"Restrict" - en Skarsk reise til bakvendtland
24 år gamle Julian Skar er en av de unge komponistene man like godt kan lære navnet til med en gang. I morgen 31. august har hans nye bestillingsvek ”Restrict” urfemføring på Parkteatret i Oslo. I vant Skarsk stil er også dette stykket noe litt utenom det vanlige: Gjennom bruk av kamera og bevegelsessensor skal danser Ingeleiv Berstad påvirke Skars komposisjon igjennom dans, i et installasjonsformat. – Ideen er å bryte ned grensene mellom bilde, bevegelse og lyd, forteller en munter Skar til Ballade: - Vanligvis komponerer man først, så leverer man notene fra seg. Verket går dermed fra tanke til kroppslig handling i fremføringen. Denne gangen kommer på en måte det kroppslige først, det utløser og påvirker komposisjonen.
Av Knut Steen
Julian Skar hører til den nye generasjonen av komponist-stjerneskudd, der også Jan Erik Mikalsen, Jørgen Karlstrøm og Evan Heilevang Gardner og Ørjan Matre bør nevnes. Skar har fått sin utdannelse på Tonheim Folkehøgskole, Griegakademiet, Musikkhøgskolen og Universität der Künste i Berlin.
I begynelsen var verktøyet...
Skar har allerede rukket å bli kjent for sin uortodokse og uhøytidelige komposisjonsstil, som allikevel har sterke røtter innenfor samtidsmusikkfeltet.
Hans siste utskeielse, ”Restrict”, er et bestillingsverk fra NOTAM, som også ga Skar ett av to årlige stipender ”for nyutdannede kandidater med med gode forutsetninger for å uttrykke seg innenfor et elektronisk inntrykk”.
Det er en smilende Skar som møter til intervju, flankert av stykkets danser, 22 år gamle Ingeleiv Berstad. I motsetning til de fleste av sine tidligere medelever ved balletthøgskolen, har Berstad danset på heltid siden hun avsluttet utdannelsen, i ulike samarbeid med blant andre Nils Økland, Mats Eilertsen og Håkon Stene. Men tilbake til ”Restrict” og Skar – hvor kom ideen fra?
- Jeg begynte vel med utstyret, forteller Skar, som innrømmer at han ikke hadde veldig lyst til å skrive et tradisjonelt elektroakustisk stykke.
- Men jeg var veldig opptatt av hvordan man kunne bruke sensorer i en kompositorisk sammenheng. Når det først var snakk om bevegelse virket det ganske selvfølgelig å bruke dans, som er det kuleste i hele verden!
Musikalsk teknologi?
Berstad lot seg raskt smitte av Skars entusiasme – og muligheten til å drive med improviastorisk dans.
- Det var både ideen og Julians voldsomme engasjement. Det var også interessant at komposisjonen skulle være så tett koblet mot dansen, og tematikken: Bevegelse i bilde og lyd. Det er bare et halvt år siden jeg gjorde meg ferdig på skolen, så en slik mulighet til å jobbe med improvisasjon og egenkomposisjon, ga en god magefølelse. Julian var veldig ivrig på det samme, så etter et par prøver hoppet jeg bare i det, forteller Berstad.
Men før de fikk gjort så mye mer, måtte Skar få teknologien til samarbeide.
- Det største problemet var å få teknologien til å bli musikalsk, det var overraskende tidkrevende å lære programmeringsspråket så jeg fikk laget de Max-patchene som skulle til. I det siste har jeg jobbet mye med å få danserens bevegelser i den delen av stykket som er interaktivt, til å trigge samples og sinustoner. Men det er ganske primitive greier, egentlig, kameraet plukker opp hvor Ingeleiv er i bildet...
- Er den patchen ny? kommer det plutselig fra Berstad. Skar svarer bekreftende, før han fortsetter å forklare teknologien:
- Sensoren måler bevegelsene på an X/Y-akse, og fordeler deretter lyd ut i fire høyttalere. Samtidig skjer det ting som danseren ikke har kontroll over, som hun likevel må snappe opp i dansen, der og da.
Schizofren danseopplevelse
Og jada, Berstad kan bekrefte at dette er en krevende jobb.
