Mer improvisasjon og mindre system nå!
Norsk jazzforum viser en stor grad av handlingslammelse når det gjelder opprettelsen av en nasjonal jazzscene i Oslo. Er den byråkratiske tvangstrøya for stram? spør Torbjørn Sunde.
Erling Johansen "korrigerer" meg her i Ballade med å vise til at det eksisterer rundt 10-12 spillesteder for jazz i hovedstaden. Det er sikkert riktig, hvis han inkluderer alle småstedene for trioer/duoer med musikerhonorar på rundt 750 kroner.
Jeg snakker i mitt Jazznytt-innlegg om "en kvartett" (uten DJ), og da blir spillestedene langt færre, og her er poenget: Vi skal ha jazzpubene og jazzkafeene, men norsk jazz fortjener også en anstendig jazzklubb med anstendige honorar (les: Nasjonal Jazzscene).
Først nå - etter seks år - evalueres "Improvisasjon sett i system" og oppjusterer utøversiden. Dette er ikke ett sekund for tidlig!
Likevel viser Norsk Jazzforum (NJF) en stor grad av handlingslammelse når det gjelder opprettelsen av Nasjonal Jazzscene i hovedstaden: alle vet at Oslo kommune per dags dato ikke vil gå inn med midler her, men da må NJF ta konsekvensen av dette og omprioritere midler, men den byråkratiske tvangstrøya er vel for stram?
Men i en tid da stadig flere musikere strømmer til scenen trenger disse først og fremst steder å spille, ikke konsulenter som tilbyr kopimaskiner og billige øverom. Vi kan ikke slå oss til ro med Skøyen og Grefsen stasjon, når behovet egentlig er lik Oslo Sentralstasjon.
Mer improvisasjon - mindre system - nå!
Torbjørn Sunde, jazzmusiker
