Her er regjeringens kulturpolitikk
I det såkalte Sem-dokumentet, som er den nye Samlingsregjeringens felleserklæring, finner man det politiske grunnlaget for samarbeidet mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. Erklæringen ble presentert for pressen mandag 8.oktober, og Ballade bringer her videre kapittel 6, som vedrører kulturpolitikk, Kirken og frivillige organsiasjoner. Her heter det bl.a. at man vil forbedre innkjøpsordningen for fonogrammer, styrke de lovfestede musikk- og kulturskolene og gi de frivillige organisasjonene gode og stabile økonomiske betingelser.
Kapittel 6: Kulturpolitikk, kirken og frivillige organisasjoner
Mangfoldig kulturliv
Kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Samarbeidsregjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for vårt samfunn.
Samarbeidsregjeringen ønsker en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser fram nedenfra.
Nye kunst- og kulturformer må ha de samme mulighetene for støtte som tradisjonelle kulturelle uttrykk. Det er viktig for å sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet, og den offentlige kulturpolitikken skal bidra til dette. Kulturpolitikken må støtte frittstående kulturarbeidere og kunstnere, kulturbedrifter og institusjoner.
Den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Hele spekteret av lokale kulturytringer, innvandrerkultur og andre minoritetskulturer må støttes aktivt. Samarbeidsregjeringen vil verne og holde i hevd våre to norske skriftspråk, og beholde norsk skriftkultur som en bærebjelke i vårt kulturliv.
Samarbeidsregjeringen vil vurdere støtten til kulturformål både gjennom konkrete bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom stimuleringsordninger som f.eks. ulike skatteincentiv.
Samarbeidsregjeringen mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK bør være reklamefri. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud. NRK bør fortsatt ha lisens som sin dominerende inntektskilde, men andre inntektskilder bør vurderes for å møte nye utfordringer.
Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre en bred studie av utfordringene innenfor sammensmeltning av data, telefoni og medieteknologi samt konkurranseforholdet mellom innholdsleverandører og teknologiselskaper. Målet er å legge til rette for langsiktige politiske beslutninger og å stimulere nyskaping og næringsutvikling.
For å sikre mangfold og konkurranse i mediene vil Samarbeidsregjeringen arbeide for størst mulig etableringsfrihet i medienæringen. Overvåkingen av konkurransen i medienæringen overlates til Konkurransetilsynet.
Idretten er en folkebevegelse som aktiviserer mange barn, unge og voksne. Samarbeidsregjeringen vil legge til rette slik at både breddeidretten og toppidretten skal ha gode vilkår.
Samarbeidsregjeringen vil:
- sikre en egen kulturformidlingsordning i skolen, styrke de lovfestede musikk- og kulturskolene og satse på lokale og regionale kulturbygg.
- styrke rettighetsvernet for åndsverk. Spesielt er det viktig med klare retningslinjer for nettbruk og andre nye medier.
- forbedre innkjøpsordningen for fonogrammer og se på ulike muligheter for skattefradrag for næringslivet ved kunstkjøp og sponsing av kulturaktiviteter.
- opprette et kulturminnefond som bygger på et samarbeid mellom privat og offentlig kapital for å styrke arbeidet med bevaring av kulturminner. Vern av historiske minnesmerker er av avgjørende betydning for å forstå norsk kulturarv og historie.
- opprettholde en ordning med direkte statlige overføringer til aviser og publikasjoner som har svak økonomi og konkurransekraft for å bidra til å opprettholde mangfold og bredde i norsk presse.
- støtte samisk kultur gjennom å styrke det samiske forskningsmiljøet ved Universitet i Tromsø og ved Den samiske høyskolen i Kautokeino og støtte samisk kultur, bl.a. utgivelse av litteratur og aviser på samisk språk.
- ha en større satsing på idrettsanlegg som er tilpasset behovet til dagens barn og unge. Tippemidlene bør i større grad kanaliseres til steder med stor underdekning på anlegg.
- videreføre arbeidet med bygging av opera i Bjørvika som et viktig nasjonalt kulturløft.
- forenkle kulturlivets rapporterings- og skjemavelde.
Styrke de frivillige organisasjonene
Frivillige organisasjoner har lange historiske tradisjoner og representerer viktige verdier. For Samarbeidsregjeringen er det viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile økonomiske betingelser.
Lokal- og nærmiljøet er en viktig arena for frivillige organisasjoner. De frivillige organisasjonene er også en viktig sosial møteplass, der samvær og deltakelse har en egenverdi ut over organisasjonenes primære formål. Organisasjonene er viktige for utviklingen av demokrati og deltakelse i samfunnet, så vel som for produksjon av tjenester. Frivillige organisasjoner har en verdi i seg selv og utgjør både et alternativ og et supplement til det offentlige tjenestetilbudet. De frivillige organisasjonene må sikres tilstrekkelige økonomiske ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats, uten at det offentlige legger føringer på deres virksomhet.
Samarbeidsregjeringen vil:
- foreta en opprydning i de offentlige støtteordningene for å sikre "Et enklere frivillighets-Norge". Små lag og foreninger må kunne drive tilnærmet skjemafritt.
- at en større del av offentlige midler til frivillige organisasjoner skal være driftsmidler i stedet for prosjektstøtte, slik at forutsigbarhet og kontinuitet sikres.
- øke fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner til 12.000 kr.
- fremme en melding om spill og lotterier med sikte på en avveining mellom statens inntekter og nye inntektsmuligheter for de frivillige organisasjoner.
- kompensere fullt ut de frivillige organisasjonene for de merkostnader momsreformen påfører dem.
En aktiv og uavhengig kirke
Valg av livssyn er et personlig anliggende, og livssynsfrihet er en viktig demokratisk verdi. Alle borgere må kunne føle at de blir likeverdig behandlet uansett hvilke valg de gjør på dette området. I et samfunn i endring er toleranse og respekt for andres valg og ytringer på tros- og livssynsområdet viktige verdier.
Den norske kirke er en viktig nasjonal institusjon, som gir mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag. Den bidrar med verdier ut over det dagsaktuelle og materielle. Dette gjør Den norske kirke til en viktig aktør i samfunnsdebatten. Dens uavhengighet i åndelige spørsmål må respekteres og reformarbeidet med overføring av større ansvar til kirkelige organer bør fortsette. Når Bakkevig-utvalgets innstilling foreligger i 2002, er det naturlig at hele forholdet mellom kirke og stat tas opp til bred gjennomgang.
Det offentlige må legge til rette for gode arbeidsvilkår for frikirkesamfunnene.
Samarbeidsregjeringen vil ha like rettigheter for all religionsutøvelse innenfor rammen av norsk lov. Alle religioner må få reise sine gudshus, møtes med respekt, gis praktiske muligheter for sin religionsutøvelse og motta økonomisk tilskudd etter gjeldende regler. Dialogen i det offentlige rom mellom ulike religioner og livssyn øker forståelsen og toleransen i samfunnet og forsterker interessen for viktige verdispørsmål.
Samarbeidsregjeringen vil:
- legge fram for Stortinget en egen sak om istandsetting og fremtidig ivaretakelse av våre verneverdige kirkebygninger som en helt sentral del av våre nasjonale kulturarv.
- fremme forslag som sikrer avkastningen av Opplysningsvesenets fond og at fondets grunnkapital inflasjonsjusteres. Regjeringen vil vurdere å legge fram en melding som beskriver status for avhendelse av fondets samlede eiendommer.
- styrke Den norske kirkes dåpsopplæring.
| Av: - Red.
