koret “Blagoslovi” fra Sergej Rachmaninovs tonesetting av “Hellige Johannes Krysostomos’ liturgi”. Her møtes ikke bare to musikalske tradisjoner, men også to religiøse retninger, to separate språk og to motstridende estetiske idealer, i slående samklang. De unike sammenstøtene mellom religiøs folkemusikk og kunstmusikk på denne CD-en skaper tidvis strid og tidvis forsoning. Noen ganger er det som om musikken er skapt for å klinge sammen. Andre ganger er det mer snakk om adskilte, kontrasterende lag, lagt oppå hverandre.
Oslo Kammerkor har et usedvanlig stort uttrykksregister. Koret har tydelig tilegnet seg folkemusikkens direkte syngemåte, komplekse ornamentikk og særegne tonalitet. I de romantiske verkene viser sangerne imidlertid at de også behersker den klassiske korklangen. Klangfriksjonen, som oppstår mellom koret og fremragende folkekunstnere som Kirsten Bråten Berg og Sondre Bratland, er med på å gjøre Strid til en flerdimensjonal, megetsigende og spennende plate.
Allsang med Solistkoret
Også Det Norske Solistkor og dirigent Grete Pedersen har fått med seg folkemusikere på sin plate. Koret musiserer både med sanger Berit Opheim Versto og felespiller Gjermund Larsen. Tonene fra Larsens fele tilfører en kjærkommen kontrast til Solistkorets korklang, som må kunne sies å være perfeksjonert etter kunstmusikalske idealer.
Hovedverket på White Night: Impressions of Norwegian Folk Music(hør utdrag her) er Eivind Buenes “Allsang” for “kor, spellemann og to folkesangere (en levende og en død)”.
I dette verket er folkemusikk og kunstmusikk i direkte dialog med hverandre. Buene utfordrer dessuten det kunstmusikalske koridealet. Istedenfor at alle sangerne skal gjøre sitt ytterste for å klinge så homogent som mulig, løfter komponisten frem individualiteten i hver enkelt stemme. I “Allsang” utforskes spennet mellom folkemusikk og kunstmusikk på en svært original måte, og når det gamle opptaket med folkesangeren får klinge til slutt i det nyskrevne verket, understrekes folkemusikkens tidløse storhet på en sterk og rørende måte.
White Night presenterer for øvrig et spesielt spennende og variert utvalg av folketonearrangementer. Bidrag av komponister og personligheter så forskjellige som Henning Sommerro, Eivind Alnæs, Knut Nystedt, Gunnar Eriksson og Gjermund Larsen, gir folketonene nytt liv uten å berøve dem deres identitet. Folketonene skinner om kapp med «Allsang» og Eivind Grovens «Margit Hjukse» i Solistkorets vakre, hvite natt.
Folkemusikk og nyskapning
CD-utgivelsene Kind, Strid og White Night viser at folkemusikk har en sentral plass på repertoarene til Norges aller fremste kor, side om side med nye og gamle kunstmusikalske verker. Platetrenden viser dessuten hvordan folkemusikk, på ulike måter, kan fremme nyskapning: Den kan pares med samtidskomposisjoner i en variert og velbalansert helhet, den kan være en viktig del av den kunstmusikalske komposisjonen i seg selv, eller den kan settes opp mot, og samtidig med, gamle klassiske verker, og slik skape noe nytt og overraskende.
Enten de musikalske møtene mellom folkemusikk og kunstmusikk ender med strid eller forsoning, er slike sjangeroverskridende eksperimenter svært velkomne også i fremtiden.
