Roskilde: - Hyggelig, men betyr mest for hjemmemarkedet
Norges største og viktigste konsertarrangør, Rune Lem fra Gunnar Eide, har liten tro på Roskildefestivalen som brekkstang for norske artister med ønske om å tre inn på det skandinaviske eller internasjonale markedet.- Jeg tror nok at festivalen har begrenset betydning for norske artister som ønsker å komme seg inn på et nytt marked. Det er likevel en hyggelig og fin erfaring å ta med seg. Også Per Eirik Johansen er positiv til Roskildefestivalen når Ballade snakker med ham om Roskilde som kanal til det skandinaviske markedet.
- Jeg har tilgode å se konkrete eksempel på at en eller flere opptredener på Rosklide har hatt konkret betydning for norske artister i Europa. Det er likevel klart at det er positivt å få spilt for så masse mennesker, mener Rune Lem hos Gunnar Eide Concerts.
De representantene for norsk musikkbransje som Ballade har vært i kontakt med, er alle skjønt enige om at Roskilde er en morsom festival for band å være med på. Folkene fra platebransjen, bookingbyrå og samordningen av norske konsertarrangører roser også festivalen som et fint sted for musikkpublikum å oppsøke. Meningene er mer delte når det gjelder festivalens betydning når det gjelder å bryte inn på nye markeder. Per Eirik Johansen i fra EMI Recorded Music og konsertarrangør Rune Lem mener at Norge begynner å komme på banen med spennende egne festivaler med en egen profil.
- Det er klart at en slik konsert kan ha betydning som en inntreden til dansk marked. Det viktigste er nok likevel at artister kommer seg ut og får spilt for masse mennesker. Man skal ikke vente seg et pang med en gang. Roskilde er bare en liten del av masse annet som kreves, for den som vil etablere seg på det europeiske markedet. Først og fremst er det gøy for band å få være med på dette, og en viktig erfaring å ta med seg videre i karrieren, tror plateselskapsdirektør Per Eirik Johansen fra EMI Recorded Music.
Norge og norske band gjør seg i økende grad bemerket på den skandinaviske musikkscenen, og når i sterkere grad enn tidligere ut til de svenske og danske markedene. De store festivalene slipper også i økende grad inn norsk musikk. Roskildefestivalen har vist en markert økning i antallet norske artister de siste årene. I år opptrer hele ti norske artister på den danske festivalen som samler skandinavisk og tysk ungdom i månedskiftet juni/juli. Utover etablerte størrelser som Jaga Jazzist, St. Thomas, Satyricon og Sondre Lerche har festivalen gitt plass til årets norske storselger Kaizers Orchestra og det noe uortodokse koret Berlevåg Mannsangforening. Man finner også technopilaren Bjørn Torske, Velvet Underground-flørtende Hello Goodbye og kommende Bergensnavn som Ralph Myers & The Jack Herren Band og Kaptein Kaliber.
Opptreden på Rosklidefestivalen fyller den norske musikkpressen og gir nordmenn stolthet på vegne av egne artister.
- Det er alltid gjevt å være med. Ikke minst høres det eksotisk ut. Roskilde er en av de største festivalene. Samtidig er det lettere å få spille på Roskilde enn på de store festivalene lenger sør i Europa. Dessuten skal man ikke se bort fra Quart, som internasjonalt begynner å få godt rykte. Jeg ser med glede at Quartfestivalens "kred" er stor nedover i Europa, påpeker konsertarrangør Rune Lem.
EMI Recorded Muiscs platedirekrør Per Eirik Johansen er imponert over oppsvinget for norsk musikk, og er glad for å se et stadig økende antall norske artister på den viktige utstillingsarenaen.
- Jeg husker fra gamle dager i Norge da bare årets hotteste band fikk spille på Kalvøya og Roskilde. Nå har vi bedre norske band, og har fått økt vår kvote fra en eller to artister til mange flere. Spesielt gleder det meg at vi har så mange artister der i år, med Sondre Lerche, Satyricon osv. Samtidig skal vi være ærlige Roskilde er slik at når et svensk band står på scenen er det mest svensker blant publikum, og tilsvarende for norske og danske band. Men i og med at så mange skandinaver samles der, er det alltid også en betydelig del svensker og dansker som får høre norsk musikk.
Likevel er det mest norske konsertpublikummere og medier som kaster seg over de norske bandene på Nord-Europas største musikkfestival.
- Festivalen har betydning for hjemmemarkedet her i Norge. Hvor mye man får ut av Roskildefestivalen har sammenheng med oppbackingen man har i forkant, under og etter festivalen. Festivalen er bare en av mange store festivaler for pop/rock. Frankrike alene har tre-fire store festivaler, Tyskland har mange og Belgia har tre-fire - blant andre Pink Pop. Det er altså også mulig å slå seg frem på andre måter for norske artister som vil ut på det europeiske markedet, påpeker Per Eirik Johansen.
Han får støtte fra kollegaen hos Gunnar Eide Concerts.
- Jeg kan ikke komme med mer kvalifisert synsing enn andre, men personlig tror jeg det er begrenset hva norske band kan få ut av en opptreden på Roskilde. Det er en hyggelig og fin erfaring, som man absolutt skal ta med seg. Jeg tror imidlertid ikke festrivalen har noe særlig betydning i forhold til en utenlandslansering, mener Rune Lem og peker heller mot effekten en slik opptreden kan ha på hjemmemarkedet.
- Jeg har tilgode å se noen norske artister "breake" noe nytt marked, men bandene som drar dit bør sørge for å få mest mulig ut av en slik opptreden. Det er veldig hyggelig om man for eksempel kan få oppmerksomhet i Vg og Dagbladet mens man er der, spekulerer han.
De to sentrale aktørene på den norske musikkscenen er samtidig ydmyke og takknemlige for det arbeidet som legges ned av norske konsertarrangører og festivaler.
- I Norge har vi mange genreorienterte festivaler med jazzfestivaler i Molde og på Kongsberg, og blues på Notodden. Dette er viktig. Når det gjelder pop/rock, har vi tre store profilerte festivaler i form av Norwegian Wood, Quart og ikke minst Øyafestivalen. Alle disse er både spennende og kule og tør å satse og profilere seg i en retning. Det er gøy, synes Johansen.
Han ser også for seg en norsk storfestival a la Roskilde.
- Jeg tror at en festival på Roskildes størrelse med 60-70 000 kunne vært i Oslo-regionen. Det er samtidig ikke bare historisk men også genialt å se det nivået Quart har kommet seg opp på de siste årene. Helt klart er det ingen som ville trodd dette for ti år siden, da man bare hadde en dag på Kalvøya med tre-fire store navn. Quart har også vært igjennom en imponerende utvikling fra starten da de hadde noen få utenlandske artister som Boo Radleys og Slowdive. De holder til i Kristansand som ikke akkurat er tettest befolket, og baserer seg i veldig stor grad på tilreisende publikum. Det kunne vært mer naturlig å forestille seg noe slikt i Stavanger eller Bergen.
