På radio igår ble norske komponister fremstilt som at de truet med å boikotte operaen i Bjørvika hvis de ikke fikk bedre betalt for å skrive bestillingsverk. Man regnet på timepriser pr. år og snakket om hvorfor Händel kunne skrive fortere enn Hellstenius. - Men denne saken handler ikke primært om at vi vil ha høyere honorar, sier Komponistforeningens leder Synne Skouen til Ballade. - Den handler om forståelse for et etablert prinsipp for vederlag til komponister, nemlig å skille mellom bestillingshonoraret vi får for å lage verket, og vederlaget for hver enkelt framføring.
Av Hild Borchgrevink
Alle som skal framføre musikk av nålevende komponister, skal betale vederlag for framføringen. For kammer - og orkestermusikk blir vederlag for framføring av musikk innbetalt til TONO. For operaer er det derimot tradisjon for at forhandlingene skjer fra gang til gang for hver enkelt oppsetning, direkte mellom operahuset og komponisten. Dette kalles grand rights,store rettigheter.
- Uansett om det er grand rights eller kollektive avtaler, så er fremføringsvederlag noe annet enn bestillingshonorar, sier Skouen. - Dette er et grunnleggende prinsipp i opphavsrettsordningene. Komponister skal ha vederlag når verkene deres blir brukt. Bestillingshonoraret dekker ikke dette.
For flere år siden gikk operasjef Bjørn Simensen ut og bestilte fem helaftens operaer av norske komponister. For disse fem verkene ble det avtalt direkte med komponistene at framføringsvederlaget var innbakt som forskudd i bestillingshonoraret. Dette har senere nedfelt seg som praksis, og det er denne uheldige praksisen Komponistforeningen nå har tatt et oppgjør med.
Komponist Ragnar Søderlind, som for tiden sitter og skriver opera til Bjørvika, gikk i morges ut i NRKs Kulturnytt og mente at om enkelte verk av modernistisk karakter skulle forsvinne som følge av en boikott, ville ikke effekten være så stor utad.
Men for komponistforeningens leder Synne Skouen er dette ikke et spørsmål om musikalsk stil eller modernismedebatt. Komponistforeningen arbeider for alle sine medlemmer uansett stil.
- Det handler om å skille mellom honorar og fremføringsvederlag. Det er også viktig for oss å formidle at våre medlemmer er bundet av Norsk komponistforenings vedtak, forteller Skouen.
Komponistforeningen har også innhentet en skriftlig uttalelse fra Norsk kulturråd, som slår fast at midler som er øremerket komponistens honorar, ikke skal brukes til andre utgifter. Når Den norske Opera vil bestille nye verk, søker de, slik ensembler og enkeltmusikere også kan, i mange tilfeller penger fra Kulturrådets bestillingsverkordning.
