Siste samtale på plateloftet
Hva er likheten mellom Veslemøy synsk og Rapid Clouds, som fremføres under Ultima? Den historiske bakgrunnen, forteller Olav Anton Thommessen.
I 40 år har journalister og kolleger kunnet hente inspirasjon hjemme hos Olav Anton Thommessen. Når årets Ultima er over, har komponisten tatt med seg de siste kartongene og flyttet.
- Du vet, hus har 20 års sykluser. Man sliter dem ned. Her har det vært nedslitt i to omganger; jeg har bodd her i 40 år. Nå var det nok. Man må flytte mens man enda kan gå, sier Thommessen.
På vei ut
Vi skal egentlig snakke om verkene hans, og særlig det som blir fremført under Ultima, men må dvele ved det vemodige faktum at dette sannsynligvis blir den siste offentlige samtalen fra loftet. Utallige argumentrekker og usannsynlige assosiasjonshopp er fremført her: Forhåpentligvis tas de med til et tilsvarende rom i hans nye hus.
- Ja, forhåpentlig, sier Thommessen, som for en gangs skyld ikke er på leting etter musikk å spille som eksempel. Isteden har han funnet et teksthefte: Librettoen til Veslemøy synsk, som ble lansert på CD i sommer. Verket er basert på Arne Garborgs Haugtussa og Griegs musikk, skrevet i samarbeid med utøverne Guri Egge og Håkon Austbø.
- Det er omfattende saker, kanskje en av verdens lengste liedsykluser. Det er nok ikke mange som orker å høre den. Men det er morsomt om du har lyst å lytte til den en gang, sier Thommessen.
Lappeteppet
De påfølgende dagene går platen dermed i spilleren. Ut strømmer den omfattende collagen fra Griegs lyriske verden. Thommessen har basert seg på komponistens skisser, og der Grieg selv ikke har tonesatt, brukes utdrag fra produksjonen hans for øvrig. Også de åtte sangene i Griegs egentlige Haugtussa er endret. Men i første omgang er det teksten Thommessen er opptatt av.
- Dette er jo et fenomenalt verk fra Garborgs hånd. For en ambisjon, sier han, og trekker linjer til Draumkvedet og Dante, til Pushkins Evgeni Onegin, samt andre av verdenslitteraturens store navn og verk.
- Men Grieg gjorde vel ikke egentlig det beste ut av dette. For eksempel er de fleste sangene skrevet som viser, med vers hvor musikken repeteres. Da skjer det jo ikke noe i musikken. I min versjon er alle sangene gjennomkomponerte, for å fange det psykologiske i stykket. Hun er jo en rimelig merkelig skikkelse, denne Haugtussen, men det er som om Grieg kun fanget opp den ulykkelige kjærlighetshistorien. Han ser ikke helt hvilke store dimensjoner som finnes i denne kvinnen.
På makro- og mikroplan
Thommessen kritiserer Grieg med kjærlig hånd. Veslemøy synsk er ikke det første stykket hvor han lar seg inspirere av Grieg. Hans Makrofantasi bygger for eksempel på pianokonserten i a-moll; Thommessen forteller at man kan hente mye inspirasjonen fra et kunstnerskap som er ”såpass uferdig”.
- Hvorfor finner du det uferdig?
- Ta en komponist som Dvorak, hans samtidige. Dvorak skrev en haug med operaer, 14 strykekvartetter og 9 symfonier! Noe tilsvarende oppnådde ikke Grieg. Det er flott hva Grieg gjorde, men det han var inne på tilsier at han kunne gjort så mye mer. Harmonikken hans er for eksempel veldig kromatisk. Han legger opp til at noe radikalt skal skje, men følger ikke opp. Verket er utgitt i 1898, på dette tidspunktet var Wagner død. Vi vet at Grieg var i Bayreuth, at han fulgte med i timen. Men han tar altså ikke konsekvensen av det han oppdaget.
- Men var ikke dette et bevisst valg fra Griegs side?
- Jeg tror at Garborgs dikt i Haugtussa, Skalden, kunne være myntet på Grieg. «Eg skulde songi det som ung meg glødde (…) / Eg gløymde kveda og eg lærte stava, / og laga det som mengdi vilde hava». Det var det han gjorde, Grieg, og det betalte han dyrt for. Pianokonserten var det eneste stykket han skrev med full vigør. Han var 24 år gammel, og kom aldri dit igjen. Og han visste det selv. At han ikke hadde levd ut sitt potensial.
En lyrisk pastell – som bakgrunn
Finner vi så noen overgang mellom Veslemøy synsk og verket som fremføres på Ultima? Kanskje er det snarere slik at Rapid Clouds er den fullstendige kontrasten hva gjelder komposisjonsteknikk, foreslår journalisten. Der det første bygger på en stilstudie, bygger vel det nye på hans egne musikalske ambisjoner? Jo, medgir Thommessen. Men også Rapid Clouds har historisk forankring.
