Fornyet debattfunksjon
Kommentarfunksjonen på Ballade.no er endret.
16.11.2011
Vi ønsker nå primært at at våre lesere kommenterer via Facebook-kontoen sin. En kan selv velge om kommentaren også skal være synlig på ens egen vegg, og kommentarene må først godkjennes av redaksjonen før de blir gjort synlige på Ballade.no. Godkjenningsprosessen er enkel: Er kommentarene saklige og postet fra en Facebook-konto med fullt navn, vil de bli godkjent.
Vi har valgt denne løsningen fordi den er en enkel og tilgjengelig måte for folk å kunne kommentere i sitt eget navn, i tillegg til at det med denne ordningen også er lettere å svare direkte på enkeltkommentarer.
Beholder også gammel løsning
Noen ønsker av forskjellige grunner ikke å opprette en Facebook-konto. Vi har derfor valgt å også beholde den gamle kommentarfunksjonen, nå kalt lokale kommentarer, som en kanal for disse.
Samtidig har vi også her gjort en endring: Der kommentarene tidligere ble publisert umiddelbart, for så å eventuelt kunne fjernes i ettertid, er det nå sånn at kommentarene ikke er synlige for leserne før de godkjennes av redaksjonen. Dette gjøres blant annet fordi muligheten til å kommentere under falskt/andres navn i den senere tid har blitt misbrukt gjentatte ganger (les mer om begrunnelsen for omleggingen her). Vi ber derfor om at de som bruker lokale kommentarer oppgir en fungerende epost-adresse og poster under fullt navn, slik at vi kan komme i kontakt med dem for å få bekreftet identiteten i de tilfellene der det trengs.
Siden begge former for kommentarer skal godkjennes manuelt av oss, kan det noen ganger ta litt tid før de blir gjort synlige for leserne. Det er ikke optimalt, men det er bedre enn alternativet, som er at støtende kommentarer blir liggende ute en stund før vi får fjernet dem.
Ser frem til nye diskusjonsrunder
Vi håper og tror at disse endringene vil gjøre debattene på Ballade.no bredere, bedre og mer inviterende, og ser frem til nye runder med diskusjoner om tema og hendelser som opptar musikkbransjen.
God debatt!
Du kan følge Ballade på Facebook her
Vi er også på Twitter
Legg til ny kommentar
5 lokale kommentarer til denne artikkelen
BLEKENS EVNE TIL Å SKJÆRE ALLE OVER EN KAM
Skrevet 27.02.2012 16:33 av Harald Eikaas
I følge Blekens resonnement har vi nå lært følgende: en genial komponist = en genial dirigent. Ja, hva skal vi egentlig med dirigentutdanning? Dessuten: "mainstream" gjelder kun utøving av musikkverk etter 1750, må vite. Utøvere av renessanse- og barokkmusikk er ikke omfattet av "mainstream"-tenkning, de spiller alle helt forskjellig - og veldig originalt. Hele tiden.
Svar på kommentar
BLEKEN PEKER PÅ KEISEREN
Skrevet 01.03.2012 09:05 av Anders Eriksson
Selv hører jeg mye mer på Bach enn 1800-tallssymfonier, men det finnes selvsagt mainstreamfantikere også i barokken. Men det viktige med Bleken er at han peker på keiserens nakne legeme, og presiserer at en forholdsvis liten skare mennesker i Norge tar det som en selvfølge å motta enorme offentlige overføringer for å drive med noe som i beste fall er museumsvokteri, og som i mange tilfeller avstedkommer svært høye personlige honorarer. Står du på utsiden og har knallet hodet i glasstaket noen ganger er det en fryd å lese Blekens innlegg.
Svar på kommentar
LETTVINTHETER FRA ERIKSSON!
Skrevet 01.03.2012 15:55 av Trond Okkelmo
Jaså, Anders Eriksson, du liker å høre Bach, men dersom eksempelvis Bergen Filharmoniske Orkester fremfører Bachs juleoratorium så er det museumsvokteri? Nå er det nå en gang slik at konsertpublikum liker det du synes ikke bør bli spilt for dem. Og hvis orkestrene er museer,så "utstiller" de i tilfelle gjenstander helt fra nettopp Bach, frem til dagen i dag. Bleken er spesielt opptatt av tidligmusikken fremført slik han mener den bør fremføres. Ville du kalle dette et samtidsmuseum siden du plager oss med museumsbegrepet.
Svar på kommentar
HERODES LIST
Skrevet 05.03.2012 15:52 av Anders Eriksson
Jeg synes egentlg ikke jeg var spesielt lettvint i min kommentar. Men greit. Det er selvsagt flott at BFO spiller Bachs juleoratorium til jul, poulært er det også. Men om Okkelmo når han uttaler seg på vegne av publikum mener de som møter opp på orkesterkonserter resten av året eller norsk konsertpublikum generelt, vites ikke. Det er jo slik at det finnes et stort antall dannede og kultiverte mennesker ute i landet som foretrekker noe annet enn tradisjonelle orkesterverker, men som ikke har et godt tilbud i dag. Derfor mener jeg Blekens betraktninger er svært interessante; ikke minst sammenligningen med billedkunst. Debatt om ressursbruken på orkesterfeltet bør vi absolutt ha, og her bør det være takhøyde. Jeg kan være enig i at museumsbegrepet er utslitt, men akkurat som de vise menn i Juleoratoriets siste kantate bør vi vokte oss for Herodes list. Jeg mener Blekens advarsel er på sin plass.
Svar på kommentar
MANGLENDE TILBUD?
Skrevet 09.03.2012 14:13 av Trond Okkelmo
De begrepene du bruker, Anders Eriksson, er så fryktelig omtrentlige og nærmest ubrukelige. Hva er et ”norsk konsertpublikum generelt” og i hvor stor grad er det innen denne musikkformen forskjellig fra ”de som møter opp på orkesterkonserter resten av året”? Jeg skulle ønske du hadde rett i at det finnes ”et stort antall dannede og kultiverte mennesker ute i landet som foretrekker noe annet enn tradisjonelle orkesterverker”. Du sier disse ikke har et godt tilbud i dag. Jeg har ikke oversikt over tilbudet, men det avhenger nok av hvor i landet de bor. I Bodøkan de jo gå høre Bodø Sinfonietta, og i Bergen kan BIT 20 Ensemble. I Oslo finnes Oslo Strykerkvartett og kammerkonsertene til musikere fra OFO.I Bergen bydes på Bergen Barokk. Utover landet står det jo de mange kulturhusene fritt å engasjere spennende. Kulturministeren har dessverre ikke gjort det lettere for dem etter at hun la ned de klassiske konsertene til Rikskonsertene. Kanskje tør ikke kulturhusene fordi publikum ikke er stort nok til at de våger det økonomisk. Men jeg har jo registrert at Nordnorsk Symfoniorkesters konsert i Harstad måtte avlyses på grunn av manglende publikumsoppslutning. Men de var kanskje mettet i Harstad på ”tradisjonelle orkesterverker”? Og hva er nå det? Jeg ser at Bleken i dagens Morgenblad presiserer at han mente mainstream og standardverker i orkesterlitteraturen. Kanskje du også med ”tradisjonelle orkesterverker” mener Beethoven-symfonier, og sånt? Jeg regner med det. Men inkluderer du i din begrepsbruk verk som Messiaens Turangalila-symfoni, Lutoslawskis Konsert for orkester eller Lasse Thoresens Illuminations? Det er mye annet enn ”tradisjonelle orkesterverk” som spilles av orkestrene. For det er neppe orkestret som fenomen du tar avstand fra.
Svar på kommentar
