I et ufattelig fullt slagverkstudio i Grieghallen har Ballade fått audiens hos INTRO-musiker Kjell Tore Innervik. Det ble et lærerikt besøk, hvor vi bl.a. skjønte at jaktende svigerfedre er nyttige for slagverkere. I hvertfall de mest kreative av dem. I kveld gir han solokonsert i Håkonshallen på et vidt spekter av slagverkinstrumenter, flere av dem selvbygde.
Av HIlde Holbæk-Hanssen
Planen var å intervjue en musiker som har vært inne i Rikskonsertenes INTRO-program et års tid. Innervik var en av fjorårets to vinnere. Og joda, han er meget fornøyd med den lanseringshjelp han har fått gjennom ordningen. Han var glad for anerkjennelsen den innebærer, og han har fått en rekke jobber. Han har spilt på Nordlysfestivalen, Vinterfestuka i Narvik, på årets Festspill har han fått to konserter, og senere i måneden går tuden til Festspillene i Nord-Norge. St. Hansaften er han solist i Marinemusikkens tradisjonelle fyrverkerikonsert i Horten.
Og her er det at vår samtale tar av. Rikskonsertene og INTRO må ha oss unnskyldt. For på vårt spørsmål om hva han skal spille på sistnevnte konsert svarer Innervik:
- En slagverkkonsert av amerikaneren Joseph Schwantner. Jeg har bygget ny elg-tromme for anledningen. Jeg fikk tak i en akevitt-tønne som jeg preparerte. Trommeskinnet stammer fra en elg svigerfar skjøt i høst. Skinnet lot vi ligge i Sørkedalselven noen dager, og så måtte vi ut i elva for å få av hårene. Vi sto i vann til halsen. Det er kaldt i Sørkedalselva i oktober. Trommen skal brukes til en fire minutter lang kadens i konserten. Det blir spennende!
Jaha. Vi har hørt om at du bygger instrumenter, men var ikke klar over at det var så fysisk krevende.
- Jeg har alltid bygget instrumenter. Min far er snekker og jeg er oppvokst i verkstedet. Hos oss var det tradisjon for at det man trenger, det lager man. Jeg har etterhvert skjønt at ikke alle har det slik. Man blir kreativ av å være slagverker! Til Happy Days-festivalen i Oslo tidligere i vår laget jeg tromme av en sildetønne, som ble rosemalt. Den hadde geiteskinn. Den var ganske fin.
Du har bygd en kvarttone-marimba?
- Ja, den er hovedinnholdet i mitt doktorgradsarbeid.
Doktorgrad?
- Ja, jeg deltar i et nytt doktogradsprosjekt hvor Norges musikkhøgskole samarbeider med Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingarbeid. Jeg er den første utøvende musikeren som er tatt opp. Mitt doktorarbeid innebærer ikke noen skriftlig avhandling, men en lang serie med konserter og en avsluttende finalekonsert. Min kvarttonemarimba er hovdedinnholdet i arbeidet.
Kvarttonemarimbaen er egentlig en dobbeltmarimba: marimba bak marimba. Den bakerste er stemt en kvarttone lavere enn den andre. Hvilket vil si at musikeren har dobbelt så mange staver å forholde seg til som ellers. Innerviks doktoarbeid innebærer å utvikle instrumentet. Han samarbeider med en marimbafabrikant om den endelige utformingen. Foreløpig spiller han på en prototyp, et meget krevende instument å gi seg i kast med.
- For oss vanlige dødelige virker det arsenal av instrumenter som en slagverker vanligvis omgir seg med mer enn overveldende. En ren slagverkkonsert ser ut som en blanding av musikalitet, rytmefølelse, koreografi og enorme logistiske utfordringer. Er det virkelig behov for å gjøre det enda vanskeligere?
- Joda. Å sette opp og bestemme hvordan alle instrumenter skal stå i forhold til hverandre, hvilken avstand som passer osv. er ofte svært tidkrevende. Man har faktist et helt nytt instrument for hvert stykke, fordi oppsettet varierer slik. Når jeg har foretatt hele oppsettet må jeg avreagere med et stykke vanlig musikk, sier Innervik og drar et Bach-preludium.
- Man bruker også lang tid på å øve inn stykker hvor manger slagverkinstrumenter er inkludert. Men selv om det er mye styr er det jækla gøy, fastslår nordlendingen.
Ballades utsendte ser seg rundt i studioet: Det må da være veldig dyrt med alt dette utstyret?
- Ja, for å kunne satse på en egen slagverkkarriære må du ha et instrumentarium til ca. en halv million. Vi er faktisk den første generasjon slagverkere som satser på å eie alle instrumentene selv. Jeg har arbeidet målbevisst og langsiktig siden jeg begynte å studere, og har hele veien lagt meg opp penger på å spille og undervise, slik at jeg har kunne kjøpe instrumenter. Og så har jeg snille foreldre....
På konserten i Håkonshallen spiller han to trommestykker av klassikeren Xenakis, som han betegner som en drøm for en trommeslager. Som en kontrast til disse fortsetter han med et ganske utypisk marimbastykke av Cage, - drømmeaktig, stille og uttrykksfullt. Deretter følger et uhyre krevende, men utadvendt og humoristisk stykke av John Wood.
Etter pause blir det et stykke for solo maraccas (i elgskinn!) av Javier Alvares og urfremføring på kvarttonemarimbaen av ”Micro Waves” av David Bratlie: – Veldig fornøyd med å få ha med en urfremføring!
Konserten avsluttes med et fyrverkeri av et stykke av japaneren Minoru Miki for marimba og slagverk. Her medvirker den nyutnevnte INTRO-kollegaen Håkon Mørch Stene. Og for å gi et hele et litt norsk preg har Innervik byttet ut japaneren Mikis raslende bambusstaver med litt fler ingredienser fra svigerfars høstslakt: elg-ribben og elg-tær montert på vedskier.
Kjell Tore Innervik: Trommer, elg og kvarttoner
