INTERVJU: - Dansebandene blir stemoderlig behandlet av TV 2 under den tv-sendte Spellemannpris-utdelingen, sier William Kristoffersen i Ole Ivars. Han omtaler det hele som "avskyelig", og bandet har bestemt seg for å droppe Spellemann i år. TV2s Katrine Wergeland er pressesjef for Spellemann-showet, og kjenner seg ikke igjen i kritikken fra dansebandkongene. - Ulike kategorier behandles forskjellig fra hvert år. Jeg kan ikke uttale meg om danseband-genren har blitt behandlet dårligere enn andre genre, men jeg tror ikke de er utelatt i større grad enn andre, sier hun til Ballade nå i dag.
Av Bjørn Hammershaug
Ole Ivars ble nominert til Spellemannprisen for niende gang i år, men dansebandet kommer ikke til å stille opp under selve utdelingen. Til lokalavisen Romerikes blad sier Kristoffersen at de ikke lenger vil prioritere å stille opp på fjernsynsshowet siden de ikke blir vist på TV uansett, og legger til:
- Det kan virke som om noen fortsatt ikke synes danseband er stuereint, at vi er en pest og en plage.
Stemoderlig behandlet?
TV2s Katrine Wergeland er pressesjef for Spellemann-showet, og hun kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Ole Ivars. Hun kan faktisk fortelle at hva og hvem som skal vises under tv-sendingen foreløpig ikke er 100 % bestemt.
- Nei, det er ikke fullstendig planlagt ennå. Men alle vinnerne blir vist på tv, det kan jeg love. Det som ikke blir vist er alle takketalene, sier Wergeland til Ballade.
Wergeland forklarer at det er mange hensyn å ta på en slik produksjon, men at det ikke dreier seg om en negativ holdning til danseband-genren. Hun er derfor ikke enig i Kristoffersens uttalelse om at ”dansebandene blir stemoderlig behandlet av TV2.”
- Ulike kategorier behandles forskjellig fra hvert år. Jeg kan ikke uttale meg om danseband-genren har blitt behandlet dårligere enn andre genre, men jeg tror ikke de er utelatt i større grad enn andre, sier hun til Ballade nå i dag.
- Det dette dreier seg også om er hva folk vil se, og det er mange faktorer som spiller inn i denne prosessen. Det finnes ikke bare ett enkelt svar.
Årviss kritikk
Kritikken mot Spellemann er en årviss tradisjon, enten den retter seg mot de nominerte (eller helst de som ikke har blitt det), kategoriene og de senere årene mot selve sendingen.
I 2003 var folkemusikkmiljøet i harnisk, året etter ga leder Ole Edvard Reitan i Spellemann-komiteen etter for kritikk fra blant annet danseband og elektronikamiljøet som følte seg forbigått. I 2005 tordnet blant andre lederen Norsk Komponistforening og Birgitte Grimstad i Lytterforeningen for klassisk musikk som mente at Spellemannsprisen og andre programmer i radio og TV ”svikter og nedvurderer en stor del av det norske folk når de tuter oss ørerne fulle av den evinnelige pop- og rockmusikken." Formann for Spellmannkomité Andreas Gilhuus sa i et intervju Ballade helt tilbake i 2002 at fokuset på Spellemannsendingene godt kunne variere fra år til år, og ”utelukket ikke at Spellemannprisen vil fokusere på andre genre, som for eksempel samtidsmusikk og danseband.
Katrine Wergeland, vi aner vitterlig et slags mønster her. Tror du virkelig det noen gang vil skje at danseband og smalere uttrykk gis hovedfokus foran pop og rock?
- For å være ærlig, det vet jeg ikke. Vi skal ha møte om dette nå på onsdag, så før det er det vanskelig å si noe om akkurat dette. Men det jeg kan si noe om er at vi overtok Spellemann da den var på vei ned. Etter at TV2 tok over har statusen til denne prisen tatt seg betraktelig opp igjen, sier Wergeland og legger til:
- Generelt kan jeg legge til at det er vanskelig å lage en prisutdeling som tar hensyn til alle. Vi må forholde oss til sendeflaten. Vi skal produsere underholdning for mange mennesker og lage en sending som folk vil følge med på hele veien. Da kan ikke takketalene bli for lange. En oppfordring bør være at vinnerne må prøve å holde seg under 30 sekunder. Da blir det også mer tid til å vise de andre vinnerne.
I 2006 uttalte Spellemannkomiteens formann Knut Værnes til Ballade at ”Det er klart vi ikke var fornøyd med fjorårets seertall, vi hadde vel oppunder 500 000 på det høyeste. Vi bør nok opp i 700-750 000 for å bli fornøyde i år.” Hvordan var seertallene i fjor?
- De var opp mot 900 000, med et snitt på over 800 000.
Full støtte
Samtidig får Ole Ivars støtte fra det lokale miljøet.
Til lokalavisen Romerikes blad sier Bjørn Terje Bråthen som driver Artistguiden (med blant andre Rune Rudberg i stallen):
- Jeg støtter William Kristoffersen i hans kamp for å gi danseband en riktigere og mer synlig plass i norske medier, i radio og tv. Men vi må gjerne løfte blikket og inkludere andre sjangere. Det er mye musikk, "kommersiell popmusikk", som hele tiden blir sett på med et flir av enkelte.
Bråten mener at såkalt "kommersiell musikk" i mange tiår har lidd under finkultur-politikken i media og at musikkpolitikken blir styrt av en liten gruppe i radio og tv.
Han sammenligner med Sverige som han mener har framelsket den publikumsvennlige populærmusikken, mens Norge har trykket den ned.
- Vår eksport av populærmusikk kan sammenlignes med det de tidligere østblokklandene sto for, mener Bjørn Terje Bråthen.
