MIC / Ballade artikkel
Utskrift fra mic.no / ballade.no
MED POLSK SAMARBEID: Folkemusikktrioen Tindra har tatt del  i det polsknorske EØS-samarbeidet. – Samarbeidet handler først og fremst om musikk, sier vokalist Åshild Vetrhus.
Foto: Ingvil Jones



EØS-midler – mest for oss selv?

Publisert: 10/17/2012 av Embret Rognerød

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012101714005482432593

Kulturrådet mener norske musikere har fått en unik mulighet med de nye EØS-midlene. Men hvordan fungerer det sosiale aspektet ved ordningen?


– EØS-midlene legger til rette for norske aktører som ønsker å samarbeide internasjonalt. Det er et stort beløp som er satt av til kulturutveksling, over 25 millioner euro. EØS-midlene er også gunstige fordi finansieringen er på hele 90 prosent, sier seniorrådgiver i Norsk kulturråd Anna Benedicte Stigen.

Regjeringen bevilget nylig 1,2 milliarder kroner i EØS-midler til kulturformål. Norge bidrar nå med EØS-midler til 15 land. Kulturrådet samarbeider spesielt med Polen, Latvia, Litauen, Portugal, Romania og Tsjekkia. Midlene forvaltes gjennom samarbeidslandene.


Vide rammer
Norge undertegnet allerede i 2009 en samarbeidsavtale med Polen om bruk av EØS-midler til kulturformål. Musikk og scenekunst har til sammen stått for rundt halvparten av prosjektene.

Stigen regner med at en stor del av den nye EØS-potten også vil gå til musikk. Hun understreker at det ikke finnes egne midler øremerket de ulike kunstartene.

– Rammene er vide og inkluderer kunst innen alle kulturområdene. Man søker midler til konkrete prosjekter, under forutsetning av at den ene parten er fra Norge og den andre for eksempel fra Polen, sier hun.


Tre formål
Målet med EØS-kulturmidlene er å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller og å knytte tettere bånd mellom Norge og mottakerlandene. Kulturforsker ved Telemarksforskning, Ole Marius Hylland, mener effekten av sosial kulturpolitikk er vanskelig å måle.

– Det er et generelt poeng at å bruke kultur som et sosialt omfordelingsverktøy er vanskelig. Man kan følge kulturstatistikken over mange år og se at brukermønstrene er nokså forutsigbare, sier han.

Hylland påpeker at internasjonale kultursamarbeid er en særskilt form for kulturpolitisk virksomhet.

– Ordningene opererer gjerne på et institusjonelt plan og har tre klare formål: næringseksport, omdømmepolitikk og en utvidelse av arbeidsområdene for nasjonale kunstnerne.



Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Vanskelig å vurdere

Stigen innrømmer at det er vanskelig å måle den sosiale effekten av denne typen prosjekter, men viser til en tidligere evaluering av EØS-midler til kultur, der det ble påvist en økt verdiskapning og flere arbeidsplasser i samarbeidslandene.

– Vi har fått et mandat fra Utenriksdepartementet (UD) og Kulturdepartementet (KUD) til å forvalte den norske delen av ordningen. Dette er en politisk beslutning som er tatt på et høyere nivå. Men vi mener absolutt at det er interessant å følge opp resultatene i etterkant, og har selv tatt initiativ til evalueringer av slike ordninger tidligere, sier hun.


Polsknorsk samarbeid
Trondheim Symfoniorkester har gjennom den polsknorske avtalen fått støtte til et prosjekt med Podlasie Opera og Filharmoniske Orkester.

Kommunikasjonssjef Nina Steen legger ikke skjul på at deler av byråkratiet har vært «firkantet», men hun mener ordningen alt i alt har vært en stor suksess for orkesteret.

– Samarbeidet har vært berikende og stimulerende. Vi har blitt et bedre orkester av å ha fått oppleve oss selv fra utsiden. Det har stor verdi for et nordisk orkester å få mulighet til å møte et nytt og annerledes orkester, sier hun.


Følg Ballade på Twitter


– Likeverdige parter
Folkemusikktrioen Tindra innledet et samarbeid med det polske klezmerbandet Kroke under Førdefestivalen i 2010. NRK-opptaket fra Førde ble senere utgitt på CD.

– Hilde Bjørkum i Førdefestivalen hadde en idé om å lage en felles konsert til festivalen. Det var utgangspunktet vårt. Vi hadde to dager til å forberede oss på konserten. Slike prosjekter der man blir satt sammen av andre, kan være en sammensatt opplevelse, men i dette tilfellet var det fantastisk, sier vokalist Åshild Vetrhus.


Bandet har fortsatt samarbeidet i ettertid og skal blant annet reise på turné til Belgia i januar.

– Påvirker det sosiale aspektet ved EØS-ordningen prosjektet?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi møtes som likeverdige parter. Det har ikke vært i tankene våre i det hele tatt. Samarbeidet handler først og fremst om musikk, sier Vetrhus.
 

Relaterte bedrifter:

Norsk kulturråd (Støtteordninger; Offentlige institusjoner)

Tindra (Utøverinstitusjoner\Band)

Trondheim Symfoniorkester (Utøverinstitusjoner\Orkestre)

Relaterte artikler:

04.09.2012 - Liten relevans

03.09.2012 Styrk de regionale fagmiljøene

22.08.2012 Musikk skal videre ut!

20.07.2012 Nei til støtte?

10.05.2012 Flytende grenser

08.05.2012 Risiko, ikke konkurranse

13.12.2012 - Legg ned symfoniorkestre og knutepunktordningen

19.11.2012 Unesco-utredning vektlegger minoritetsgrupper

19.11.2012 Krever vern av norsk folkemusikk

15.11.2012 Lenge leve Kulturrådets skjønn

18.10.2012 Kulturrådet digitaliseres

MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no