- Det er ganske slitsomt å være midt i det, i ett øyeblikk føler jeg at jeg kontrollerer musikken med dansen, så oppdager jeg plutselig at det ikke er tilfellet. Det vil nok ende opp med mye improvisasjon, men det er vanskelig å ikke forsøke å manipulere musikken.
For din dans utgjør jo en spontan del av stykket, du er på en måte med på å komponere, samtidig som du skal respondere umiddelbart på det du har bidratt til?
- Riktig. Derfor blir det litt schizofrent, jeg prøver å skape noe i musikken igjennom dans, men så uteblir plutselig responsen fordi Julian har lagt opp programmeringen på den måten. Han kikca mest på en øving da jeg bare ga opp, og gjorde min egen greie, forteller Berstad.
Kunst?
Skar smiler nesten litt infamt. Han bekrefter at disse sanselige og fysiske brytningene er en viktig del av ”Restrict”.
- De fire delene som utgjør ”Restrict” er veldig forskjellige, jeg har forsøkt å fange en slags metaforisk personlighet, finne at den jeg skriver for faktisk er materialet.
Så kan man lure: Skar snakker om å bryte ned grensene mellom bilde, bevegelse og lyd – men hvordan står det til med skillelinjene mellom artig mekanikk med input/output - og kunst?
- Om dette er kunst får andre vurdere, men musikken blir til i det man skaper tosidighet mellom det kompositoriske og det tekniske. Dette er en refleksjon jeg føler er like relevant i forhold til komposisjoner for piano og orkester, men igjennom et så klart fokus på lyd og bevegelse, blir det kanskje tydeligere. Dette er en slags omvendt tankegang: Vanligvis komponerer man først, så leverer man notene fra seg. Verket går dermed fra tanke til kroppslig handling i fremføringen. Denne gangen kommer på en måte det kroppslige først, det utløser og påvirker komposisjonen.
Formelt intuitiv
Men dette betyr ikke at ”Restrict” er en en tekno-improvisatorisk reise, det aller meste av stykket er beinhard komposisjon, uten påvirkning fra danseren, kan Skar fortelle.
- Av 17 minutter er vel 9-10 av dem helt rigid, bombastisk komposisjon. Verket er delt i fire, del en, to og fire er ren komposisjon.
Nå, med kun en dag igjen til urfremføringen er Skar ”litt nervøs”.
- Hele denne prosessen har gått i bølger. Et øyeblikk følte jeg at jeg hadde funnet noe kjempespennede, i det neste lurte jeg på om jeg bare var verdens største dilettant. Men etter hvert tok stykket form – nå er jeg ganske komfortabel. Dette er en veldig formalistisk måte å være intuitiv på – det å først komponere beinhardt og så jobbe intuitivt gir veldig mye energi.
Om Julian Skar:
- Skar har vært elev av pianisten og komponisten Wolfgang Plagge, spilt med nytangobandet Tango Pez i Kongsberg og et støypopband i Bergen, laget elektronika og skrevet viser basert på tekster av Bjørnstjerne Bjørnson. Som pianist har han også gått helt til topps i talentkonkurransen "Jazz i sikte", i improvisasjonsduoen Skar/Westbye.
- Han har videre laget musikk til konseptkunst og komponert for saksofonkvartett og sinfonietta. Blant Skars mer bemerkelsesverdige komposisjoner er et stykke for slagverk der det forutsettes at utøveren har åtte armer.
- Skar jobber for tiden med musikk til teaterstykket ”Past is in front of ego”, som settes opp på Sofiensaele i Berlin i oktober. Skar har tidligere blitt fremført på flere festivaler i Norge, sist på Oslo Kammermusikkfestival med et stykke for Oslo Sinfonietta.
"Restrict" fremføres på Parkteatret i Oslo den 31. august klokken 19:30, under plakaten "Gnissnede elektronikk", som er en presentasjon av elektronisk musikk fra unge komponister og musikere. Kvelden byr også på bidrag fra navn som Rolf-Erik Nystrøm, Ellen Ugelvik, Hai Nguyen Dinh/Next Life, Knut Olaf Sunde, Kjetil Matheussen, Olga Neuwirth og Ayuo Takahashi/Christian Blom. Konserten presenteres av NOTAM.
