Renée K. Rasmussen, forbundsleder i MFO, mener gjennomsnittsinntekten til norske artister er skremmende lav.
Foto: Nicolaas Kippenbroeck

- Skremmende lavt inntektsnivå

Det er trist at gjennomsnittsinntekten til norske musikere er så lavt som 133 000 kroner, mener artistorganisasjonene MFO og Gramart.

Et av hovedfunnene i avhandlingen ”The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization”, forfattet av siviløkonomistudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI, er at gjennomsnittsinntekten til norske musikere har økt med 66 % fra 88 000 kroner i 1999 til 133 000 kroner i 2009.

Elin Aamodt, daglig leder i artistorganisasjonen Gramart, mener det er positivt at det har vært lønnsvekst de siste ti årene, men mener det er trist at musikere i Norge fremdeles tjener så lite.

- Vinklingen i media i forhold til at artistene tjener så mye penger blir feil dersom man ikke samtidig nevner at den gjennomsnittlig inntekten fremdeles er lav. 133 000 kroner er ikke spesielt mye, sier Aamodt.


Flere vil bli artister
I BI-avhandlingen heter det at antall aktive artister i perioden 1999 – 2009 har økt med 28 %. Aamodt bekrefter tendensen og sier at Gramart opplever en økning i medlemsmassen fra år til år. Årsaken til denne utviklingen er Aamodt usikker på, men hun mener at det ikke er utsikter til god inntjening som gjør at folk blir artister.

- Det er andre grunner til at man velger dette yrket. Forklaringen i antall artister kan være at man ser nye utnyttingsmuligheter. Jeg tror det har mye å gjøre med at man i dag utnytter musikk på flere måter enn før.

Inntektene fra platesalget er synkende, men avhandlingen peker på en økning i vederlag (108 %), støtteordninger fra staten (154 %) og inntekter fra konsertmarkedet (136 %) som kilder til den økte inntekten til artistene. Aamodt vil ikke gå god for disse tallene før hun har gått mer detaljert inn i avhandlingen.

- For eksempel blir det helt vesentlig om den nevnte økningen på 154 % i statlige overføringer er reelle og er midler som tilfaller artisten eller apparatet rundt. Veldig ofte går overføringen til andre ordninger enn det som kommer utøverne til gode, sier Aamodt, som er opptatt av å sikre artistene deres ”rettmessige andel av de nye digitale utnyttelsesformene”.

- Vi positivt på betalingsløsningene til Wimp og Spotify som vi tror vil gir økning i inntekt på sikt. Vår utfordring som artistorganisasjon blir å sørge for artistenes rettmessige andel av inntektene til disse tjenestene, sier Aamodt.


Kan ikke leve av 133 000
Renée K. Rasmussen, forbundsleder i Musikerne Fellesorganisasjon (MFO), vil sjekke tallgrunnlaget i avhandlingen før hun vil gi Ballade en grundigere kommentar, men mener at man ikke kan leve av 133 000 kroner i året.

- Det er et skremmende lavt inntektsnivå. Hvis funnene stemmer er det positivt at inntekten har gått opp, men det er allikevel en skremmende liten inntekt, er alt Rasmussen kan si til Ballade om BI-avhandlingen i dag.

Del artikkelen på:
                    |     Mer
Renée K. Rasmussen, forbundsleder i MFO, mener gjennomsnittsinntekten til norske artister er skremmende lav.

Legg til ny kommentar

3 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
SOM FORTJENT?
Skrevet 21.09.2010 20:45 av Kai Lofthus

Jeg fristes ofte til å tenke at artistene har det som de ønsker og velger ut fra det engasjementet de har eller ikke har i forhold til administrative, økonomiske og kommersielle dilemmaer.

Mange artister "gjør ikke dette for pengenes skyld" og da preger det også forutsetningene for resten av artistkollegiet. Flere artister jeg har møtt er også så bunnløst kritiske og redde for alt som lukter av bransje og muligheter til å faktisk tjene penger. De vil heller ha 100% av veldig lite, istedetfor f.eks. 50% av veldig mye.

Se også på tilbud om å spille konserter for "minimalt honorar" eller "fordi det er promotion". Artister som aksepterer betingelser tilsvarende asiatisk minimumslønn for barnearbeidere gjør det vanskelig for de neste artistene å få bedre betalt.

Samtidig støvsuger a-ha, Kent og andre store band konsertmarkedet fordi de har en sterkere forhandlingsposisjon.

Når små og mellomstore artister - mer eller mindre ufrivillig - forblir i en underdanig martyrrolle sier det seg selv at det kompliserer kreative løsninger. Spesielt innen tredjepartslisensiering er det et så stort utappet potensiale i bransjen. Det er et avtalepunkt som i mange tilfeller er 'sovende', fordi man sjelden kommer så langt som å tenke så kreativt.

Dessuten er det alltid et kritisk behov for et integrert samarbeid mellom artist, management, booking, musikkforlag og utgiveren.

Med andre ord: vi må ha bedre teamorganisering, med tilbakelagt voksenopplæring om bransjen og avklarte forventninger til hverandre, og gjerne også en 'best practice' i forhold til hvordan vi forholder oss til underbetaling.

Svar på kommentar

 
 
FOR MANGE MUSIKERE?
Skrevet 22.09.2010 14:13 av Svein Fjøsberg

Et raskt blikk inn i korridorene og litt tjuvlytting utenfor øverommene på landets distriktskonservatorier (og i Oslo for den saks skyld) kan få en til å tenke at det muligens er for mange musikere i Norge? Men til syvende og sist er det bra at så mange ønsker å fylle livet sitt med musikk, en viktig motsats til åndsdøden som herjer for tiden. Men mange skulle kanskje tenke at de ikke nødvendigvis skal leve av det?

Svar på kommentar

 
 
ANGRENDE MUSIKER
Skrevet 23.09.2010 11:55 av yrkesmusiker

Jeg er egentlig imot anonyme innlegg, men gjør et unntak for meg selv denne gangen. Jeg er en av de som angrer på yrkesvalget, mest utifra praktiske hensyn. Og jeg er faktisk en med fast musikerjobb. Problemet er den manglende fleksibiliteten. Jeg bor et sted jeg ikke ønsker å bo og kan ikke flytte til hjemstedet dit jeg egentlig ønsker meg sammen med min lille familie. Vurderer å legge opp som musiker for at ungene skal vokse opp på en annen plass og nærmere slekt og besteforeldre.

Musikeryrket er dårlig betalt og ufleksibelt og når man etterhvert kanskje mister ganske så mye av gnisten sitter man ikke igjen med så mye. Jeg angrer på yrkesvalget, og vil veldig nødig geleide mine egne barn inn på en estetisk karriere. Ha det heller som en brennende hobby.

Og ja, det er nok i overkant mange musikkstudenter. Mange har nok gjort som meg: uten å tenke så mye over det søker man seg til musikklinja. Deretter prøvespiller man på NMH e.l. og kommer inn. Når studiene er over sitter mange med skjegget i postkassa og et stort studielån. Og jeg tror ikke så mange underveis har tenkt på lønn, arbeidstider, mangel på fleksibilitet, mulige nye prioriteringer senere i livet (les: barn).

Jeg tror veien å gå er en ærlig rådgiving allerede på ungdomsskolen og ikke minst på musikklinjene. Jeg tror mange vil være tjent med å luke ut endel musikkstudenter og satse hardere på de virkelig flinke.

Jeg sier dette i beste mening, og med all respekt for de mange freelancere som brenner og ånder for yrket sitt, med trange økonomiske kår.

Svar på kommentar


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no