Kompetanseløse organisasjoner
De rytmiske kompetansenettverkene er "en tragedie". Ingenting av betydning har kommet ut av det, sier Erling Aksdal.
De rytmiske kompetansenettverkene har vært grundig diskutert den senere tiden. Det begynte med et innlegg fra Eldbjørg Raknes, hvor hun omtalte Midtnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk (MINK) som "den TREDJE organisasjonen med tilsynelatande ca samme formål som MidtNorskJazzsenter og Tempo (tidl. rockforum): dei skal betjene det ”rytmiske feltet” i Midtnorge. Med kontor og dagleg leiar. Og styre." Flere av medlemmene i det vestnorske nettverket, VRAK, er skeptiske til nettverkets nytteverdi, og det er også delte meninger om MINK blant medlemmene der.
- Grunnleggende feilslått
I dag publiserer Ballade et leserinnlegg fra Erling Aksdal med den lite tvetydelige tittelen "Vrak VRAK og skyt MINK".
- De rytmiske kompetansenettverkene er grunnleggende feilslått, sier Aksdal.
Han sitter i styrene til både Midtnorsk Jazzsenter og Molde Jazzfestival, to av organisasjonene som er med i MINK, Midtnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Han var også i styret til Norsk Jazzforum da Samstemt! ble opprettet og grunnlaget for de rytmiske kompetansenettverkene ble lagt.
- Pengene går til inkompetanseforvaltning. Det er en tragedie. MINK har fått til sammen ca. 2,5 millioner de siste to årene. Ingenting av betydning har kommet ut av det. Det ligger ingen ”kompetansemerverdi” i nettverket utover den kompetansen som ligger i hver enkelt organisasjon. Man trenger ikke millioner for å samarbeide. Samarbeid burde være en selvfølge og vil alltid være verdifullt.
Les også: Kulturministeren vil vurdere endringer i nettverkene
Begrepet er feil
I sitt innlegg i dag skriver han at kompetansenettverkene «trengs ikke. Legg dem ned og slus ressursene inn i den reelle kompetansen, som er musikerne!».
Etter Aksdals oppfatning er det bruken av begreper som «rytmisk musikk» som har ført galt av sted.
- Se også på et annet begrep som er veldig i vinden for tiden, «kulturnæring». Alt som handler om kultur og næring fremstår som uforankret i kulturen selv. Det er derfor det ikke kommer til å funke. Begrep som dette og «rytmisk musikk» kan godt ha sin misjon, men med en gang man begynner å konstruere organisasjoner rundt det, og skape ordninger og politikk, da blir det farlig.
Aksdal mener at flere av tiltakene med bakgrunn i Samstemt!, Stortingsmelding 21 og Løkenutvalget «ikke burde eksistere».
- Flere av disse tiltakene har da også raskt blitt endret på, som arrangørordningen og musikerordningen. En så at sjangerinndelingen ikke fungerte. Men likevel fortsetter den i disse kompetansenettverkene.
Basere mer på musikerne
MINK arrangerte nylig et møte om kompetanseoverføring - hvordan kunnskap i det rytmiske feltet kan overføres fra en etablert generasjon til en yngre.
- Det er en veldig fin tanke. Men det som ble tydelig, er at de som jobber med musikk som skal selge mye, mener at næringskompetansen bør ligge i systemet rundt artisten, ikke hos artisten selv. I de smalere sjangerne er det ikke ressurser til slike system, og musikerne må derfor selv inneha kompetansen. Det er et eksempel på at det ikke er begrepet «rytmisk musikk» eller sjangere som er fellesnevneren, det er virksomhetsarten. Det blir veldig utydelig hva den kompetansen som skal ligge i et «rytmisk kompetansenettverk», kompetansen som skal gjelde alle - vel å merke unntatt ”klassisk”! - egentlig er.
Aksdal ønsker å heller basere mer på musikerne.
- Det er der den reelle kompetansen ligger, og det man må bygge ut fra. Vi kan ikke statsfinansiere opprettelsen av kompetanseløse organisasjoner, og så håpe at de skal bygge seg opp. Det skjer neppe, i hvert fall ikke slik at de blir sektoromfattende og -representative. Vi må bygge «en kulturnæring» ut fra entusiasmen, drivet og skaperkraften som springer ut fra det kunstneriske. Da får vi merverdi.
