3 Busserulls

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006053014293327331197

Lystig visegruppe fra Åkrahavn på Karmøy, dannet i 1962 av Karl Magnus Sjøen, Oddvar Andreassen og Sverre Jensen. Navnet tok de etter tittelen på en av sangene de fremførte; «Tresko og busserull». Trioen hadde årlige opptredener på juletilstelninger i Åkrahavn den første tiden, men ble oppløst da Jensen døde. Gruppen startet opp igjen i 1975, nå med Sjøen, Andreassen og Lasse Pedersen. De deltok i TV-programmet Ferske fjes i 1977, hvor de fremførte to egenkomponerte viser. Audun Tylden i Polygram så programmet og tilbød gruppen plate­kontrakt. Samme år kom debuten Suddeli-duttan-dei – en samling viser med sterke innslag av både det maritime og det morsomme.

Pedersen forlot trioen året etter på grunn av dødsfall i familien. Hans etterfølger ble ►Gunnar Andersen, en erfaren revyskuespiller som allerede hadde gitt ut en LP på egen hånd. Andersen var en flittig låtskriver, og dermed i stor grad ansvarlig for at 3 Busserulls ble favoritter landet over blant et publikum som satte pris på lette toner med tidige, treffende og til tider grovkornede tekster. Andersen dro også gruppen over i mer revyaktige sceneshow med masser av kostymeskift. De årlige revyene i hjembyen samlet alltid fulle hus.

Den musikalske stilen ble gradvis forandret fra sjømannsviser på de første platene til dansemusikk på de siste. Mange av platene var spunnet rundt et tema, så som livet langs kysten (Suddeli-duttan-dei, På ’an igjen og Mytteri), den ramsalte vestlending (Rabbagast), oljebransjen (Oljefeber) og nordmenns drikkevaner og dobbeltmoral (Piker, vin og 3 Busserulls), og gruppen ble hjulpet i studio av bransjens beste musikere og produsenter. Blant musikerne kan nevnes medlemmer fra ►Popol Ace, ►Jonas Fjeld Band, Sambandet og ►Lava. Produsenter på de forskjellige platene var Johnny Sareussen, ►Åge Aleksandersen, Freddy Lindquist, Jan Paulsen og Ola Selvær. Det meste av materialet var egenkomponert, med unntak av enkelte bidrag fra ►Ove Thue, Reidar Brendeland (som senere også var medlem), Morten Lorentzen og radarparet Monrad Holm Johnsen/Josef G. Larssen.

Besetningen var stabil frem til 1986, da Andreassen mønstret av og ble etterfulgt av Reidar Brendeland fra ►Vestlandsfanden. Brendeland hadde lenge forsynt gruppen med sanger, deriblant den populære «Plommer i Hardanger» i 1980, og han rakk å være med på to LP-er før han sluttet for å starte opp igjen Vestlandsfanden. Gruppen hadde i mellomtiden forkortet navnet til Busserulls, og Sjøen og Andersen valgte å fortsette som duo. Andersen takket for seg i 1990, og satset på en karriere som programleder i diverse sammenhenger på TV. Etter å ha gitt ut soloplaten En busserull på loffen i 1995, ble Sjøen overtalt til å blåse nytt liv i navnet Busserulls. Ny makker ble Eigil Fagerland, og de ga ut CD-en Bill. mrk. «krisehjelp» på det lokale selskapet J-KT Records i 1997 før Sjøen ble tvunget til å trappe ned av helsemessige grunner. Han døde 30. mars 2002 etter lang tids sykdom.

Busserulls fikk aldri Spellemannprisen, og de høstet svært få rosende ord fra landets musikkjournalister – dette til tross for at hver plate inneholdt minst én landeplage. Til gjengjeld hadde platene så jevne salgstall at det en gang ble foreslått å innføre abonnementsordning på dem. Trioen fikk også heder og ære på annet vis; de fikk Jens Book-Jenssens minnepris og FN-Ola-prisen, hjalp til med opprettelsen av FN-soldatenes hjelpefond, holdt over 2000 forestillinger og gledet titusener av nordmenn som setter pris på god og fengende underholdningsmusikk med tekster som kaller på latteren.

Høsten 2000 kom gruppen nok en gang i medias fokus, da den doble samleplaten Kan du huska ble utgitt. I den anledning laget Gunnar Andersen et 3 Busserulls-show sammen med Tore Handeland og Geir Halleland. Denne trioen har siden opptrådt med en forestilling spunnet rundt historien om vestlandets sjømann, oljearbeider og sjøkultur – alt fortalt gjennom sangene til denne populære trioen fra vest.
 

Relaterte bedrifter:
3 Busserulls (Utøverinstitusjoner\Ensembler)