- Jeg skrev en fiolinkonsert, Bull’s Eye, i den tro at Ole Bull hadde laget et stykke hvor bare orkesterstemmen fantes. Jeg trodde han improviserte frem solopartiet, men senere fant man ut at dette ikke stemte. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Hva om Gershwin skrev en improvisert konsert for en jazzmusiker? En improvisasjon er aldri fri, den går over noe. Og det er dette jeg har gjort, jeg har skrevet en bakgrunn som musikerne kan improvisere over. Når man har kapasiteter som POING kan man tillate seg det, sier Thommessen.
En lyrisk pastell, kaller han bakgrunnen, men vet ikke om det faktisk gjelder hele verket. For POING har ingen føringer – bortsett fra innledningsvis, hvor han har skrevet inn ideer om stykkets retning.
- Jeg måtte la være å tenke på forgrunnen. Isteden har jeg fokusert på ting jeg er opptatt av; som konturer og harmonisk rytme. Jeg har jo en del harmoniske meninger, og disse handler igjen om modulasjon. Min lærer, Xenakis, lærte meg å snu ting på hodet i forhold til tradisjonell tenkning. Normalt skal man for eksempel først holde seg i en toneart, og så modulere. Hvorfor kan man ikke modulere først, og så stoppe i toniske flater? Gjør man det, kan man skape polyfoni. Både dette med harmonisk rytme og polyfoni er noe musikkhistorien har hoppet alt for lett over, sier Thommessen.
Som altså arbeider med en roterende modulasjon, som muliggjør at flere tonearter spiller sammen på likt.
- Med dette systemet kan jeg sette tonal musikk inn i mine beslutninger, og den tonale musikken vil opptre i gåseøyne. Den vil ikke bli smittet av alt annet, og dermed kan jeg jobbe med disse stilstudiene. Jeg har funksjoner i musikken, de samme grunnprinsipper som i den tradisjonelle funksjonslæren, men ikke de samme realiseringene. Det er veldig morsomt!
Reaksjonen på det usagte
Vi er på vei inn i musikkteoretiske utlegninger som kan bli tunge for enhver, særlig siden assosiasjonene går fritt. Thommessen snakker på inn- og utpust om skalaer og konvensjoner, om hvordan skalaer som ikke repeteres på oktaven interesserer ham, fordi de ligner spiraler.
- Og spiraler kan rotere. Det kan ikke en linje like lett, og med spiraler blir det tredimensjonalt. Da har man mer å spille med, sier han.
- Og når man snakker om skalaer, kommer man raskt til enkelttonen. Dét er jeg opptatt av; forholdet mellom toner og intervaller. Alt er jo intervaller! Det er der Schönberg tok feil. Han ville lage et system for enkelttonene, men når en tone manifesterer seg i denne verden, er den ikke en tone, men en klang. Og en klang er alltid en akkord. Du har intervaller med det samme, med mindre du benytter deg av sinustoner. Og det var jo noen som gjorde det. Stockhausen, for eksempel. Men jeg synes ikke det er så spennende. Jeg elsker klanger!
- Jeg vet du er opptatt av retorikk: Er det ikke en risiko i et verk som Rapid Clouds, for at det retoriske blir babbel?
- Det er et godt spørsmål, en forgrunn er jo retorisk. I dette stykket må det bli snakk om reaksjon: Jeg har forsøkt å fange en reaksjon på hva som kunne bli sagt. Og jeg er ikke sikker på om det fungerer. Men det er som i livet ellers. Man må ta sine sjanser.
Må muliggjøre
- Apropos sjanser: Det er Ultimafestival, og du er blant de profilerte komponistene i år. Ultima står nok en gang ved et veikryss: Hva bør festivalen være?
- Jeg synes det er viktig at man knytter det norske og det internasjonale miljøet sammen på en slik festival. Kanskje har festivalen i litt for stor grad vært slik at alle stjernene kommer fra utlandet for å vise oss hva de driver med. Vi trenger en person som vet hva som foregår i Norge. Og så er det viktig at festivalen setter i gang produksjoner som ellers ikke ville skje. Det ville være forferdelig om Ultima bare kjøpte inn ferdige produksjoner! Bortsett fra det spiller det ikke så stor rolle for meg hvem som styrer festivalen, svarer Thommessen.
- Man skal ta sjanser
Så renner tiden ut, og komponisten geleider undertegnede mellom kartonger og glemte skatter ned fra loftet. Ryddesjauen har gjort at Thommessen har gjennomført et helt intervju uten å spille musikk, det kjennes definitivt uvant for begge.
Men kanskje har han, tross alt, endt opp med å snakke mer enn vanlig om sitt eget?
- Det er klart, man må jo også analysere sin egen virksomhet, medgir komponisten, som etter at ting igjen kommer på plass håper alt vender tilbake til det gamle. Ikke minst står nye komposisjonsprosjekt på trappene.
- For man kan jo ikke ende opp som Grieg og «gløyme å kvede». Det er i livet som i festivalene: Man skal ta noen sjanser, og av og til la det gå i grøften.
Verket Rapid Clouds er bestilt av Telemark kammerorkester og fremføres med POING som solister lørdag 10. september i Grønland kirke. Verket Veslemøy synsk er spilt inn på plateselskapet 2L med utøverne Marianne Beate Kielland (mezzosopran) og Nils Mortensen (klaver).
Mer i MICs bransjeregister
