Kva skal huset fyllast med?
SEMINAR: - Nå er det viktig å få en diskusjon om hva huset skal fylles med, sa kulturminister Trond Giske, som grungjevnad for Kulturdepartementet sitt operafaglege seminar i Bjørvika i går. Mellom innleiarane var dansar Ingrid Lorentzen som etterlyste større merksemd kring ballettprogrammet. - Når vi flytter inn i det nye huset heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett. For første gang likestilles de to kunstformene, men det virker som ingen som vet det, sa ho på seminaret. Mellom andre innleiiarar var påtroppande Operadirektør Tom Remlov, som lova øyremerka midlar til notidig kunst. - De kunstneriske avgjørelsene blir opp til de kunstneriske lederene. Men det tillegger meg å forestå denne øremerkingen, sa han.
Av Ida Habbestad
Seminaret som vart avslutta 100 timar før den formelle opninga av huset sette fokus på innhaldet i den nye operaen. Kulturminister Trond Giske ynskte velkommen til huset, som han meiner har blitt alt ein kunne drøyma om arkitektonisk.
- Nå er det viktig å få en diskusjon om hva huset skal fylles med, sa han innleiingsvis.
Giske nytta høvet til å imøtegå krikken som har komme etter at Ole Ivars vart invitert til å delta i operaen under opningsdagen.
- Det er flott at utøvere innen andre kunstformer vil stille opp for å hylle det nye huset. En like god idé ville det være å invitere samtidskomponister til å skrive verk til åpningen av det nye opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim, sa kulturministeren.
Giske understreka òg det viktige i å skapa auka merksemd kring forma, og å gjera den aktuell.
- Jeg er enig med FrP i at man skal stille spørsmål ved bruken av 4 milliarder kroner på et hus når bare 5 % av befolkningen har nytte av det. Men jeg har ikke det samme negative synet på folk flest; at de ikke har forutsetninger for å like opera og ballett, sa han.
- Skal vi forsvare bevilgningene, må vi gjøre ballett og opera aktuell. Delvis må vi gjøre gamle ting på nye måter, delvis må vi skape nytt. Ambisjonen for huset bør ikke være mindre enn de arkitektoniske. Men det er de ansatte som skal bidra til å gi huset det innholdet som lever opp til ambisjonen, understreka Giske.
Lovar øyremerking
Ei gledeleg melding var det difor då påtroppande Operadirektør, Tom Remlov, i sitt innlegg kunne lova ei øyremerking til arbeidet med notidig kunst.
- De kunstneriske avgjørelsene blir opp til de kunstneriske lederene. Men det tillegger meg å forestå denne øremerkingen, sa han.
I likhet med tidlegare, lova han òg eit forsterka samarbeid med dei lokale og regionale operaene i landet, som ei gjentaking av løfter han kom med under eit tidlegare seminar i regi av OperaNorge.
Samarbeid viktig
Konstituert leiar i Den Nye Opera, Stein Henrichsen, fortalde om trendar internasjonalt. Det er lite statistikk i operaverda, fortalte han, men peikte på ei auka trend til bygging av hus, samt ei generelt aukande merksemd for forma. Som utgangspunkt for det nye operahuset er samarbeidet med andre institusjonar viktig, sa han, og peikte òg på at gode nye verk ikkje veks fram av seg sjølv.
- Vi har noen gode moderne verk, og de er som regel resultat av at komponistene har fått mulighet til å prøve seg, ikke bare en, men kanskje fem eller seks ganger. Vi ser at det er flere komponister nå som har fått skrive mange verk, sa Henrichsen.
Nyskapande ballett
Innlegget som vart best motteke under seminaret – som beteiknande nok i namnet ikkje omfatta ballettkunsten – kom frå Ingrid Lorentzen i Nasjonalballetten.
- Det har vært en enorm kvalitetsheving for norsk dansekunst de siste årene. Når vi flytter inn i det nye huset, heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett. For første gang likestilles de to kunstformene, men det virker som ingen som vet det, sa ho.
Lorentzen peikte på korleis ho meiner det er absurd å påstå at Den Norske Opera & Ballett sin første eigenproduksjon kjem til hausten. Det er balletten som opnar Scene 2 i slutten av april, med eit heilnorsk program av koreograf Ingun Bjørnsgaard og komponistane Henrik Hellstenius og Rolf Wallin. Dansarane er dessutan husets eigne.
- Dette viser Espen Giljane sin visjon som ballettsjef, sa ho, og kunne ramsa opp fleire eigenproduksjonar frå deira side. Den neste på hovudscena alt i mai, mellom anna med verdspremiere på eit nytt verk av den anerkjende koreografen Jirí Kylián.
- Man holder hemmelig at det er balletten som åpner operaen. Det fratar oss muligheten til å delta i debatten vi har i dag. Jeg vil hundre ganger heller ha den debatten som man opplever på operasiden enn den stillheten som er i dag, sa Lorentzen.
Sytepave eller bidragsytar?
- Jeg synes det er et paradoks at komponistene må spille sytepaver for å få sagt at vi spiller en viktig rolle i det nye operahuset, sa komponist Henrik Hellstenius.
Han fortalte at det til tross for reaksjonære tendensar innan operakunsten også internasjonalt, er skapt ei rekkje gode internasjonalt anerkjende verk som det norske publikummet ikkje har kunna oppleva.
- Det er en utfordring for dette huset å gi det norske folket en mulighet til å speile seg selv og sin egen tid i denne sjangren, sa Hellstenius.
Så langt har høvet vore forsømt, meinte han, og gav døme på ei rekkje samfunnsaktuelle operaer; ”Nixon in China” av John Adams, John Persen sin hittil uframførte opera om sameopprøret i Finnmark og ”Rosa – a horsedrama” av Louis Andriessen som gjekk for fulle hus i Amsterdam.
Hellstenius si største utfodring til den nye operaleiinga var altså at den må våga å tenkja nytt kring operadefinisjonen.
- Det er mange museumsvoktere i operaverdenden. For eksempel har begge operaene jeg har skrevet blitt møtt med spørsmålet – ”jaja, men er det en opera?”. Det skjer ikke når jeg skriver et orkesterverk, og jeg tror det handler om at litt for mange definerer opera gjennom et for sterkt historisk forhold til kunstarten, sa Hellstenius.
