Asplin, Per

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006042611152352185397

Per Wilhelm Asplin, sanger, skuespiller, pianist, komponist og dramatiker, 10.08.1928–09.10.1996, født i Tønsberg. Han debuterte i 1942 som sanger i Tromsø Domkirke, og i 1948 som jazzmusiker i Oslo med eget orkester, med bl.a. ►Sølvi Wang og Mikkel Flagstad. Hans første soloplate var «Min gutt»/«Lathans» (1952). Samme år spilte han inn sine egne «Abu-cabu-co»/«Swing It, Metronom» og «Holme-Holmestrand»/«Ditt og datt og dott» . 1956 utga han «Ain't Misbehavin»/«School Days» (RCA), som han også sang i filmen Gylne Ungdom. Andre populære innspillinger er «Luta lat» (1953), «Hei hå, nå er det jul igjen» (1954), og den største slageren, ►Alf Prøysens tekst til Olle Adolphsons «En glad calypso om våren» (1959). Han spilte også inn duetter med ►Nora Brockstedt og Sølvi Wang.

Den første delen av karrieren var han likevel først og fremst medlem i ►The Monn Keys (1951–64). Med dem var han med i militærfarsene Operasjon Løvsprett (1962) og Operasjon Sjøsprøyt (1964), der han var kjæresten til ►Wenche Myhre, som han også var det i Hjelp – vi får leilighet (1965). Han var også aktiv som revyskuespiller fra 1954 (Kjør Storgata på Chat Noir), både i Norge og i Danmark. Han medvirket i den norske (1963) og i den danske (1970) oppsetningen av musikalen The Fantasticks, og var den første norske Tony, mot Anne Nyborg, i West Side Story (Det Norske Teatret, 1965). 1971 spilte han mot ►Kirsti Sparboe i hippie-musikalen etter Shakespeares To muntre herrer fra Verona på Oslo Nye Teater.

Som solo-entertainer til eget pianoakkompagnement opptrådte han over hele Skandinavia, i England og i USA. Han turnerte med Alice Babs og Svend Asmussen, og hadde hovedroller i de dans­ke musikalfilmene Et døgn uden løgn (1963) og Blåjackor (co-prod. med Sverige). Han spilte inn to riktig sofistikerte LP-plater med storband, Go-Go Around The World og Sommer i Tønsberg , som inneholder sommerklassikeren «En sommervind». Både som musiker og sanger var han sterkt jazzpåvirket, og en av svært få norske mannlige sangerne som har våget seg på improvisert scat-sang. Både på scene og på plate var han preget av gjennomført musikalitet, i tillegg til en utrolig, til tider nesten litt voldsom energi, som ga ham betegnelsen Nordens Danny Kaye.

Per Asplin tok eksamen som musikklærer ved Musikkkonservatoriet i Oslo i 1952, og arbeidet alltid med musikk og teater for barn. Han var med på mange av de tidlige innspillingene av ►Thorbjørn Egners sanger, og på urfremføringen av Folk og røvere i Kardemomme by (Nationaltheatret, 1956). Han er både Trikkeføreren og Barbereren på den Spellmannprisbelønte plateversjonen fra 1977.

1958–1963 spilte han inn barneplatene Julekos, Gøy med Per Asplin og Hei – alle barn!, som alle har fått klassikerstatus, og har vært nesten uavbrutt i handelen siden. Barnemusikalen Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg ble urfremført i TV 1969, og sendt i reprise utallige ganger. Fra 1987 hadde han årlig regien og hovedrollen som Onkel Per i Konserthuset i Oslo og på turné i flere større byer. Etter hans død har familien fortsatt den årlige juleturneen, etter hvert en fast juletradisjon rundt om i landet. I ettertid står nok denne som hans viktigste musikalske bidrag. Fra 1975 arbeidet han også med eventyrkonseptet Jeg fant, jeg fant, basert på Asbjørnsen og Moe, mens LP-platen Reisen til Amerika er en musikalsk fremstilling for barn av den norske utvandringen.

Med datteren Caroline var han med på Den Norske OL-komiteens presentasjonspakke i Lausanne (1985), og de representerte også Norge ved Frihetsstatuens 100-årsjubileum i New York (1986). Caroline har alltid vært aktiv som sanger og musiker, og ga ut de egenkomponerte CD-ene Compassion (1992) og Talk With Eve (1996) før hun valgte å søke lykken i USA. Som artist debuterte hun som Caroline Asplin, men bruker etter inngått partnerskap sin kones etternavn, Waters.
 

Relaterte personer:
Per Asplin, Artist