Stort potensiale
INNLEGG: Vi tror omleggingen av Rikskonsertene vil sikre en ytterligere profesjonalisering av musikkbransjen, skriver Line Endresen, daglig leder i Norsk Rockforbund.
Når omdiskuterte omorganiseringer skjer i kulturlivet er det en enkel løsning å uttrykke sjokk og vantro, deretter se i hvilken retning man kan peke for å legge skyld på noen eller noe. Jazzmusiker Live Maria Roggen uttrykker på Ballade 13.05.11 sin uenighet til omleggingen av Rikskonsertenes (RK) offentlige konserter. Dette er vel og bra, men å peke på musikkorganisasjoner for å legge skyld blir nesten for dumt. '
Les Roggens innlegg: Samstemt! mot bånn
Positivt med gjennomgang
La meg først presisere; Norsk Rockforbund er en nasjonal interesseorganisasjon for konsertarrangører og teller pr 31.12.10 243 medlemsorganisasjoner (festivaler, klubber og spillesteder). Norsk Rockforbunds visjon er gode konsertopplevelser til alle! og vi jobber til daglig for at landets konsertarrangører skal ha gode rammebetingelser slik at de skal kunne arrangere gode konserter i hele landet, hele året.
Norsk Rockforbund synes det er positivt at departementet har foretatt en gjennomgang av RK, med målsetning om å se på ressursbruken og om midlene kan komme enda bedre til nytte. Det er viktig for hele kulturfeltet at man stadig ser på om det er ting som kan gjøres annerledes for å få mer kultur ut av hver krone.
Se an effekten først
Kulturdepartementet uttrykker tydelig at målsetningen med omleggingen er nettopp å få flere konserter enda bredere ut i landet. Målet om en effektivisering av midlene, samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av den kulturelle aktiviteten, er noe vi bør se effekten av før vi velger å rasle med sablene og henge oss på dommedagsprofetikappløpet.
Omleggingen legger et betydelig press på kulturhusene. De blir tvunget til i større grad å jobbe med egen programmering. De må bygge en bookingkompetanse og ta et aktivt standpunkt til egen profil. Vi tror dette på sikt vil være en bærekraftig løsning som vil sikre en ytterligere profesjonalisering av musikkbransjen, og ikke minst kunne bidra til at kulturhusene finner sin plass og skaper tilhørighet til eget publikum.
Dette vil ikke skje over natten, men den langsiktige effekten mener vi har et større potensiale enn de eventuelle kortsiktige voksesmertene enkelte vil oppleve. Det å benytte seg av kompetanse fra eksterne kulturaktører i nærmiljøet, som festivaler og lokale konsertarrangører er i våre øyne en vinn-vinn situasjon. Der dette miljøet ikke allerede finnes, vil det å bygge intern kompetanse være en svært fornuftig investering.
Hvem styrer de politiske prosessene?
For å oppklare. Samstemt! er et politisk samarbeid mellom 6 organisasjoner der vi enes om felles politiske kampsaker i forbindelse med Statsbudsjettene.
Det blir feil å peke på musikkorganisasjonene som utgjør Samstemt! i et forsøk på å fordele skyld. Situasjonen er nok (dessverre) ikke slik at norsk kulturpolitikk styres av denne gjengen. Da tror jeg man undervurderer Kulturministeren og overdriver Samstemt!s makt.
For å danne seg et helhetsbilde er det kanskje lurt å gjennomgå historikken og dokumentene som vi mener har dannet grunnlag for Departementets beslutning om å legge om RKs offentlige konserter.
Bakgrunn og dokumenter
I forbindelse med Rikskonsertene bør man i alle fall se tilbake tre år. Prosessen er godt oppsummert i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 13.05.11:
En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefalt av Løken-utvalget i 2008, og senere i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk. I meldingen ble det også varslet at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt deler av midlene Rikskonsertene disponerer til offentlig konsertvirksomhet bør inngå i ordninger under Norsk kulturråd.
Direktoratet for forvaltning og IKT leverte på oppdrag fra daværende Kultur- og kirkedepartementet i 2009 rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene. Rapporten og den påfølgende høringsrunden avdekket et behov for avklaring av Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter. En slik gjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten 2010 og våren 2011 i dialog med Rikskonsertene, Norsk kulturråd og andre sentrale aktører.
* Samstemts innspill til vurdering av Rikskonsertenes framtidige oppgaver, etter spørsmål fra KUD om de omdisponerte midlene skal brukes til å øke musikerstøtten, arrangørstøtten eller skolekonsertene, kan leses her.
* Les Norsk Rockforbunds (og andre organisasjoners) høringssvar.
* Mer om hva Norsk Rockforbund mener:
Samstemt!s innspill til statsbudsjettet for 2012:
| HVA | SUM 2012 |
| Innkjøpsordning/ publiseringsstøtte | 22 mill |
| Støtte til arrangører | 22 mill |
| Musikerstøtte | 22 mill |
| Komp- kompetansehevende midler | 4 mill |
Siste kommentarer:
1 lokal kommentar til denne artikkelen
MINDRE TIL FLERE ?
Skrevet 19.05.2011 15:23 av Bjørn Willadsen
Det store grepet her er at man legger ned en "innkjøpsavdeling" hos Rikskonsertene som har valgt ut og sendt noen få artister av høy kvalitet på lengre turnèer (tilsammen ca 300 konserter per år). Innsparingen er trolig 16 mill.kr. Disse midlene flyttes over til Norsk Kulturråd og blir dermed mulig å søke på for alle og enhver i det ganske land. Altså en åpning for geografisk spredning av midler til store og små aktører.
Kulturhusene kan tilpasse seg dette ved å sende søknader hver for seg eller koordinere seg i felles søknader om lengre turneer med en artist om det er ønskelig. Dette krever noe administrasjon selvsagt. Det kunstneriske skjønn og beslutning om tilskudd vil ligge hos Norsk Kulturråds utvalg for musikk og da blir det helt avgjørende hvilke kriterier Kulturrådet forholder seg til. Blir disse forskjellig fra i dag ? Blir de forskjellig fra kriteriene i Rikskonsertenes innkjøpsavdeling ?
Konsekvensene av en omlegging kan like gjerne bli mer midler til de smale sjangrene som til de brede. Uansett tror jeg den største effekten er mindre midler til de få - og mer til de mange, hvilket er lett å forstå i et politisk perspektiv. Men, som kanskje har den uheldige effekt at det blir vanskeligere å realisere konserter med relativt kostbare kvalitetsartister på steder med lite publikum.
Den største taperen er ikke kulturhusene- men det publikum som bor på små steder. Musiker-sektoren blir tilført mer midler. Og, som i tippenøkkelsaken har Kulturministerens gode intensjoner og lovnader om MER midler til kultur blitt mistolket av bransjefolk som MINDRE. Dette er åpenbart et pedagogisk problem.
Lovnadene bør innfries i Statsbudsjettet 2012 som legges fram i oktober.