Hauger, Kristian
Komponist, orkesterleder, arrangør og pianist, 24.10.1905–18.10.1977, fra Oslo. Fra slutten av 1920-årene til inn på 60-tallet var Kristian Hauger et av de store navn i norsk populærmusikk. Både som komponist og orkesterleder hadde han en fremtredende plass. Han skrev slagere, film-, operette- og scenemusikk og barnekomedier, i tillegg til å ha en sterk posisjon på det hjemlige grammofonplatemarkedet. 1920–25 studerte han klaver med Nils Larsen, 1921–22 teori med G. Lange og 1963–65 instrumentasjon med Svend Schultz i København. Da det ble tatt initiativ til slager- og jazzkonkurranser i Norge i 1927, ble han premiert med «Charleston i Grukkedalen», som straks ble en slager på hjemmebane. Med den ble Hauer'n (som han ble kalt) kjent for et større publikum. Mange av hans rundt 1000 populærmelodier spilles og synges fremdeles. Blant de mest kjente kan nevnes «Blåklokker», «Karl Johan», «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Alle», «Gudskjelovkvelden», «Godnatt», «Den vil jeg nynne for deg» og «Tre yndige små mus». «Godnatt», en bluesmelodi, var hans personlige favoritt. Selv satte han Irving Berlin høyt som komponist. Fritz Austin var hans favoritt som populærarrangør. Blant klassiske komponister med betydning for populærmusikken, hentet han inspirasjon fra Claude Debussy i klanger, Edvard Grieg i rytmer, og George Gershwin i begge deler. Han skrev scenemusikk for Centralteatret og Chat Noir, og filmmusikk til bl.a. En herre med bart, Syndere i sommersol og Bør Børson.
Hauger viste allerede på 1920-tallet interesse for jazz, og var medlem av Le Jazzbandette ca. 1923, Famous Players og Pan Jazzorkester fra 1924. Han ledet Casino Danceband i 1925–28, og var kapellmester på Bristol i 1928–30, der han ble en verdig etterfølger til Jack Harris' orkester. I 1932–38 treffer vi på Kristian Haugers Radiodanseorkester, et studioorkester som ble mye brukt i radio og til plateinnspillinger. 1930-årene ga et stort antall Hauger-innspillinger på grammofon, ofte med storsjarmøren og slagersangeren ►Steinar Jøraandstad som vokalist. «Vi seiler mot lykken» (Odeon) er et eksempel på en vellykket Hauger/Jøraandstad-kombinasjon fra 1930-tallet. I Norge var det nok Haugers orkester som i kvalitet lå nærmest opp til de internasjonale topporkestrene som dominerte platemarkedet på denne tiden, dvs. orkestrene til Billy Cotton, Jay Wibur, Henry Hall, Carroll Gibbons, Harry Roy og Victor Silvester. Med Jøraandstad som vokalist fikk Hauger frem det melodiøse, litt melankolske lydbildet som preget særlig første del av 1930-tallsslagerne fra de nevnte utenlandske orkestrene. Til norske slagerinnspillinger å være, gikk derfor Haugers plater i store opplag. De fleste slagerinnspillingene ble utgitt av Odeon, mens de mer rendyrkede jazzinnspillingene (som nok ikke solgte så godt) kom på Telefunken fra slutten av 1930-årene og under krigen. Av kjente jazzinnspillinger kan nevnes «Sving kun i din ungdoms vår»/«Oh, Ma-Ma», «Josef, Josef!»/«Alexanders Ragtime Band», «Christianiaswing» og «På toppen»/«Karusell». Noen av Kristian Haugers jazzinnspillinger er utgitt i CD-serien Jazz In Norway volum 1, (Herman Records, 2001). En hyllest til Kristian Hauger og hans innsats for norsk populærmusikk kom i 1975, med LP-utgivelsen Når kastanjene blomstrer (Philips), med Kristian Hauger-melodier fremført av kjente norske artister. Kristian Hauger var en sentral person innen musikkorganisasjonene, og med i TONOS styre, representantskap og vurderingsutvalg. I vurderingsutvalget var han med i 1940–73. I 1937 tok han initiativ til opprettelsen av Norsk Slagerkomponistforening (fra 1964 Foreningen Norske Underholdningskomponister), der han var formann til 1972.
